Kronikk av Erik Sterud, Norske lakseelver

Vi har følgende kronikk på trykk i Intrafish 11/4-11. Den er skrevet i etterkant av FHLs årsmøte, og deres offentliggjøring av tiltak mot lakselus og rømming. Fiskerimisnister Lisbeth Berg-Hansen mente hun i lang tid har opptrådt som tante Sofie, men at hun nå slipper denne rollen i og med at FHL selv lover tiltak.

Folk og røvere

Så lovet røverne å oppføre seg. Tante Sofie gikk hjem, og alle levde lykkelig i alle sine dager.

Øyyhhh, vent nå litt! Det var da ikke slik det endte i naive lille Kardemommeby. Hva skjedde egentlig?

Tante Sofie lyktes jo ikke med sine oppdragergrep, og myndighetene grep ikke inn. Nei det var faktisk folket som måtte ta saken i egne hender, representert ved bakeren, pølsemakeren og grunneieren i Kardemomme elv (var det ikke han da?). Sammen fikk de fanget røverne, fikk dem bastet og bundet og ført dem til politimesteren – som lå og sov! Da først handlet han, og etter en summarisk rettergang ble røverne faktisk satt i fengsel for ugjerningene sine.

Nok en gang har norske oppdrettere ved FHL lovet bot og bedring. Og for å ta det positive først - FHL har lovet at all fisk skal individmerkes. Dette er bra, og noe Norske Lakseelever og andre har bedt om i lang tid. Når dette er på plass vil det garantert slå positivt ut på rømmingsstatistikken. Både fordi oppdretterne ser riset bak speilet, men ikke minst fordi de uoppdagede rømmingene og ”lekkasjene” faktisk kan stoppes så fort den første rømlingen er påtruffet. Slik det er i dag kan en not lekke fisk i lang tid fordi ingen savner den rømte fisken, og fordi den rømte fisken ikke kan spores tilbake til en not med åpent hull.

Det lovede miljøfondet på inntil 30 millioner over tre år skal bare virke inntil merkeordningene er på plass, og skal da erstattes av en skuddpremieordning på rømt oppdrettslaks som tas i elv. I tillegg har næringen lovet økt forskningssatsing på lus, og vil også ha en del andre tiltak rettet mot lus og rømming. Spørsmålene vi stiller oss er om dette vil løse næringens faktisk miljøproblemer.

• Vil 0-visjonen for rømming oppfylles, slik at varig genetisk påvirkning på villaksen stanser?
• Vil multiresistensen mot lakselusmidlene reverseres?
• Vil lusemengdene langs kysten krympe til de naturlige nivåene som villfisken faktisk tåler?
• Vil smittespredning av alle de andre sykdomsfremkallende organismene stoppe?

Dette siste poenget fortjener litt omtale. Havforskningsinstituttet kunne ikke vurdere risikoen knyttet til ”andre” sykdomsfremkallende organismer (enn lus), fordi de mangler data. Vi vet imidlertid at det spres sykdommer mellom villfisk og oppdrettsfisk. Beviset er jo at oppdrettsfisken blir syk – av ILA, PD, CMS, HSMB, IPN, Parvicapsulose, Flavobacterium m.fl. Organismene som forårsaker disse sykdommene kommer fra villfisk, men slik alle sykdomsorganismer gjør i systemer der vertene står tett, opplever de et ideelt miljø i et oppdrettsanlegg. Derfra vil de, slik Henrik Stenwig påpekte på FHL-årsmøtet, spres ut i miljøet. Når man tar med det faktum at forholdet mellom antall oppdrettslaks og villaks langs kysten er ca 1000:1, er det naivt å tro at disse sykdommene ikke har negativ effekt på villfisk, i mye større grad enn under oppdrettsfrie betingelser. Dette ble nylig påpekt av professor Trygve Poppe ved Norges veterinærhøgskole (NRK P2, 4/4-2011). Brit Hjeltnes ved Veterinærinstituttet har likeledes pekt på det meningsløse i å snakke om en helse for oppdrettsfisk og en helse for villfisk. I siste utgave av Helsesituasjonen for laksefisk (2010) tok hun også til orde for smitteadskillende tiltak i form av lukkede anlegg eller andre konstruksjoner. Altså tiltak utover sonering, brakklegging og andre tradisjonelle strukturtiltak.

Dette forteller oss at det er veien mot lukkede oppdrettsanlegg i en eller annen form næringen skal følge, og at turen bør gjøres unna så raskt som mulig. Derfor hilser vi departementets forslag om tillatt økt vekt på settefisk velkommen, fordi dette vil sette fart på innovasjonen. Likeledes støtter vi Gullestadutvalgets forslag om friere etablering av lukkede oppdrettsanlegg. Lukter oppdretterne gull finner de raskt opp hakken.

Med tiltakene som ble offentliggjort denne uken, kom FHL fiskeriministeren i forkjøpet. Det de fikk kjøpt seg var litt bedre tid, og det til en pris som sannsynligvis var ganske mye lavere enn den ministeren hadde planlagt. Mottakelsen disse tiltakene fikk av ministeren, viser at FHL kan betrakte kjøpet som et kupp. Men på noen punkter har nå FHL lagt hodet på blokka. Som ministeren riktig sa – nå må handling følge ord. Og tro oss, vi er mange som følger med.

Avslutningsvis, hvordan gikk det nå egentlig med tante Sofie? Da røverne slapp ut av fengsel gikk den ene av dem faktisk bort og giftet seg med dama. Hvordan kan de ha blitt så godt kjent? Det skjedde sannsynligvis en del vi ikke har fått høre om, den natta i røverhuset.