Oppsummering av studietur til Scotland

I regi av Innovasjon Norges prosjekt, Håndplukket laksefiske, reiste 17 deltakere fra Norge til Skottland for å lære om det skotske laksefiskeproduktet. Studieturen gikk av stabelen 7. -11. mars. Med utgangspunkt i oljebyen Aberdeen, besøkte vi elvene North Esk, South Esk, Tay, Spey og Dee. Turen var lærerik og gav inspirasjon til å videreutvikle både lakseforvaltningen og fisketurismen i Norge.

Generelt om laksefiske i Skottland

Skottland har over 382 lakseførende elver som rapporterer fangst av laks og sjøaure, hvorav 80 er større elvesystemer. I de tidligste elvene starter fiskesesongen 12. januar og i de seneste elvene slutter fiskesesongen 30. november. I Skottland deler man innsiget av laks opp i tre perioder:

• Våroppgang - stor laks som har vært flere vintrer ute i Atlanterhavet
• Sommeroppgang - bade stor og liten laks
• Høstoppgang - stor laks som har vært flere vintrer ute i Atlanterhavet

Det fanges årlig mellom 50 000 - 90 000 laks på stang og ca 30 000 laks med faststående redskap langs kysten og i elvene. Den statlige forskningsinstitusjonen; Fisheries Research Services (FRS), er ansvarlig for å samle inn fangstrapporter fra hver av de ca 2000 fiskeriene (leaseholders/fishingrightowners) som holder til i de skotske elvene. Fiskeriene rapporterer fangstdata for grills, laks og sjøaure. For grills og laks føres det opp månedlig fangst av antall og vekt. Det merkes også av om laksen er rømt oppdrettslaks. Siden 1994 har man i Skottland ført statistikk over antall laks som blir satt tilbake (catch & release). Fang og slipp er frivillig i Skottland. I dag settes ca 50 % av all laks som fanges på stang i Skottland tilbake. Fangststatistikk for 2004 viser at:20 758 salmon and grilse ble tatt på garn type; fixed engine

• 6 402 salmon and grilse ble tatt på garn type; net and coble
• 46 669 salmon and grilse ble fisket og slått i hjel ved stangfiske
• 46 249 salmon and grilse ble fisket og sluppet tilbake ved stangfiske
• 120 078 salmon and grilse totalt

Alt laksefiske og sjøaurefiske er forbudt på søndager i hele Skottland. Myndighetene krever ikke inn fiskeravgift fra sportsfiskerne. Siden oktober 2002 er det forbudt å selge laks og sjøaure som er fanget på stang. Forbudet er innført for å ta bort et intensiv for å fange mange fiske på stang.

Retten til å fiske brunørret og annen innlandsfisk tilhører den som eier grunnen til vassdraget. Denne retten kan ikke skilles fra og selges uten at grunnen følger med. I den skotske lovgivningen blir lakse og sjøaurefiske omhandlet likeverdig. Langt tilbake i tid beslagla kongen (The Crown) alt laksefiske og sjøaurefiske i Skottland. Dette fisket ble senere gitt som gave til landeiere, krigshelter og andre som hadde gjort en innsats for kongeriket, eller solgt ut. I dag eies retten til laksefiske av privatpersoner, større landeiendommer (estates), fiskeklubber, syndikat, selskaper, etc. The Crown Estate ( http://www.crownestate.co.uk/ ) eier i dag ca 10 % av rettighetene til lakse og sjøaurefiske. Sammen med rettighetene til lakse- og sjøaurefiske følger ofte også rett til adgang langs elven, eller også en stripe land på hver side av elven.

Rettighetshaverne til laksefiske har, gjennom District Salmon Fishery Boards (DSFB), ansvar for å finansiere forvaltningstiltak og oppsyn i elvene. Allerede i 1868 ble lov om opprettelse av District Salmon Fishery Boards (DSFB) vedtatt i Skottland. Det er i dag 41 DSFB. Det er obligatorisk for alle fiskerettshavere til laksefiske å stå som medlem og betale driftsavgift til DSFB. Avgiften ligger på ca £50 (600 NOK) for hver laks som fanges (også laks som settes tilbake) til DSFB. The Association of Salmon Fishery Boards; http://asfb.hub.uk.com/default.asp er en paraplyorganisasjon for DSFB. DSFB har som hovedoppgave å beskytte lakse- og sjøaurefiske fra tyvfiske (det er i alt ansatt 250 oppsynsmenn), sørge for fri passasje for laks og sjøaure i vassdragene, kontrollerer fiskemetoder og redskap, fastsetter fiskeregler. Mange DSFB ansetter nå flere biologer og forvaltere i stedet for oppsynsmenn.

I tillegg til 41 District Salmon Fishery Boards er det etablert 18 Scottish Fisheries Trusts & Foundations. Disse stiftelsene tilfredsstiller krav som gir giverne skattemessige fordeler og de jobber med bevaring av alle arter i nedbørfeltet (ikke bare laks og sjøørret). Disse stiftelsene har en omsetning på ca £2 mill (24 mill NOK) per år. De viktigste bidragsyterne er; Fishery Boards / Public sector / Charitable Trusts / Fund-raising activity / Contract work / Project and partnership agreements. Rivers & Fisheries Trusts of Scotland (RAFTS) er paraplyorganisasjon for stiftelsene.

National Fisheries Forum er et nasjonalt samarbeid mellom den skottske regjeringen, Association of Salmon Fishery Boards, Scottish Fisheries Trusts & Foundations, sportsfiskerinteressene, med flere. Dette forumet har blant annet jobbet aktivt for å få på plass en egen lov om aquaculture.

