Det er fortsatt behov for omfattende kalking i Norge.

De siste 10 årene er nedfallet av sur nedbør kraftig redusert, men overskridelse av naturens tålegrense er fortsatt et stort problem i mange vassdrag og tiltak er derfor nødvendig. Myndighetene reduserte kalkingsbevilgningen inneværende år med begrunnelse i nedfallsreduksjonene. Man har imidlertid svært liten kunnskap om det reelle behovet for kalk i de ulike lokalitetene. Dette førte til at miljømyndighetene mer eller mindre tilfeldig foreslo å kutte ut kalkingen flere laksevassdrag med resultat at laksen med stor sannsynlighet ville dø ut. Det er viktig at myndighetene dokumenterer redusert i behov for kalking før kalking kan avsluttes.

Siden 1997 er bevilgningen til kalking mer enn halvert hvis man korrigerer for prisstigningen. For 2006 bevilget politikerne 70 millioner selv om kalkingsplanen beskriver et minimumsbehov på 91 millioner. Dette førte til at det ble varslet stans i kalkingen i Vosso, Suldalslågen, Jørpelandsvassdraget, Kvina og Arendalsvassdraget, selvfølgelig med store protester fra Norges jeger- og fiskeforbund, Norske lakseelver og de berørte kommunene. Dette massive presset førte til at Miljøverndepartementet bestemte at kalkingen i alle laksevassdrag likevel skal fortsette selv om det ikke er penger nok på budsjettet. Vi får tro at det kommer tilleggsbevilgninger i revidert nasjonalbudsjett. Reduksjoner i kalkingsbevilgninger har vist seg å være en årviss forseelse og det er grunn til å tro at dette fenomenet vil vare ved.

For å beskrive den sure nedbørens negative effekt på naturen, har man fram til nå nyttet det såkalte tålegrensebegrepet som er direkte relatert til det aktuelle syrenedfallet. Overvåking av sur nedbør viser at naturens tålegrense ikke lenger er overskredet i mange områder. Det er kanskje dette politikerne har bitt seg merke i før årets budsjettframlegg. Hvordan vannkvaliteten utvikler seg påvirkes imidlertid sterkt av en betydelig tidsforsinkelse som skyldes at jordsmonnet er preget av langvarig forsuring. Det vil derfor ta mange år før vannkvaliteten igjen er på et nivå hvor biologisk mangfold sikres og bærekraftige bestander av fisk er reetablert. Man kan ikke nytte nedfallsmengde direkte som mål for status i naturen. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har nylig utarbeidet modeller som tar hensyn til dette, den såkalte ANC-indeksen. ANC er "syrenøytraliserende kapasitet", og beregnes på grunnlag av den kjemiske stoffsammensetningen i vannet (Ca+Mg+Na+K-SO4-NO3-Cl). Det er en svært god sammenheng mellom ANC og fiskestatus, bedre enn om man bruker pH eller aluminium som grunnlag. Ved å beregne ANC-indeksen for et vann eller vassdrag, har man et rimelig godt grunnlag for å vurdere om kalking kan opphøre.

Dette problematiseres imidlertid noe ved oppdagelsen av klimaets påvirkning fiskebestander. Et samarbeidsprosjekt mellom NIVA og NILU viser at vassdrag på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Trøndelag kan ha markerte episoder med surt vann og giftig aluminium ved kraftig uvær. Dette skyldes at høyt innhold av sjøsalter i nedbøren fører til utveksling av ioner med berggrunn og løsmasser i vassdragenes nedbørfelt. Selv om vannkvaliteten som måles jamt over er god nok for fisken, vil en uværsepisode lett kunne slå ut hele bestander. Det er derfor viktig at man også tar høyde for uværseffekten før kalking av en lokalitet opphører. Man må derfor legge inn en "sikkerhetsmargin" som tar hyde for ekstrem værforhold når kalkingsbehovet vurderes.

Myndighetene må dokumentere at det er et redusert i behov for kalking før kalking kan avsluttes, gjerne ved bruk av ANC-metoden. Det må også legges inn en nødvendig sikkerhetsmargin som tar høyde for sjøsaltpåvirkning ved ekstreme værforhold . Det kan godt være at en slik gjennomgang kan vise redusert behov for kalking og penger spart for den norske stat. Inntill denne dokumentasjonene foreligger, må myndighetene imidlertid følge den vedtatte og faglig begrunnede planen for kalking av vassdrag i Norge i perioden 2004 - 2010 .

Atle Hindar i NIVA mener at myndighetenes reduksjon i kalkingsbevilgningene ikke kan begrunnes faglig. Han har vært med på utvikle en metodikk som enkelt kan dokumenter kalkingsbehovet i vann og vassdrag.