Villaksen – Et spørsmål om rettigheter eller biologisk ansvar?

I den store sammenhengen er rettighetsfokuset en avsporing fra de prinsippene som ligger til grunn for lakse- og innlandsfiskeloven, Stortingets egen laksemelding (st.prp. 32) og den internasjonale laksekonvensjonen NASCO. Lakse- og innlandsfiskelovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrom laksefisk forvaltes på en slik måte at naturens mangfold og produktivitet bevares. Det står videre i naturmangfoldlovens § 16 at høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd . Norge har forpliktet seg til å følge NASCOs retningslinjer: NASCOs mål er å ta vare på, gjenskape, forbedre og rasjonelt forvalte laksen gjennom internasjonalt samarbeid ved hjelp av den til enhver tid beste tilgjengelige vitenskapelige informasjonen . Som vi ser er kunnskap nøkkelen til en god og riktig forvaltning av villaksen. Det er derfor skremmende at regjeringen betviler og overkjører de vitenskapelig fundamenterte resultatene som over lengre tid har ligget til grunn for de reguleringene vi har hatt for sportsfisket i elv. Langs kysten av Finnmark fisker sjølaksefiskerne på blandede, truede og sårbare bestander av norsk, finsk og russisk laks. Dette strider både mot anbefalingene fra ICES og NASCO og våre internasjonale forpliktelser ovenfor våre naboland. Inne i fjordene fiskes det direkte på de bestandene som skal opp i elvene for å gyte.

For å få en god forvaltning av villaksen er det essensielt å forvalte med utgangspunkt i hver enkelt elvs bestandssituasjon. Hver enkelt elvs produksjon legger grunnlaget for om bestanden tåler beskatning eller ikke. Som en konsekvens er ikke reguleringene et spørsmål om hvor laksen skal fisken og hvem som får lov å fiske den, men hvor mye laksebestanden som en helhet tåler og bli beskattet. Her kan vi stedvis oppleve at fangstfordelingen mellom sjølaksefisket og sportsfisket kommer i konflikt, men i en biologisk sammenheng blir byrdefordelingen irrelevant. Det overordnede målet må være en bærekraftig forvaltning som sikrer villaksen for fremtiden og som skaper et biologisk overskudd til sportsfiskere så vel som til sjølaksefiskere. Sjølaksefisket i Finnmark er per i dag ikke bærekraftig og ytterligere begrensninger må til for å sikre en av våre viktigste naturressurser for fremtiden. Dagens sjølaksefiske er ikke unikt for samisk kultur slik det utøves i dag, derfor bør det heller ikke tillegges spesielle hensyn utover det felles målet å styrke laksebestandene. Den beste måten å bevare tradisjoner og kultur forbundet med sjølaksefisket på er ved hjelp av bærekraftig utnyttelse. Hvis regjeringen velger å se bort fra DNs forslag om å begrense også sjølaksefisket, basert på vitenskapsrådets anbefalinger, vil både sjø og elvefisket om få år kunne være en saga blott.

Rettighetshaverne i elv har vært lydhøre ovenfor den tilgjengelige kunnskapen, samt villige til å foreta de ulike grepene som er foreslått av Norges fremste eksperter (vitenskapsrådet), for å sikre gytefisk i elvene. Kvoter, innkorting i fisketid og nå senest midtsesongsevaluering er implementert i dagens lakseforvaltning i elvene. For å sikre nok laks i fremtiden er vi avhengige av å ha tilstrekkelig med laks som gyter i elvene hvert år. Hvis overskuddet som produseres i elvene blir fisket opp i sjøen før det når tilbake til gytegrunnene vil ingenting være oppnådd. Det er derfor viktig at sjølaksefisket og sportsfisket ikke blir gitt forskjellige forutsetninger i sitt reguleringsregime. Hvis så skjer er det nærliggende å si at regjeringens forvaltningspolitikk har spilt fallitt, og jeg ber om at regjeringen viser ansvar og unngår dette.

Det siste vi ber om er en kamp om retten til å fiske laks. Den har både sjø og elvefiskere, men den må være bærekraftig. Som eksempel er sesongkvoten for en rettighetshaver i Lakselva i Finnmark kun tre storlakser pr sesong. Det er ikke urimelig at også fisket i sjø begrenses.

Nils Pettersen

Styreleder

Norskelakseelver

Relatert:

• Det ble ikke oppnådd enighet mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om reguleringene for sjølaksefisket. Dermed er det uvisst når årets fiske i sjø kan starte.