mars 2011:

Norge bryter internasjonale miljøforpliktelser – regjeringen klaget inn for ESA

173 kraftkommuner, 70 elveeierlag, 10 biologiforeninger og de store naturvern- og friluftslivsorganisasjonene i Norge har gått sammen om å klage regjeringen inn for ESA – EFTAs overvåkingsorgan.

Vi mener statens manglende innføring av miljøkrav for gamle vannkraftanlegg er i strid med vanndirektivet.

• Norge har fått ny vannforvaltning etter EUs vanndirektiv, hvor det kreves at mulige miljøtiltak i alle sektorer gjennomføres for å bedre miljøtilstanden i vassdragene. Likevel mener regjeringen at gamle vannkraftverk kan drives videre uten at det stilles moderne miljøkrav som minstevannføring og sommervannstand i magasinene. Det er å gi den største miljøpåvirkeren i norske vassdrag unntak fra forpliktelsene. Vi mener derimot det er viktig at sektoren som påfører mest miljøskade også forpliktes til miljøtiltak. ESA må vurdere om det er i tråd vanndirektivet å gi vannkraftsektoren særbehandling, sier Rasmus Hansson på vegne av Samarbeidsrådet for Naturvernsaker, som representerer over 370 000 medlemskap i Norges Naturvernforbund, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund og WWF.

Krav fra kommuner
Regjeringen mener miljøkrav i gamle vannkraftrevisjoner bare kan pålegges når konsesjonene tas opp til revisjon, hvert 30. eller 50. år. 173 vannkraftkommuner motsetter seg dette:

• Berørte lokalsamfunn har i mange år krevd miljøforbedringer i gamle kraftanlegg uten å bli hørt. Regjeringen kan ikke henvise miljøtiltak i regulerte vassdrag til en revisjonsordning som ikke fungerer. Nå er Norge forpliktet til å forbedre vannmiljøet, og da må revisjon av gamle vannkraftkonsesjoner tilpasses den nye vannforvaltningen, og ikke motsatt, sier Børre Rønningen, som leder 173 kommuner i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK).

Kommunene krever nå at den nye olje- og energiministeren lytter til distriktene i denne saken, og sørger for at miljøtiltak i gamle reguleringer gjennomføres.

Krav fra biologer
Biologene mener tilgjengelige miljøtiltak må iverksettes for å ivareta det biologiske mangfoldet:

• Vannføring er en forutsetning for å ivareta det rike livet i elvene. I gamle reguleringer er det unødig tap av biologisk mangfold, som rettes opp gjennom tiltak som minstevannføring. Minstevannføring er en selvfølge i dag, og vi må bruke dagens kunnskap og standarder til å gjenvinne viktige miljøverdier, sier Rune Aanderaa i SABIMA, som representerer norske biologiske foreninger.

Krav fra elveeiere
For de vassdragene hvor miljøforbedring ikke kan oppnås, er myndighetene forpliktet til å forhindre forverring av miljøtilstanden. Uten nye miljøvilkår vil miljøtilstanden forverres ytterligere:

• I gamle reguleringsanlegg uten miljøvilkår ser vi i økende grad at kraftverkseierne driver miljøskadelig effektkjøring, med kraftutveksling mot kontinentet. Dette fører til forverring av miljøtilstanden, og dersom det ikke settes miljøkrav for gamle kraftanlegg vil slik effektkjøring være en økende trussel mot villaks og sjøørret, sier Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.

Krav fra friluftsinteressene
Også friluftslivsinteressene kjemper for å forbedre miljøtilstanden i regulerte vassdrag:

• 70 % av norske vassdrag er regulert for kraftproduksjon. Et miljøløft i regulerte vassdrag vil øke opplevelses- og rekreasjonsverdien av norsk natur, både for turfolk og reiselivsnæringen, sier Lasse Heimdal, leder for FRIFO som samler 14 friluftslivsorganisasjoner.

Vedlegg:

• Klagen til ESA (engelsk)
• Oppsummering av klagen (norsk)