 |
TEMA
 |
||||||||
Ministrenes lakseseminar:Ett skritt fram og to tilbake?Alle var på kunnskapsseminaret om akvakultur og villaks i regi av Berg-Hansen og Solheim; myndighetene, forvaltningsinstitusjonene, forskningsinstitusjonene, oppdretterne miljøvernorganisasjonene og villaksinteressene. Det er ganske oppsiktsvekkende at forskningsdirektøren for HI bruker anledningen til å antyde sitt negative syn på en av de andre bidragsyternes legitimitet, gjennom å nedtone de problemene disse bidragsyteren tar opp. Han valgte rett og slett en litt sleip ta-mannen-og-ikke-ballen-variant. Misund fremsto som en tåkefyrste som vil bruke det vi ikke vet som utgangspunkt for ikke å gjøre noen ting. Den åpne delen av seminaret hadde til formål å beskrive kunnskapsstatus hvor er vi? Seminaret skulle komme til å dreie seg om spesielt tre av truslene mot villaksen:
Disse truslene har det til felles at de alle kan true villaksens eksistens (ikke laksen som art), og at de er ustabiliserte. Dvs. at vi ikke har situasjonen under kontroll for noen av dem. Torbjørn Forseth fra Vitenskapelig råd for lakseforvalting la stor vekt på at det er to av trusselfaktorene oppdrettsnæring, politikere og forvaltning sammen kan få under kontroll lakselus og rømming. Problemene er altså løsbare, men det er viktig å starte nå. Han kom ikke inn på løsningsforslag, da det ikke var tema på den åpne delen av seminaret. Kjetil Hindar fra NINA utdypet faren med innblanding av oppdrettslaks i villaksbestandene. Selv om oppdrettslaksen klarer seg vesentlig dårligere i naturen vil dagens innslag av rømt fisk i elvene føre til at villaksbestandenes genetiske egenart er truet selv på ganske kort sikt. Han la vekt på at mangel på kunnskap ikke må være til hinder for å utnytte den kunnskapen vi faktisk har. Brit Hjeltnes fra Veterinærinstituttet uttrykte sterk bekymring for resistenssituasjonen, og mente at det er stort behov for alternativer til tradisjonell medisinbehandling, da dette alltid medfører fare for utvikling av resistens. Hun pekte både på leppefisk og koordinert brakklegging i store nok soner som riktige tiltak. Ole Arve Misund fra Havforskningsinstituttet lanserte seg selv som en kandidat til hvem skal ut i en laksekunnskapsvariant av nytt på nytt. De andre bidragsyterne fokuserte på å bruke det vi vet som utgangspunkt for umiddelbar handling. Misund fremsto som en tåkefyrste som vil bruke det vi ikke vet som utgangspunkt for ikke å gjøre noen ting. Hans hovedfokus var at vi ikke vet hvor mye endringene i havet påvirker villaksen. I tillegg førte han bevis for at lakselusa ikke har effekt på villaksen dersom den ikke er tilstede i fjordene når villakssmolten passerer. Misund har selvfølgelig rett i at et problem som ikke er tilstede, ikke er et problem. Dette er jo en universell sannhet man ikke trenger å være forskningsdirektør for å hevde. Problemet til villaksen er imidlertid at lakselusa er tilstede i større eller mindre grad når smolten går ut. I større grad i oppdrettstette regioner, og i mindre grad i oppdrettsglisne regioner. Resistensproblemet viser samme fordeling. Dette nevnte Misund ikke. Naturlig nok viste Misunds tåkelegging seg best egnet til å flytte hele seminarets fokus bort fra hva vet vi til hva er vi uenige om. Det var mange av de tilstedeværende som stusset over Misunds vinkling. For undertegnede falt det hele litt på plass med Dagens Næringslivs dekning av seminaret (3.12). Overfor avisen fikk Misund anledning til å utdype sitt syn. Det viser seg at han er svært misfornøyd med Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Det gjelder både rådets sammensetning og rådets oppdragsgiver (Direktoratet for Naturforvaltning). Misund kan sikkert ha interessante tanker om dette, og det skal alltid være lov å stille spørsmål om slikt. Det oppstår imidlertid et problem når Misund til de grader velger feil anledning til å fremme sitt syn. Misunds bidrag var en større oppvisning i hersketeknikk enn et bidrag til å fastslå kunnskapsstatus. Erik Sterud |
Relatert: |