Myndighetene må stenge oppdrettsanlegg i stedet for lakseelver!

Norske Lakseelver mener at myndighetene må stenge oppdrettsanlegg i stedet for å stenge lakseelver. Det er oppdrettsanleggene som skaper problemene og da må tiltakene settes inn der. Det er absurd å innkorte fisketiden eller stenge fiske i lakseelver når det er oppdrettsnæringen som skaper problemene. Med Direktoratet for naturforvaltnings forslag går oppdretterne fri mens elveeierne må betale regningen.

Direktoratet for naturforvaltning mener at det er stor fare for at den genetiske sammensetningen til villaksstammene endres når rømt oppdrettslaks krysser seg inn. Flere forskningsundersøkelser viser at innkryssing av oppdrettslaks inn i en villaksstamme fører til avkom som er mindre tilpasningsdyktige til den ville vassdragsnaturen og ute i havet. Resultatet er at elvene produserer langt færre laks. En ny forskningsrapport viser at dersom andelen rømt oppdrettslaks utgjør 20 % av gytelaksen i en elv over 10 generasjoner, vil gensammensetningen endres for alltid. Også det internasjonale havforskningsrådet ICES anbefaler at beskatningen reduseres i elver med betydelig innslag av rømt oppdrettslaks.

Regulering av laksefiske
Direktoratet for naturforvaltning forbereder nå en prosess med ny 5-årig forskrift for regulering av laksefiske i sjø og i elv (2008-2012). Med begrunnelse i DNs begrensede virkemidler (regulering av fiske) og den alvorlige trusselen rømt oppdrettslaks er, signaliserer DN at de vil begrense høstingen og eventuelt stopp fiske i elver hvor innslaget av rømt oppdrettslaks er høyt.

Stortinget vil i høst få oversendt en stortingsproposisjon fra miljøvernminister Helen Bjørnøy om ferdigstilling av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Proposisjonen vil inneholde en helhetlig oversikt over Regjeringens politikk for å bevare og styrke de ville laksestammene. Dette om fatter også rammevilkår for oppdrettsnæringen og regulering av laksefiske.

Hva betyr dette for landbruket?
Grunneierne har i løpet av de siste 10 årene tatt grep om lakseforvaltningen. Gjennom styrket organisering i elveeierlag og utarbeiding av driftsplaner, står nå grunneierne for den lokale forvaltningen i vassdragene. Det legges ned en betydelig innsats i å bevare og styrke laksestammene, som igjen er grunnlaget for inntekter og verdiskaping gjennom utleie av tilrettelagt sportsfiske. Vi anslår at det er om lag 150.000 personer som hvert år fisker i norske laksevassdrag. De senere år har mange driftige bønder satset på gårdsturisme og tilbyr pakkeløsninger med laksefiske, guiding, matservering og overnatting. Laksefiskerne bidrar årlig til en lokal omsetning på 1,3 mrd og legger grunnlaget for ca 2900 årsverk. Dette er resultatet av en ønsket politikk, hvor rettighetshaverne lokalt får større ansvar for å forvalte ressursene, og bøndene oppfordres til å skape inntekter utenfor tradisjonell jordbruksproduksjon. Ingen data tyder på at det er færre laksefiskere nå enn tidligere.

DNs forslag om å innkorte fisketiden i vassdrag eller å stenge fisket helt griper direkte inn i inntektene til landbrukseiendommer, reiselivsbedrifter og annen næringsvirksomhet langs laksevassdragene.

Dette illustrerer problemene med den sektoriserte forvaltningen av villaksen. Miljøverndepartementet, Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmennene har ansvaret for villaksforvaltningen gjennom Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. Loven gir kun virkemidler til å regulere selve fiskeutøvelsen (i tillegg til kalking, kultivering, gyrobekjempelse, m.v.). Det er havbruksmyndighetene som fastsetter rammene for oppdrettsnæringen, herunder regelverk for å hindre rømming og lakselus. Havbruksmyndighetene har i stor grad overlatt til oppdretterne selv å ordne opp i problemene med lakserømmingene.

Relatert:

• Truer med å stenge lakseelver p.g.a. lakserømminger
• Norske lakseelver trekker seg fra arbeidsgruppe.