Elvemuslingen viktig for laksen
Numedalslågen har vist seg å ha en av Europas største bestander av elvemusling. Et konservativt anslag antyder at det er 19 millioner individer i vassdraget. Dette utgjør i tilfelle 14 % av alle elvemuslinger i Norge og 11 % av alle muslinger i Europa. Elvemuslingen bedrer vannkvaliteten slik at overlevelsen til fiskeyngelen øker, og er dermed med på å opprettholde en stor laksebestand i vassdraget. I tillegg ser det ut til at lakseyngel som har hatt elvemuslinglarver på seg lever lenger. I de mange laksevassdrag er elvemuslingen utryddet eller truet av utrydning.
 Det er naturforvaltningsfirmaet Naturplan som har kartlagt elvemuslingsbestanden i Lågen på oppdrag fra kommunene i Numedalen. Store deler av den lakseførende strekningen mellom Hvittingfoss og Larvik er undersøkt ved dykking. Øverst, i Lardal, viser imidlertid undersøkelsen at muslingen sliter med reproduksjonen. Det ble ikke funnet muslinger yngre enn 20 år. En slik forgubbing kjennetegner de fleste gjenværende bestander av elvemusling både i Norge og ellers i Europa.
Årsak til reproduksjonssvikt er mest sannsynlig at de små muslingene av en eller annen grunn kveles mens de ligger nedgravd i substratet. Dette kan skyldes at nedslamming og begroing fører til redusert vanngjennomstrømningen i bunnsubstratet. I tillegg vil tilførsel av næringssalter og organisk materiale føre til økt forbruk av oksygen. I perioder med lite og varmt vann vil problemet være størst.
Imidlertid har vi ikke hatt episoder med ekstremt lite vann siste 20 år. En faktor som har endret seg de siste år, er mengde partikkeltransport i vassdraget. Mer nedbør i form av regn høst og vinter i kombinasjon med ikke frosset mark, har ført til mer erosjon. Høsten 2000 var i så måte ekstrem med mange store løsmasseras ned mot Lågen. Stor partikkeltransport øker faren for tilslamming av bunnsubstratet slik at spesielt de små muslingene kveles. Dette kan forklare at de minste muslingene mangler i Lardal. Lenger ned i vassdraget synes forholdene for elvemusling bedre, da det her tydeligvis foregår noe reproduksjon.
Lengdemåling av muslingene tyder på at det også har vært reproduksjonssvikt i en periode for 30-40 år siden på alle de fire undersøkte lokalitetene. Dette sammenfaller med en rekke episoder på 1970-tallet med svært liten vannføring over lengre tid. Laveste målte vannføring for hele hundreåret ble målt i 1971 (9m 3). Ved så lav vannføring vil det bli et svært lite vanndekt areal.
Muslingen pumper vann gjennom kroppen for å ta opp oksygen og næring. Næringen består av mikroskopiske rester av dyr og planter som filtreres over flimmerepitelet i gjellene. Ved filtreringen kan muslingene rense 92-100 % av vannet som strømmer gjennom muslingen og ett individ kan filtrere 50 liter vann i løpet av et døgn. Muslingene i Lågen renser dermed ca 10.000 liter vann i sekundet. Dette går de kommunale renseanleggene en høy gang og gjør muslingene til en viktig del av den naturlige vannrensingen. Elvemuslingene er av stor betydning for økosystemet som helhet. I tillegg til å være en god miljøindikator, kan muslingen dermed også betraktes som en nøkkelart (økologisk viktig art som påvirker mange andre arter).
Muslingene blir svært gamle, opptil 200-250 år. Elvemusling er ført opp med statusen "sårbar" i den nasjonale rødlista (liste over truete arter i Norge). Videre er den en av fem nasjonale ansvarsarter Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på. Muslingen har hatt en dramatisk tilbakegang i hele Europa de siste 100 årene. Det er derfor svært viktig at livsgrunnlaget for muslingen i Lågen opprettholdes. Aktuelle tiltak er reduksjon i tilførsel av fosfor og organisk materiale, sikre tilstrekkelig høy sommervannføring og hindre erosjon.
Kongelig enerett
Elvemuslingens latinske navn, Margaritifera, betyr perlebærer, og historien går helt tilbake til antikken. Konger, fyrster og geistlige i hele Europa brukte perler som gaver, til utsmykking og pynt.
I Norden på 1600- og 1700-tallet ville kongene ta hånd om all perlefangst. I 1637 innførte kong Christian IV kongelig enerett til alle perler som ble funnet. Etterfølgeren, Fredrik III, ansatte en egen inspektør for perlefiskeriene, og under Kristian V ble perlefisket et privilegium for dronningen. I 1845 ble fiskeretten overlatt til grunneieren.
Perlefisket handlet også om eventyrlyst, og en drøm om lykke og rikdom. Prisen på en god perle kunne tilsvare verdien av to-tre kuer. Utover på 1950-tallet ble det fortsatt fisket etter perler i Norge, men omfanget ble redusert etter hvert. Årsaken til det var at kulturperlene ble stor industri etter 2. verdenskrig, og dermed sank verdien på naturperlene. Fra 1. januar 1993 ble den fredet, og det innebærer at det ikke er tillatt å plukke levende muslinger. |
