Bjørnøy svikter villaksen

Av Frode Solbakken, leder Røssåga Elveierlag

Helen Bjørnøy og regjeringen svikter sitt moralske og reelle ansvar for å berge de norske villaksstammene mot trusselen fra lakseparasitten gyrodactylus salaris(gyro). Parasitten dreper ved å angripe lakseungene og spise av skinnet på dem. I elver hvor laksestammen er infisert av gyro, omkommer praktisk talt alle lakseungene. Dette har medført økonomiske tap for distriktsnorge i milliardklassen. Parasitten ble importert og spredt i norsk natur med offentlig godkjenning på 1970-tallet. Da kraftsosialistene skulle bygge landet med vannkraft, var det vanlig å kompensere for raseringen av laksestammene i regulerte elver ved å pålegge regulantene å sette ut laksesmolt. Etter hvert som flere og flere elver ble bygget ut, ble det mangel på smolt. Løsningen var å importere smolt fra Sverige og sette ut i norske elver. Med på lasset fulgte gyrodactylus salaris . Ikke nok med at den importerte svenskelaksen betydde genetisk forurensning av norske villaksstammer, men parasitten som fulgte med sørget for å desimere de berørte laksestammene totalt. Fra de regulerte vassdragene spredte parasitten seg raskt til nærliggende uberørte vassdrag, og dermed var katastrofen et faktum.

Mens staten hvert eneste år siden har håvet inn milliarder av kroner i inntekter fra norsk vannkraft, har det blitt bevilget småpenger til tiltak mot gyro-katastrofen. Hver gang det har blitt bevilget noen få millioner har dette blitt framstilt som en "miljøseier" fra den enhver tid sittende miljøvernminister.  For å gjøre dette bisarre skuespillet enda verre, har forvaltningen helt til i det siste tviholdt på å bruke rotenon som bekjempningsmiddel mot gyro. Rotenonet blir sluppet ut i de infiserte elvene med det resultat at all fisken dør. Meningen er at etter "behandlingen" er sluttført skal det slippes ut friske laksunger i vassdragene som dermed vil danne grunnlaget for en reetablering av laksestammen. Problemet er at denne behandlingsformen har vist seg å være befengt med vesentlige svakheter. På nytt og på nytt opplever vi at parasitten kommer tilbake i rotenon-behandlede elver.

Offentlige myndigheter har vært ekstremt trege og motvillige til å bevilge midler til forskning på alternative metoder som ikke dreper laksen, men bare parasitten. På tross av dette foreligger det nå en alternativ metode med bruk av surt aluminiumssulfat. Denne metoden sikrer at vi kan fortsette kampen mot gyrodactylus salaris uten at laksestammene kommer i fare grunnet selve behandlingen. Problemet er at denne vellykkede tilnærmingen til problemet koster mere enn den gamle, mislykkede, tilnærmingen. En behandling av Vefsna-vassdraget alene vil koste mellom 70-100 millioner kroner. Da holder det ikke at Statsråd Bjørnøy kommer med 31 millioner til gyro-tiltak nasjonalt i statsbudsjettet. Bjørnøy sier i sin pressemelding etter publiseringen av regjerings forslag til statsbudsjett at dette vil være nok til å komme i gang med kjemisk behandling av Vefsna i 2007. Er det noen som har feilinformert Statsråden, eller uttaler hun seg mot bedre vitende? Uansett står hun trygt plassert  i en lang tradisjon for norske miljøvernministre: Å gjøre for lite for sent framstilles som nok en seier for miljøet!