Regulering av laksefiske 2008 - 2012

Reguleringene av laksefiske for en ny 5 - års periode starter høsten 2007 med at fylkesmennene kaller inn til fagrådsmøter for å få innspill på reguleringene av laksefiske i sjø og elv. Fiskeforskriftene blir vedtatt i løpet av vinteren 2008. Nedenfor følger føringer fra St.prp.nr. 32 (villaksproppen) knyttet til reguleringene i laksefisket fra og med 2008.

Redusert fiske på blandede bestander
Reguleringene i laksefisket skal baseres på de vitenskapelige rådene fra det internasjonale havforskningsrådet ICES og på moderne forvaltningsprinsipper, herunder den føre-var-tilnærmingen som er utviklet for disse fiskeriene i NASCO. Disse rådene innebærer i første rekke at laksefisket bør baseres på de bestandene som utnytter produksjonskapasiteten sin fullt ut, og at fiske på øvrige bestander bør begrenses i størst mulig grad. Dette kan bare oppnås ved å redusere fisket på blandede bestander. Sjølaksefisket må derfor reduseres og sannsynligvis også fases ut i enkelte områder. I tillegg vil det være nødvendig å senke beskatningstrykket eller innføre fiskeforbud i deler av vassdrag med klart atskilte bestander med ulik status. En slik omstilling i laksefisket vil bli krevende for de berørte aktørene, først og fremst fordi fangstene i sjø må reduseres mer enn fangstene i elvene. I regioner der effektene av å redusere fangstene i sjø og elv vil være av tilnærmet lik betyd ning for de aktuelle bestandene, må de samlede konsekvensene for de berørte lokalsamfunnene tillegges særlig vekt ved byrdefordelingen.

Reguleringer relatert til gytebestandsmål
Gytebestandsmål er introdusert i fiskereguleringene gjennom NASCOs arbeid med føre-var-tilnærming i lakseforvaltningen. Oppnåelse av gytebestandsmål må legges til grunn for reguleringene i laksefisket i årene fremover. I praksis kan dette innebære at det legges opp til en moderat reduksjon av det generelle beskatningstrykket i både sjø- og elvefisket. I enkelte vassdrag og sjøområder kan det i tillegg bli nødvendig med betydelige innskrenkninger i fisket, og i ytterste fall fiskeforbud, inntil gytebestandsmålene nås. Reguleringer relatert til innslag av rømt fisk Innslag av rømt fisk kan gjøre det nødvendig å styrke laksebestandene ut over det gytebestandsmålet skulle tilsi. Dette må legges til grunn for reguleringene og kan i praksis innebære reduksjon i beskatningstrykket i både sjø- og elvefisket. I enkelte vassdrag og sjøområder kan det bli nødvendig med betydelige innskrenkninger i fisket og i ytterste fall fiskeforbud.

Reguleringer basert på kvoter
I NOU 1999: 9 foreslo Villaksutvalget at reguleringene i laksefisket skulle baseres på kvoter. Forslaget er senere utredet av en arbeidsgruppe som konkluderte med at det ikke ville være hensiktsmessig å innføre et landsomfattende kvotebasert reguleringsregime. Begrunnelsen var at en kvoteordning vil være svært ressurskrevende både for forvaltnings-myndighetene, brukerne og for rettighetshaverne.

Utvalget mente videre at et kvotebasert reguleringssystem i overskuelig fremtid vanskelig kan bli vesentlig mer presist enn dagens system. Departementet er enig i at det i dag ikke er grunnlag for omlegging til kvotebasert forvaltning, men vil likevel presisere at bruk av sesong eller døgnkvoter kan være et alternativ i vassdrag der det er behov for en betydelig reduksjon i beskatningen. Dette virkemiddelet vil bli nærmere vurdert i forbindelse med de nye reguleringene.

Fang og slipp
Fiske basert på fang og slipp er ikke benyttet som reguleringsform i Norge og er i dag begrenset til lokale fiskeregler eller gjøres på frivillig og individuelt grunnlag. De kommende innstrammingene i laksefisket vil trolig aktualisere denne fiskemetoden som et alternativ til andre reguleringer for styrking av gytebestander. Grunnen er at de samfunnsmessige konsekvensene av et slikt fiske kan bli betydelig mindre enn ved alternative restriksjoner, mens de bestandsmessige effektene kan være tilnærmet like gode. Dødeligheten ved fang og slipp kan imidlertid variere mye med faktorer som fiskemetode, vanntemperatur og tidspunkt på sesongen, og kan i verste fall være høy. Metoden stiller derfor store krav både til fiskeutøvelsen og til behandlingen av fanget fisk. Det har hittil vært en klar politikk at fang og slipp ikke skal brukes i offentlige reguleringer som et alternativ til innskrenking av fiske eller fiskeforbud.

Metoden er ikke omtalt som reguleringsform i lakseloven, og Mattilsynet anser at reguleringer basert på fang og slipp er problematisk i forhold til dyrevernloven. Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet vil derfor vurdere de kryssende hensynene som kan oppstå ved eventuell bruk av fang og slipp som reguleringstiltak.

Fiske med krokgarn
Fiske med krokgarn ble stanset i løpet av perioden 1997-2002 på strekningen svenskegrensen t.o.m. Troms. Bakgrunnen var at dette fisket beskatter mer selektivt, særlig på mellomlaks (hovedsakelig hunnfisk) og fører til mer garnskader og påfølgende dødelighet, enn fiske med kilenot. I Finnmark er det fremdeles tillatt å fiske med krokgarn. Grunnen er at det generelt har vært en bedre situasjon for bestandene i Finnmark enn i resten av landet, og at det har blitt hevdet at klimatiske forhold gjør det vanskelig å fiske med kilenot. I 2005 var det i alt 146 kilenotenheter i Finnmark, og disse fanget til sammen 29 tonn laks. Antall krokgarn var 806 med en samlet fangst på 132 tonn. Departementet mener at krokgarnfisket bør fases ut også i Finnmark. I den forbindelse vil det bli lagt opp til en overgangsperiode som vil gi de berørte fiskerne tilstrekkelig tid til å gå over til fiske med kilenøter.

Regulering av fisket i nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
I St.prp. nr. 79 (2001-2002) ble det lagt til grunn at fiskereguleringene i nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal følge de samme prinsippene som i vassdrag og sjøområder for øvrig. Samtidig ble det presisert at reguleringene i disse områdene skal bygge på et best mulig kunnskapsgrunnlag. Denne praksisen skal videreføres. Det må likevel påregnes strengere reguleringer for fiske som berører truede, sårbare eller reduserte laksebestander som inngår i ordningen.