 |
Organisasjon
| . | Hvorfor bli medlem? |
| . | Aktivitet |
| . | Styret |
| . | Vedtekter |
| . | Kontingent |
| . | Arbeidsplan |
| . | Årsmeldinger |
| . | Årsmøteprotokoller |
| • | Pressemeldinger og medlemsinformasjon |
| - LAKSENS BIOLOGI |  |
|||||||
Årsmøteprotokoll 2004:
| Protokoll fra Norske Lakseelvers årsmøte på Rica Hell Hotell 25. - 26. mars 2004. I tilknytning til årsmøtet arrangerte Norske Lakseelver en fagkonferanse med temaer om oppleie av laksenotretter i Trondheimsfjorden, obligatorisk organisering i elveeierlag, bekjempelse av lakselus og rømming, kvotebasert regulering av laksefisket, tilrettelagt sportsfiske, finansiering av forskningsprogram i Nausta og presentasjon av aktuelle saker i laksepolitikken av Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning. Fagkonferansen ble avholdt torsdag 25. mars fra kl 10:30- 17:10 og fredag kl 08:30 - 11:00. Årsmøtet ble avholdt torsdag kveld kl 17:30 - 18:30 og 11:00 - 16:00. Sak 1 Åpning Aage Wold åpnet årsmøtet og ønsket velkommen. Tom Riise-Hanssen tok deretter over som møteleder for årsmøtet. Sak 2 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtak: Innkalling og dagsorden ble enstemmig godkjent. Sak 3 Valg av protokollfører og tellekorps Det kom inn følgende forslag; · Protokollfører; Finn Erlend Ødegård · Tellekorps; Rolf Ivar Moen, Ivar Eldor Espeland og Arne Nielsen Vedtak: Forslag til protokollfører og tellekorps ble enstemmig vedtatt. Sak 4 Opprop På fagkonferansen deltok det med presse og foredragsholdere til sammen 54 personer. Totalt var 19 elveeierlag representert på årsmøtet torsdag og fredag: Namsenvassdragets Grunneierforening v/ Sigbjørn Amundsen Levangerelva Grunneierforening v/ Torstein Dahlen Bogna Elveeierlag v/ Kjell Stendahl Verdalselva Elveeierlag v/ Ivar Lerfald Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget v/ Fritz Erlandsen Stjørdalsvassdragets Elveeierlag v/ Hågen Einang Bjerkreim Elveeigarlag v/ Andre Gjerdrem Alta Laksefiskeri Interessentskap v/ Hans Kristian Kjelsberg Orkla Fellesforvaltning v/ Arne Nielsen Eira Elveeigarlag v/ Per Even Opsal Lakselv Grunneierforening v/ Nils Pettersen Surnadal Elveeigarlag v/ Erik Ranes Saltdal Elveeierlag v/ Gunnar Rusånes Rauma Elveeigarlag v/ Vidar Skiri Gaula Fiskeforvaltning v/ John Kjelden Suldal Elveeigarlag v/ Øyvind Vårvik Kvina Elveeigarlag v/ Roald Aamodt Måna Elveeigarlag v/ Rolf Ivar Moen Numedalslågen Elvelag v/ Ingar Aasestad I tillegg til representantene fra elveeierlagene hadde følgende styrerepresentanter hver sin stemme: Aage Wold, Tom Riise-Hanssen, Ingar Aasestad, Gunnar Rusånes, Bjørn Moe og Inger Skjerve Bjartnes. Ingen møtte med fullmakt. Det var totalt 23 stemmeberettigede. Sak 5 Valg av 2 representanter til å skrive under protokollen og redaksjonskomité for å utarbeide forslag til resolusjon fra årsmøtet. Det kom inn følgende forslag; · Redaksjonskomité; Ingar Aasestad, Vidar Skiri, Hans Kristian Kjelsberg og Ivar Eldor Espeland · Representanter til å skrive under protokollen: Andrè Gjedrem og Rolf Ivar Moen Vedtak: Forslag til redaksjonskomité og representanter til å skrive under protokollen ble enstemmig vedtatt. Sak 6 Årsmelding m/regnskap for 2002 og 2003 Møteleder gikk gjennom årsmeldinga kapittel for kapittel. Det var ingen merknader til årsmeldinga. Vedtak: Årsmeldinga ble enstemmig godkjent. Daglig leder gikk igjennom regnskapet. Norske Lakseelver hadde i 2002 et underskudd på kr 78 702,-. Underskuddet skyldtes i hovedsak at organisasjonen i 2002 prioriterte politisk arbeid i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr 79 (2001-2002) "Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder", med følge at inntekter fra prosjektarbeid ble redusert. Norske Lakseelver