 |
TEMA
 |
||||||||
Norske Lakseelvers kommentarer til Salmon Aquaculture Dialogue sitt forslag til bærekraftsstandard for lakseoppdrettsnæringenNorske Lakseelver sendte fredag 1. oktober 2010 inn vår offisielle høringsuttalelse på forslaget fra Salmon Aquaculture Dialogue (SAD) til en ny internasjonal standard for bærekraftig og ansvarlig lakseoppdrett. Denne uttalelsen ble sendt til WWF i form av et standardisert tilbakemeldingsskjema. Dette skjemaet skal legges ut for offentlig innsyn på WWF sine nettsider, men det kan også leses her. Kommentarene og forslagene til Norske Lakseelver relaterer seg hele tiden til det originale standardutkastet og leses best om man har satt seg litt inn i dette eller har det tilgjengelig. For å gjøre våre kommentarer lettere tilgjengelig har vi laget et norsk sammendrag av dem. Det man kan lese her er ingen ordrett oversettelse av de engelske originalkommentarene, men er ment som en frittstående populærutgave. Er det uklart hva vi egenlig har foreslått viser vi til originalskjemaet. SAD-STANDARDENStandardutkastet som vi har kommentert, er bygget opp rundt 7 hovedprinsipper, der det stilles spesifikke krav til:
Norske Lakseelver har konsentrert seg om de delene av standarden som direkte angår vårt eget interesseområde, og har kommentert prinsippene 1,2,3,og 5. Dette betyr ikke at vi anser de resterende prinsippene som uviktige, men at vi innser at andre interessegrupper har bedre forutsetninger for å gi konstruktiv kritikk på disse områdene. I våre kommentarer og forslag har Norske Lakseelver lagt stor vekt på realitetsforståelse og konstruktiv kritikk. Så langt det lar seg gjøre har vi forelått helt konkrete endringer og tillegg, men der vi mangler fagkunnskap har vi spesifikt sagt at faginstanser må inn for konkretisering av aktuelle krav, grenser, målemetoder og prinsipper. Standarden er delt i to hoveddeler med krav til hhv. matfiskoppdrettere og smoltoppdrettere. Nedenfor følger et sammendrag av våre kommentarer i henhold til standardens oppbygging. MATFISKOPPDRETT
Prinsipp 1 – Hvordan man skal følge nasjonale og internasjonale lover og reguleringer Vår kommentar: • Vi foreslår at det ikke gis rom for å søke om dispensasjon fra gjeldene lover og regler. Dette fordi vi går inn i en tid der det vil bli stilt stadig strengere krav til oppdrettsnæringen. Et eksempel på dette er det norske påbudet om at lusebehandling skal skje i lukkede enheter. Vi mener at ansvarlige oppdrettere umiddelbart må rette seg etter dette påbudet når det trer i kraft, og ikke søke om dispensasjon for å kunne fortsette med tidligere uheldig praksis. Vi mener standarden må stille krav til oppdretterne at man ikke skal forsøke å vri seg unna gjennom å søke dispensasjon fra ulike bestemmelser.
Prinsipp 2 – Hvordan man skal bevare naturlige habitater, biodiversitet og økosystemer Våre kommentarer: • Standarden stiller krav om bruk av en havbunnsundersøkelse som fokuserer på bløtbunn. Vi mener den må ta høyde for at mange oppdrettsanlegg er lokalisert over hardbunnsområder • Standarden stiller krav til påvirkning av bunnen umiddelbart under merdene i det som kalles Allowable Zone of Effect (AZE). AZE er altså det området der man kan akseptere at oppdrettsvirksomheten ”setter spor”. Standarden stiller krav til tilstedeværelse av et minimumsantall på 2 arter makrofauna (flercellede dyr) for at bunnen umiddelbart under et oppdrettsanlegg kan kalles tilfredsstillende. Vi mener at man ikke kan stille absolutte krav til antall arter siden dette vil variere fra lokalitet til lokalitet. Vi mener man er nødt til å sammenlikne bunndyrsfaunaen i AZE med bunndyrsfaunaen på et lokalt referansepunkt som ligger utenfor AZE, og at man i samråd med biologer må komme fram til en maksimalt akseptabel prosentvis reduksjon i antall dyr og antall arter. • SAD peker på behovet for å følge spesielle indikatorarter nøye, men mener at det er vanskelig å komme fram til felles internasjonale indikatorarter. Vi mener det ikke er behov for internasjonalt fastsatte indikatorarter, men at det bør pålegges enhver oppdretter å kartlegge lokale økosystemer før man starter oppdrettsvirksomhet. I samråd med rette faginstanser skal man så identifisere et sett med indikatorarter som skal følges spesielt nøye med tanke på negative effekter av oppdrettsvirksomheten.