Sportsfiske i ferskvann i Skottland bidrar årlig til en verdiskaping (annual output) på over £100 millioner (1,2 mrd NOK). Dette bidrar til ca 2800 jobber og skaper ca £50 millioner i lønninger og inntekter til selvstendig næringsdrivende.

Oppsummering av inntrykkene fra Skottland

1. Skottland har ikke fiskeoppdrett på østkysten. Det er her de store elvene drenerer, og de unngår derfor tap på laksestammene med lakselus og rømt oppdrettslaks. På vestkysten er det imidlertid mye lakseoppdrett og betydelige problemer for lakse- og sjøaurestammene.
2. Sammen med myndighetene og sponsorer, kjøpte elveeierne opp det aller meste av sjølaksefiske i Skottland i 2003.
3. Fang og slipp fiske oppstod ikke i Skottland (det kommer fra Nord-Amerika). De startet med å oppfordre sportsfiskere å sette tilbake laks på midten av 1990-tallet, og i dag settes 50% av stangfanget laks tilbake igjen.
4. De skottske elvene har lang fiskesesong, men det er ikke primetime i 10 måneder. De fleste valdene har 2-3 måneder med godt fiske. Resten av sesongen er ofte variabel.
5. Prisene på laksefiske, matservering, overnatting, leie av ghillie og drikke er lave sammenliknet med Norge.
6. Skottland har ingen fiskeravgift, men DSFB har ansvar for å finansiere oppsyn, kultivering m.m. Fiskerettshaverne betaler ca kr 600,- / laks som fanges til DSFB.
7. Firmamarkedet utgjør en svært liten del av markedet til de skotske tilbydere
8. Det er stor fokus på å beskytte seg mot lakseparasitten gyro i Skottland. Mange tilbydere krever at utenlandske sportsfiskere desinfiserer fiskeutstyret før de kommer til i elven. Det har stått mange artikler om dette i skotske aviser/ magasiner, og mange har inntrykk av at nesten alle lakseelvene i Norge er slått ut av denne lakseparasitten.
9. Skottland har stor fokus på sikkerhet. Fiskerne får en briefing av ghilliene før de slipper ut i elva. Det er påbudt å bruke flytevest mange steder.
10. Tilbyderne av laksefiske merker at kundene blir eldre og at det er få unge som kommer til. De er derfor bekymret for rekruttering til laksefisket.
11. I Skottland er det ikke vanlig at leie av vald og overnatting med matservering er koplet sammen til en pakke. De fleste steder leies valdet ut med begrensning på antall stenger, antall navngitte fiskeplasser (pools), en fiskerhytte hvor man kan varme seg og spise lunsj og med en ghillie som tar vare på fiskerne. Fiskerne bestemmer selv hvor de vil bo. På Island og på Kolahalvøya er obligatorisk pakking standard, mens det i Norge er ulik praksis. På de gode valdene i Norge er det vanlig med obligatorisk pakking. Dette har trolig sammenheng med hvor mye turisme det er i et område og hvor lett det er å få alternative overnattingsgjester.
12. Når man leier fiske en uke i Skottland, er det vanlig at man får tilbud om å leie samme uke neste år.
13. Ghillien følger valdet (beat) - ikke overnattingsstedet. Ghilliene er ofte involvert i kultiverningen av vassdraget. De større eiendommene har ofte ansatt en head ghillie som styrer med kultiveringen av elva og er hovedguide for fiskerne. De rapporterer inn fangst til www.fishscotland.com og har ofte svært god kunnskap om elva og om fisket. Bruker ofte tradisjonsklær; tweed dress, slips, sixpence og støvler.
14. Korttidsutleie med 2-3 dagers fiske er økende. Ukeleie blir mindre vanlig.
15. Internett er viktig for markedsføring og for kjøp av fiskekort.
16. www.fishscotland.com er i ferd med å bli en kanal som dekker alt lakse- og sjøaurefiske i Skottland.
17. Skottland er dyktig på fysisk tilrettelegging langs elvebredden. Fishinghuts hvor fiskerne kan varme seg. Det er ofte mange små detaljer som viser at eierne har et hjerte for den edle sport det er å fiske etter den atlantiske laksen. Fine detaljer på stangholdere, benker. Gresset er klippet og søppel er ryddet langs elvebredden. Båtene er malt og vasket.
18. Skottland er dyktige på biotopforbedring i elvene.
19. Det var sjelden å se en gapahuk eller bålplass langs de skotske elvene. Vi har trolig en annen kultur for dette enn de.
20. Mange skotter oppfattet Norge som langt unna, at svært mange elver er smittet av gyro og at vi har mye sjølaksefiske.
21. Den skotske regjeringen er opptatt av allmennhetens adgang til fiske. Oppfatningen av at det kun er noen få rike mennesker som fisker i de skotske elvene gjør at politikerne er mindre villige til å pålegge vassdragsregulanter og oppdrettsnæringen restriksjoner som sikrer bestandene av villaks og sjøaure.
22. District Salmon Fishery Boards opplever press fra politikerne omkring sin rolle og sine oppgaver. DSFB er gjennom sin lovpålagte rolle begrenset til å jobbe med lakse- og sjøaurefiske, mens EUs vannrammedirektiv omfatter alle arter og dyre- /plantesamfunn.

• Se flere bilder fra Skottland her

Fishers Cottage River South Esk.

Stracathro Beat North Esk Adria.

Stracathro Beat North Esk - 4.jpg

• Se flere bilder fra Skottland her