Regulering av fiske etter laksefiske i elv 2010-14
– økonomiske og rekreasjonsmessige virkninger

Sammendrag

I alt 50 av 400 lakseelver er allerede stengt for laksefiske før årets ekstraordinære regulering.

Summerer vi de nye forskriftene for elvereguleringer som er vedtatt fra og med 2010 er bildet slik:

• Ytterligere 70 elver er helt stengt for fiske, slik at til sammen ca 120 av 400 elver er helt stengt for fiske
• Det innføres betydelige innkortinger i sesonglenden (minimum 4 uker) for 90 elver
• Moderate reguleringer i fisketid (2 uker) innføres i ytterligere 90 elver.
  

I tillegg innføres det andre fangstbegrensende tiltak i de fleste av de gjenværende vassdragene i form av døgn- og sesongkvoter, redskapsbegrensninger og områdefredninger.

Konsekvensene av disse reguleringene er betydelige og omfattende, både for rettighetshavere i elv, fritidsfiskere fra fjern og nær, og for lokalt næringsliv. Antallet fiskedager som er tilgjengelig er det som er avgjørende for de lokaløkonomiske virkningene av laksefiske i elv, og reguleringene fra og med sesongen 2010 fører til betydelige innskrenkninger i det tilgjengelige elvefisket etter laks. Nøkternt estimert dette til reduserte inntekter av fiskekortsalg som følge av de nye reguleringene i 2010 på ca. 60 mill/år. De lokaløkonomiske tapene anslås til å være totalt på ca kr 280 mill/år. Allmennhetens tilgang til fiske blir betydelig redusert og en bieffekt av reguleringene antas å være økt trengsel og redusert tilfredshet blant de som fisker i de gjenværende elvene og i gjenværende del av sesongen.

Økonomiske studier fra Trøndelagselvene viser at kjøp av tjenester og varer i forbindelse med laksefiske utgjør 3 x fiskekortsalget for tilreisende fiskere, og noe mindre for lokale fiskere. Forutsetter vi en ca. 50/50 fordeling av fisker med en faktor på 3 for tilreisende og 2 for lokale blir dette en omsetning på 210 mill kr, og inklusive indirekte virkninger utgjør det et tap på 283,5 mill (multiplikatoreffekten på samlet omsetning er 1,35). I tillegg kommer de økonomiske konsekvensene fra tidligere elvereguleringer i samme størrelse.

Bestandsforvaltning av laksefisk

I forvaltning av hver enkelt elv er byrdefordeling mellom elv og sjø ikke relevant. Det er produksjonen i den enkelte elv eller i elvene som hører hjemme i et fjordområde som avgjør om det er forsvarlig å høste av disse bestandene.

Følgelig er laksereguleringene ikke først og fremst et spørsmål om hvor laksens skal fiskes, men om og evt. hvor mye de ulike bestandene tåler av høsting/beskatning.

Det er laksen som er i fokus, ikke fiskerne. Byrdefordelig er her en avsporing av prinsippene for lakseforvaltningen som er forankret i lakse- og innlandsfiskloven, Stortingets egen Laksemelding (St.prop. 32) og i den internasjonale laksekonvensjonen NASCO.

Beskatningen på blandende bestander i sjø, der en eller flere bestander er truede eller sårbare, må stoppes

Internasjonale forpliktelser gjennom NASCO gir føringer om at beskatning på blandede bestander i sjø må reguleres mer, og særlig i områder der laks fra svake eller truede bestander inngår. Norge har også internasjonalt forpliktet seg til å ikke fiske på bestander som er hjemmhørende i elver i andre land. Sjølaksefisket i Finnmark skjer i betydelig grad på laks hjemmehørende i finske og russiske vassdrag. Dette er i strid med NASCOs retningslinjer.

Felles faglig grunnlag for både elve- og sjøreguleringen av laksefiske

Siden reguleringen i 2008 (politisk prosess som skånet Finnmark for strenge sjøreguleringer) er det nå utviklet et felles faglig grunnlag for vurderingen av behovet for fiskereguleringer både i elv og sjø. Gytebestandsmål for hvert enkelt vassdrag er etablert og målet er å sikre livskraftige laksebestander som har en høsting tilpasset produksjonsevnen i den enkelte elv.

Elveeierne har tatt ansvar for villaksen på faglig grunnlag

I elvene har vi benyttet det faglige grunnlaget fra det Vitenskapelige rådet for lakseforvaltnig som reguleringsgrunnlag - dette har smertet mye for både elveeiere og sportsfiskere. 1 av 4 elver blir nå stengt for fiske fra 2010, og i de aller fleste elvene som fortsatt er åpnet for fiske har sterke innkortinger i fisketid og reguleringer i form av kvoter og midtsesongsevaluering, som grunnlag for ytterligere strengere regulering.

Det blir derfor uakseptabelt at sjølaksefisket ikke skal følge det samme faglige grunnlaget for reguleringene av laksefiske i sjøen. Vårt krav blir da en felles vurdering av sjøreguleringene som for elvereguleringene for å bevare og sikre villaksen.

Forhold til samisk kulturutøvelse

Sjølaksefiske slik det drives i dag er ikke spesielt for samisk kultur. Derfor er det heller ikke grunnlag for spesielle hensyn utover den generelle hensikten om å styrke laksebestandene gjennom reguleringene. En slik styrking av laksebestandene vil også styrke naturgrunnlaget for den samiske kulturutøvelse, og vil være nødvendig for å sikre grunnlaget for samisk fiskeutøvelse på lang sikt.