Prinsipp 3 - Hvordan man skal beskytte ville populasjoner mot sykdommer og genetisk påvirkning Våre kommentarer: • Standarden foreslår at det skal stilles krav til at alle oppdrettere skal være del av et effektivt sonebasert samarbeidsopplegg, for å koordinere utsett, transport og overvåkning, samt behandling og forebygging av sykdommer. Altså et opplegg vi kjenner igjen fra opprettelsen av behandlingssoner for lusebekjempelse. Norske lakseelver støtter dette forslaget og vi har ingen konkrete forslag til endring av standarden på dette punktet. Vi merker oss imidlertid spesielt at ordet effektivt er en del av standarden. Vi etterlyser en nærmere definisjon av hvordan effektivitet skal måles. Et eksempel: Vi har sett en voldsom økning i tallet på lakselus utover sommeren 2010, og vi samtidig ser vi at resistenssituasjonen ikke er under kontroll. Hvem skal i et slikt tilfelle avgjøre om tiltakene som ble gjort i forbindelse med våravlusningen 2010 var effektive? • Standarden ser behovet for maksimalt antall tillatte lus på oppdrettsfisk. SAD ser at det kan være vanskelig med internasjonalt fastsatte grenser, men foreslår i utgangspunktet de norske grensene. Norske lakseelver mener at man i tillegg til lusegrenser på oppdrettsfisk må ha lusegrenser på villfisk. Altså at tiltak i oppdrettsnæringen også må pålegges når lusemengden på villfisk er over et visst nivå. Hvor dette nivået skal ligge, og hvordan man best skal måle dette på en objektiv måte må det være opptil faginstanser å avgjøre. Ellers har vi påpekt en feilslutning i informasjonsteksten knyttet til lus. SAD ønsker å fokusere på gjennomsnittlig luseantall for alle anleggene i en sone, siden det i følge dem er gjennomsnittstallene som utgjør infeksjonspresset på villfisk. Norske Lakseelver påpeker at det er totalantallet lus i et område som bestemmer infeksjonstrykket. Gjennomsnittlig antall lus på oppdrettsfisken sier lite, om man ikke samtidig tar med hvor mye fisk som faktisk står i merdene. • Som et alternativ til antall lus på villfisk, mener Norske Lakseelver at man kan bruke en kvalitativ/semikvantitativ indikator på for stort lusepress. Ved rett og slett å overvåke tilstedeværelsen av prematur tilbakevandrende sjøørret i elveosene får man en robust og sikker indikasjon på at lusenivået i et område er for høyt. I områder uten påvirkning av lus fra oppdrettsfisk ser man ikke dette fenomenet (P.A. Heuch, Veterinærinstituttet, pers. med.). Vi foreslår konkret at det kun kan aksepteres tilfeldige funn av prematurt tilbakevandrende sjøørret på en tredelt skala; tilfeldig-vanlig-hyppig • Standarden ønsker å beskytte miljøet mot effekter og etablering av fremmede arter (for den til enhver tid gjeldene region). Norske Lakseelver støtter de foreslåtte tiltakene, men mener i tillegg at det må stilles krav til lukkede anlegg dersom de fremmede artene har negativ effekt på miljøet. I forhold til norske forhold betyr det at dersom næringen ikke kan dokumentere at regnbueørret er uten negativ effekt på miljøet (for eksempel i form av rømming og lakselusspredning) så må regnbueørret kun oppdrettes i lukkede anlegg. • I forhold til rømming skiller standarden mellom rømming og såkalt uforklarlig svinn. SAD presiserer imidlertid at uforklarlig svinn dreier seg om såkalte ”lekkasjer” av fisk – hendelser der mindre enn 200 fisk stikker av uten at det merkes. Norske Lakseelver mener denne differensieringen