hadde i 2003 et overskudd på kr 122 059,-. I 2003 mottok Norske Lakseelver en gave på kr. 100 000,- og fikk prosjektinntekter fra fisketurismekonferansen i Trondheim 5-7 oktober 2003 og fra sekretariatsoppgaver for Direktoratet for naturforvaltnings kvoteprosjekt. Egenkapitalen er per 01.01.2004 kr 128 429,-. Kontingentinntektene var i 2002 kr 441 299,- og kr 510 466,- i 2003. Hovedårsaken til økningen i kontingentinntektene er overgangen til nytt kontingentsystem. Det kom forslag om at Norske Lakseelver må satse mer på å verve støttemedlemmer for å styrke økonomien. Det kom også forslag om at Norske Lakseelver må utfordrer hvert enkelt medlemslag til å verve ett nytt medlem hver. Vedtak: Regnskapet ble enstemmig godkjent. Sak 7 Styrets arbeidsplan for 2004 og 2005 Daglig leder gikk igjennom styrets forslag til arbeidsplan for 2004 og 2005. Det kom forslag om å utvide avsnitt 4 (Bevare og styrke fiskestammene og deres leveområder) med et nytt punkt (b) om bekjempelse av lakselus og rømming, punkt (g) om fiskeutsettinger og habitatforbedring og et nytt punkt (h) om predatorkontroll. Det ble videre en diskusjon om hvorvidt det bør stå at oppleie av laksenotretter (avsnitt 7 (næringsutvikling) punkt f), gir grunnlag for å utvide fiskesesongen. Daglig leder fikk i mandat til å skrive ferdig disse punktene. Vedtak: Årsmøtet vedtok enstemmig arbeidsplan for styret i 2004 og 2005. Daglig leder har i vedtaket formulert inn de nye punktene om lakselus, rømming, fiskeutsettinger, habitatforbedring og predatorkontroll. Daglig leder har også endret avsnitt 7 (næringsutvikling), punkt f, om oppleie av laksenotretter. Arbeidsplanen ligger på nettsidene. Sak 8 Fastsetting av årskontingent for 2005 og 2006 Årsmøtet i Kristiansand i 2002 påla styret å vurdere de juridiske og økonomiske sidene ved å la erstatninger for tapt fiske inngå i kontingentgrunnlaget fram til årsmøtet i 2004. Styret gav i sakspapirene følgende vurdering til årsmøtet: "Ved vassdragsreguleringer får grunneier erstatning for ulemper og skade på grunn og eiendom gjennom fastsettelse av skjønn. Erstatningene er ofte slått sammen slik at det er vanskelig å skille ut hvor mye som gjelder erstatning for tap av fiskerett. I enkelte tilfeller betales erstatningene ut som engangsutbetaling, mens det i andre tilfeller betales ut årlige erstatningsbeløp til grunneier. Det er også ulik praksis på om erstatningene utbetales til den enkelte grunneier eller til et lag av grunneiere (elveeierlag). Med begrunnelse i dette mener styret at det vil bli svært vanskelig å lage en rettferdig kontingentordning med basis i erstatninger for tapt fiske. Styret fraråder derfor at erstatning for tap av fiskerett inngår i kontingentgrunnlaget til Norske Lakseelver." Møteleder viste til at årsmøtet i Kristiansand i 2002 la om kontingentsystemet. Det nye kontingentsystemet fikk følgende ordlyd: "Alle medlemslagene skal sende regnskap og årsmelding til Norske Lakseelver. Medlemslagene skal enten betale kontingent etter inntekter av fisket på de eiendommer som er tilsluttet laget eller etter gjennomsnittlig fangstkvantum de tre foregående år. Kontingent etter inntekter av fisket Elveeierlag som kjenner omsetningen av fisket skal betale kr 2 000,- i grunnkontingent pluss + 1,5 % av omsetningen av fisket forrige år. Kontingenten beregnes ut fra brutto inntekt fra fiskekortsalg/ valdutleie eksklusiv merverdiavgift på elveeierlagets område og på de eiendommer som er tilsluttet laget. Kontingent etter fangstkvantum Elveeierlag som ikke kjenner omsetningen av fisket på de eiendommer som er tilsluttet laget skal betale kr 2 000,- i grunnkontingent pluss kr 2,- per kilo oppfisket fisk i gjennomsnitt for de tre siste sesongene. Det er den offisielle