Norske lakseelver trekker seg fra arbeidsgruppe
Med utgangspunkt i "Visjon nullflukt" har den politiske ledelse bedt Fiskeridirektoratet om å opprette en arbeidsgruppe som skal komme fram til hvordan man skal måle hvordan villaks påvirkes av rømt oppdrettsfisk.
Vi synes det er påfallende at det til stadighet opprettes arbeidsgrupper som skal vurdere ulike sider ved lakserømming uten at det fører til at det gjennomføres tiltak. Vi har sittet i ulike arbeidsgrupper nå i 10 år uten at noe har skjedd. Vi er overbevist om at disse arbeidsgruppene kun er ment som "brannslokningstiltak" for å holde oppunionen i nede. Dette har vi sett oss grundig lei på og vil nå ta skjeen i en annen hånd. På møtet i arbeidsgruppa nå på onsdag den 23. august på Værnes tilkjennega vi at vi trakk oss fra arbeidsgruppen. Det gjorde vi for å markere vår frustrasjon over fiskerimyndighetenes unnfallenhet i denne svært alvorlige saken. Vi står tross alt foran ikke mindre enn en katastrofe for villaksen.
Vi vet at:
- det årlige rømmer mer oppdrettslaks enn det årlige innsiget av villaks fra beiteområdene i Atlanterhavet som er i størrelsesorden 500 000 - 1 mill individer.
- oppdrettsfisken bidrar til genetisk forurensning av lakseelvene
- dersom mengden oppdrettslaks som årlig rømmer fra oppdrettsanleggene holder seg på samme nivå som i dag, vil de opprinnelige laksestammene i Norge være utslettet i år 2050
- oppdrettsnæringen bidrar til oppformering av lakselus som også fører til at store mengder vill laks og sjøørret dør
Myndighetene har varslet stenge i flere viktige laksevassdrag for fiske* fra 2007 som mottiltak mot rømt oppdrettsfisk. Resultat blir at lokalsamfunn som i stor grad er bygd opp omkring laksefiske, nærmest vil bli lagt øde. Dette er å rette baker for smed! Det riktige er selvfølgelig at forurenser som i denne sammenheng er oppdretterne, må stanse de miljøskadelige utslippene.
Bakgrunnen for opprettelsen av denne arbeidsgruppa er myndighetenes "Visjon nullflukt". Da er en opplagt svikt i resonnementet når arbeidsgruppas mandat er å finne metoder for å måle negative effekter av rømming. Når det måles negative effekter på villfisk, er uopprettelige skade alt skjedd! I stedet for at denne arbeidsgruppa skal bruke mye tid på å finne indikatorer for rømt oppdrettsfisk innvirkning på villfisk, må fokuset i stedet være på gjennomføring av umiddelbare tiltak mot rømming.
Oppdrettsvirksomhet i dagens størrelsesorden uten at fisk rømmer, er en umulighet. Første og viktigste tiltak må være at all oppdrettsfisk steriliseres. Videre må det innføreres individmerking av all oppdrettslaks slik at rømt fisk kan spores tilbake til anlegget den har rømt fra. Det må settes i gang utvikling av nye produksjonssystemer som er rømmingssikre. Inntil oppdrettsnæringen får kontroll på rømmingene, må vi ha oppdrettsfrie kystområder utenfor de viktigste laksevassdragene (nasjonale laksefjorder).
Vi vet med andre ord hva som skal til for å rydde opp i miljøsyndene. Næringen selv viser imidlertid ingen reell vilje til å ta tak i miljøproblemet rømming. Nå må myndighetene ta mot til seg og pålegge tiltak!
En arbeidsgruppen som ikke tar opp disse virkelige problemstillingene, ser vi ingen hensikt med å delta i.
* F. eks. Namsen og Nidelva |