er uheldig, og mener det beste er om alt svinn kalles rømming, dersom en oppdretter ikke kan forklare hvor fisken har blitt av. Antall rømlinger bør beregnes som differansen mellom slaktet fisk og utsatt fisk, fratrukket fisk som det kan dokumenteres er fjernet fra anlegget (død eller avlivet). I tillegg foreslår vi at det maksimalt akseptable antall rømlinger må være mindre enn 5 % av gytefiskinnsiget i et område. Dette er basert på rapporter som anser 5 % innblanding i elvebestandene fangstene som maksimalt akseptabelt. Om Norge ses på som én region og man anslår en samlet gytebestand på 500.000 individer, så kan det maksimalt tillates 25.000 rømte laks i Norge (udokumentert svinn inkludert). Siden det i 2010 vil bli satt ut ca 250 mill laksesmolt i norske merder (ref. Kontali analyse) betyr det at man kan tillate at det stikker av 1 fisk per 10.000 utsatt. Det skal pålegges næringen å ha utstyr og rutiner som tillater overvåkning og telling med så stor nøyaktighet at dette kan oppdages. Vi har spesifikt ønsket at standarden skal være streng på dette området så næringen selv vil søke mot individmerking av oppdrettsfisken.
Prinsipp 5 - Hvordan man skal bekjempe sykdommer og parasitter på et miljømessig forsvarlig sett Våre kommentarer • Standarden foreslår at all fisk skal vaksineres mot sykdommer det finnes effektive vaksiner mot, dersom disse sykdommene utgjør en risiko i et område. Norske Lakseelver støtter dette, men foreslår i tillegg at fisken skal stikk vaksineres. Ved stikkvaksinering telles all fisk, og til forskjell fra badevaksinering og dyppvaksinering får man da et eksakt tall på fiskebestanden. Når dette er telt skikkelig én gang i ferskvannstadiet er det faktisk ingen grunn til at man senere ikke skal ha 100 % kontroll på individtallet i enhver enhet. • Standarden foreslår krav til et kriterium kalt biosikkerhet. Vi foreslår en utvidelse av dette kriteriet til også å omfatte biomassekontroll og teknologistyring siden dette henger svært tett sammen. • Den foreslåtte standarden reflekterer i svært liten grad at oppdrettsnæringen er svært dynamisk. Det skjer en kontinuerlig utskifting av utstyr, fisk transporteres og nye lokaliteter tas i bruk mens gamle lokaliteter forlates. I forhold til det siste foreslår vi at det pålegges oppdrettsnæringen å dokumentere de fysiske, kjemiske og biologiske forholdene på en forlatt lokalitet, ett år etter at lokaliteten er forlatt. Metoden som brukes skal være vitenskapelig akseptert. • For matfiskoppdrett stiller standarden ingen spesifikke krav til teknologi. Norske lakseelver foreslår at en oppdretter skal dokumentere at ulike teknologiske løsninger har vært vurdert ved enhver utskiftning av utstyr. Spesielt skal det legges vekt på mulighet for lukkede systemer, og en oppdretter skal rettferdiggjøre valg av teknologi med biologiske argumenter. • Ved utvidelse av produksjonen på eksisterende lokaliteter, eller ved etablering av nye lokaliteter, foreslår Norske Lakseelver at det stilles krav til at man utelukkende skal benytte lukkede oppdrettanlegg. • Med tanke på biomassekontroll foreslår Norske Lakseelver at enhver oppdretter må kunne dokumentere mindre enn 0,01 % avvik (1 per 10.000) mellom antatt antall slaktefisk og det antall som faktisk registreres på slakteriet. Vi foreslår også at det bestemmes maksimalt tillat avvik med tanke på estimert og faktisk vekt på et slakteparti.