fangststatistikken for hele vassdraget, eller lagets delområde, som skal legges til grunn for beregningen av kontingent. Det gis ikke fratrekk for fangst foretatt på eiendommer som ikke er medlemmer i laget. Maksimalkontingent og minstekontingent Minstekontingenten for medlemskap i Norske Lakseelver er kr 2 000,-. Maksimalkontingenten for medlemskap i Norske Lakseelver er kr 40 000,-. Støttemedlemmer Støttemedlemmer har ikke stemmerett, men får tilsendt samme informasjon, brosjyrer og rapporter som ordinære medlemmer. Enkeltperson betaler kr 250,- i årlig kontingent. Organisasjon eller kommune betaler kr 1 000,- i årlig kontingent. Bedrift betaler kr 2 000,- i årlig kontingent." Med begrunnelse i den korte tiden som det nye kontingentsystemet har virket, foreslo styret å ikke endre kontingentsatsene for 2005 og 2006. Vedtak: Styrets forslag om å ikke endre kontingentsatsene for 2005 og 2006 ble enstemmig vedtatt. Sak 9 Endring av § 3 i Norske Lakseelver s vedtekter Møteleder orienterte om bakgrunnen for styrets forslag. Det er i dag 2 regioner som er medlem i Norske Lakseelver. Den ene regionen er Balsfjorden i Troms som har 3 elveeierlag som medlemmer. Den andre regionen er Sunnmøre Elveeigarlag som har 21 elveeierlag som medlemmer. Spørsmålet om hvorvidt regioner skal kunne stå som medlemmer i Norske Lakseelver ble tatt opp på årsmøtet i Kristiansand. Årsmøtet ba styret foran årsmøtet i 2004 vurdere endring av vedtektene slik at ordet "region" strykes. Bakgrunnen er at det medfører en del organisasjonsmessige utfordringer å ha enkelte regioner som direktemedlemmer sammen med elveeierlag og privatpersoner. Årsmøtet har siden 2000 fastsatt kontingentsatser for støttemedlemmer i Norske Lakseelver, men det er ingen bestemmelser om hvem som kan være støttemedlemmer og hvilke rettigheter og plikter støttemedlemmer har i vedtektene. Styret fremmet på bakgrunn av dette følgende forslag til ny § 3: "Som medlem tas opp rettighetshavere til fiske i lakseførende vassdrag, herunder elveeierlag eller tilsvarende sammenslutninger som representerer rettighetshavere til fiske i et vassdrag. Enkeltpersoner, organisasjoner, kommuner og bedrifter som ønsker å støtte det arbeidet som Norske Lakseelver gjør, kan bli støttemedlem. Støttemedlemmer inviteres til årsmøte, men har ikke stemmerett på årsmøtet. Elveeierlag eller tilsvarende sammenslutninger av rettighetshavere til fiske i lakseførende vassdrag kan ikke bli støttemedlem i Norske Lakseelver. Tvilstilfeller om medlemskap avgjøres av styret." Sunnmøre Elveeigarlag hadde ikke anledning til selv å være til stede under årsmøtet, men gav sitt syn på forslaget i et brev til årsmøtet. Aage Wold leste opp brevet. Sunnmøre Elveeigarlag mente at styrets forslag ville ramme elveeierlag med svak økonomi. Sunnmøre Elveeierlag mente videre at dersom Norske Lakseelver vedtok styrets forslag, vil ingen av elveeierlagene på Sunnmøre melde seg inn i Norske Lakseelver. Sunnmøre Elveeigarlag oppfordret i stedet Norske Lakseelver til å etablere regionlag flere steder, slik at flere elveeierlag med svak økonomi kan melde seg inn. Styret fikk støtte for sitt forslag under debatten. Det ble fremsatt forslag om at de medlemslagene som berøres av årsmøtets vedtak må få en overgangsordning for medlemskap i Norske Lakseelver til ut 2004. Vedtak: Styrets forslag ble enstemmig vedtatt. Sunnmøre Elveeigarlag og Elveeierlagene i Balsfjorden får en overgangsordning for medlemskapet i Norske Lakseelver ut 2004. Daglig leder sender en skriftlig orientering til Sunnmøre Elveeigarlag og Elveeierlagene i Balsfjorden om årsmøtets vedtak. Sak 10 Forslag til endring av Norske Lakseelvers vedtekter § 4 og § 6 - valgområdene Møteleder orienterte om bakgrunnen for styrets