Generell kommentarer vedrørende krav til matfiskoppdrett Vår kommentar i dette feltet har vi trukket fram som særlig viktig . Norske lakseelver viser til at standarden bruker biologibaserte og miljøbaserte argumenter for kun å tillate bruk av lukkede oppdrettsanlegg for smolt. Vi trekker fram at samtlige av argumentene SAD bruker for å få slutt på bruk av åpne merder til smoltanlegg, har tilsvarende, og faktisk større, gyldighet for matfiskoppdrett. Dette gjelder fare for overføring og oppformering av sykdom/sykdomsorganismer, det gjelder fare for genetisk påvirkning fra rømlinger, og det gjelder utslipp av næringssalter, antibiotika og andre kjemiske behandlingsmidler. SAD, der altså den norske oppdrettsnæringen er tungt representert ved FHL, Marine Harvest og Skretting, bruker altså disse argumentene for smoltoppdrett, men unnlater å bruke dem for matfiskoppdrett. SAD sier heller ikke noe om hvorfor disse argumentene ikke skulle være av minst like stor gyldighet når det gjelder risikoer ved bruk av åpne merder i marint matfiskoppdrett. Slik Norske Lakseelver ser det er det åpenbart at økonomiske argumenter i dette tilfellet har blitt vektlagt mer enn de biologiske/miljøvernbaserte. Norske Lakseelver aksepterer at lukkede oppdrettsanlegg for matfisk kan bety en økt produksjonskostnad, selv om verken SAD eller norsk oppdrettsnæring har presentert kalkyler som viser dette. Derfor har vi i våre kommentarer til standardutkastet foreslått en gradvis tilnærming til lukket teknologi, gjennom naturlig utskiftning av gammelt utstyr, samt ved flytting og/eller utvidelse av oppdrettsvirksomheten. Vi mener disse kravene er realistiske. SMOLTOPPDRETTPrinsipp 5 - Hvordan man skal bekjempe sykdommer og parasitter på et miljømessig forsvarlig sett Våre kommentarer • Norske lakseelver har foreslått flere nye krav til smoltoppdrettere. Fordi nøyaktig kunnskap om fiskeantall er en vesentlig del av biomassekontroll er det grunnleggende at dette er kjent på et tidlig stadium i produksjonsyklus. Vi har foreslått at det stilles krav til 100 % nøyaktighet ved telling i smoltstadiet. Det er naturlig at dette kobles opp mot andre nødvendige operasjoner som for eksempel vaksinering der SAD allerede har foreslått 100 % • For å unngå dødelighet ved utsett og potensielt uregistrert svinn knyttet til dette har Norske Lakseelver foreslått at standarden må stille krav til maksimal tillatt variasjon i fysiologiske tester som kartlegger smoltifiseringsgraden til smolten • Det har vært pekt på som et problem at stor størrelsesvariasjon hos smolten ved utsett gjør at den aller minste fisken kan stikke ut gjennom maskene i merdene. Vi foreslår derfor at standarden stiller krav til maksimalt tillat størrelsesvariasjon ved utsett. Både dette kravet og det foregående vil sannsynligvis forhindre at det settes ut ”skrapfisk”. Det har vært hevdet at det spesielt i perioder med begrenset tilgang på smolt har vært satt ut fisk av dårlig kvalitet. Dette kan ha betydning for sykdomsspredning fra anlegget. Generell kommentarer vedrørende krav til smoltoppdrett Som en generell kommentar til den delen av standardutkastet som omhandler smoltoppdrett applauderer vi forslaget om å forby åpne systemer (merdbasert oppdrett av smolt i ferskvann). Vi oppfordrer igjen SAD til å ta konsekvensen av at de argumentene som brukes for dette har minst like stor gyldighet for matfiskproduksjon i sjø. |
Relatert:
" - samtlige av argumentene SAD bruker for å få slutt på bruk av åpne merder til smoltanlegg, har større gyldighet for matfiskoppdrett i sjø" |