forslag om å endre vedtektenes §§ 4 og 6. Styret mener at den gjeldende inndelingen av de 5 valgområdene er skjev fordi det er svært mange lakseelver i valgområde Nord-Norge og tilsvarende få lakseelver i valgområde Østlandet. Valgområde "Nord-Norge" har i dag 14 lakseelver som medlemmer. På grunn av at Finnmark har 96 % statsgrunn, eies og forvaltes de fleste elvene gjennom Finnmark Jordsalgskontor. Det er kun potensial for å få med 3-4 elveeierlag i tillegg til de 3 som i dag er medlem i Finnmark. I Troms og Nordland er det derimot potensial for å få med mange elveeierlag (kanskje 20 stykker). Valgkrets "Nord-Norge" har svært store avstander og ulike utfordringer. Styret har siden årsmøtet i Kristiansand kompensert for dette ved at både styremedlem og varamedlem har blitt innkalt til styremøtene. Valgområde Østlandet har i dag 6 elver (7 lag) som er medlem. Det er et potensial for å få med 4 flere elver i denne regionen (Vegårdsheivassdraget, Skienselva, Enningdalselva og Nedre Glomma). De to sistnevnte elvene drives i dag av sportsfiskeforeninger. Valgområde Sør-Vestnorge dekker 3 fylker og har 17 elver som medlem. Styret ser med bakgrunn i dette behov for å justere vedtektene slik at valgområdene bidrar til best mulig representasjon i styret, både i forhold til antall lakseelver og geografisk fordeling. Møteleder la fram styres forslag: Norske Lakseelver utvider antall valgområder fra 5 til totalt 6 valgområder. Dette skjer ved at valgområde Nord-Norge deles i to. Et valgområde for Nordland fylke og et valgområde for Troms og Finnmark fylke. Valgområde Østlandet utvides til å omfatte Vest-Agder fylke og får navnet "Sørøstlandet". Valgområde Sørvestlandet reduseres tilsvarende til å dekke fylkene Hordaland og Rogaland. § 4. Styret (ny) Norske Lakseelver ledes av et styre på 8 medlemmer. Av styrets medlemmer velges 6 av årsmøtet. De resterende 2 oppnevnes av styret i Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund. Styret kan opprette et arbeidsutvalg bestående av styrets leder, nestleder og sekretariatets daglige leder. Styret skal: · Lede lagets arbeid i samsvar med vedtektene etter retningslinjer fra årsmøtet. · Ta seg av saker og oppdrag fra medlemslagene. · Representere Norske Lakseelver overfor myndigheter og institusjoner. · Tilrettelegge årsmøte, fagsamlinger o.l. · Ha ansvar for økonomistyringen i laget, herunder prioritere lagets aktivitet slik at årsregnskapet ikke går med underskudd. Større engasjement som betyr vesentlige utgifter for laget, bør legges fram for årsmøtet for godkjenning. For gyldig styrevedtak kreves at minst 4 stemmer for. Styret er beslutningsdyktig når minst 4 er tilstede. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme. § 6. Årsmøtet (ny) 6 Valg e. Valgkomite. Det velges 1 medlem for hvert av områdene: 1) Nord-Norge: Finnmark, Troms 2) Nordland: Nordland 3) Trøndelag: Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag 4) Nord-vestlandet: Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal 5) Sør-vestlandet: Hordaland, Rogaland 6) Sør-østlandet: Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud Akershus, Oslo og Østfold. Såvidt mulig skal de ordinære årsmøtene skifte mellom disse seks valgområdene. Styrets medlemmer skal om mulig være fordelt på de ulike landsdeler og mellom store og små vassdrag. Vedtak: Styrets forslag til endring av §§ 4 og 6 ble enstemmig vedtatt. Sak 11 Valg Leder av valgkomiteen, Vidar Skiri, la fram valgkomiteens forslag for årsmøtet. A) Valg av styremedlemmer med varamedlemmer for Sør-Østlandet, Sør-Vestlandet, Nordland og Nord-Norge Sør-Vestlandet styremedlem: Bjørn Moe (Suldalslågen): gjenvalg varamann: Vidar Børresen (Etneelva): ny Sør-Østlandet styremedlem: Ingar Aasestad (Numedalslågen): gjenvalg varamedlem: Nils Hobbelstad (Drammenselva): gjenvalg Nordland styremedlem: Gunnar Rusånes (Saltdal): gjenvalg varamedlem: Trond Rune Elvebakk (Rana fellesforvaltning): ny (begge representantene velges for 2 år) Nord-Norge styremedlem: Nils Pettersen(Lakselv): ny varamedlem: Ivar Leinan (Altaelva): ny (begge representantene velges for 2 år) Det ble ikke satt fram forslag til motkandidater til valgkomiteens forslag. Vedtak: Valgkomiteens forslag ble vedtatt ved akklamasjon B) Valg av leder og nestleder (velges for 2 år) Valgkomiteens forslag: Aage Wold som leder og Tom Riise-Hansen som nestleder. Det ble ikke satt fram forslag til motkandidater til valgkomiteens innstilling. Vedtak: Valgkomiteens forslag ble vedtatt ved akklamasjon. C) Valg av revisor Valgkomiteens forslag til revisor for 2004 og 2005 er å fortsatt bruke revisjonsfirmaet KPMG. Det ble ikke satt fram andre forslag enn valgkomiteens innstilling. Vedtak: Valgkomiteens forslag ble enstemmig vedtatt. D) Valg av ny valgkomité Valgkomiteen la fram følgende forslag til ny valgkomité til årsmøtet i 2006: Nord-Norge medlem: Harald Hirsti (Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget):gjenvalg varamedlem: Svein Lundamo (Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget):gjenvalg Nordland medlem: Ragnhild Brennslett (Rana fellesforvaltning): ny varamedlem: Tom Ove Ytregård (Nedre Ranaelvas fellesforvaltning): ny Trøndelag medlem: Kjell Stendahl (Bogna Elveeierlag): gjenvalg varamedlem: Per J Hembre (Stjørdalsvassdragets Elveeierlag): gjenvalg Nordvestlandet medlem: Vidar Skiri (Rauma Elveeigarlag): gjenvalg varamedlem: Torvald Jørstad (Eira Elveeigarlag): gjenvalg Sørvestlandet medlem: Andre Gjerdrem (Bjerkreim Elveeigarlag): gjenvalg varamedlem: Hans Birkeland (Sokna Elveeigarlag): ny Sørøstlandet medlem: Harald Endresen (Otra Laxefiskelag): ny varamedlem: Asle Granerud (Numedalslågen Elvelag): ny Vedtak: Valgkomiteens forslag ble vedtatt ved akklamasjon. Sak 12 Godtgjørelse til styret i 2002 og 2003 Valgkomiteen la fram følgende forslag: A) Årlig godtgjørelse til leder Årlige godtgjørelse til leder foreslås som før: · Honorar kr 30 000,- per år · Telefongodtgjørelse kr 10 000,- per år B) Reise-, diett- og møtegodtgjørelse til styret Satser for reise- og diettgodtgjørelse som styret foretar for Norske Lakseelver foreslås, som før, å følge Statens satser. Møtegodtgjørelse utbetales etter samme satser som benyttes av Norges Bondelag, d v s kr 600,- for reisefravær som varer inntill 6 timer og kr 1200,- for reisefravær som varer fra 6 til 24 timer. Vedtak: Valgkomiteens forslag til godtgjørelse til styret ble enstemmig vedtatt. Sak 13 Resolusjon Ingar Aasestad la på vegne av redaksjonskomiteen fram forslag til resolusjon. Forslaget ble godt mottatt, men enkelte justeringer ble foreslått. Vedtak: Årsmøtet vedtok enstemmig resolusjonen som følger nedenfor. Ingar Aasestad har i vedtaket lagt inn de endringene som årsmøtet ønsket. Forvaltning Myndighetene har tatt initiativ til å overføre ytterligere forvaltningsmyndighet til rettighetshaverne under forutsetning av at det oppnås en forpliktende organisering i de enkelte elver. Rettighetshaverne er glade for initiativet og ønsker å ta dette ansvaret. Verdiskaping Norske Lakseelver anslår at laksefiske bidrar til en nasjonal omsetning i størrelsesorden 1,2 milliarder kroner årlig. Det er i dag om lag 200 000 laksefiskere som fisker i norske elver og anslagsvis 40 000 av disse er utenlandske fiskere. Gjennom overnatting, matservering, kjøp av varer og tjenester som transport, roing og guiding, legger sportsfiskerne igjen betydelige pengebeløp i laksedalene våre. Fisketurisme i lakseelvene er dessuten basert på lokalt eierskap og kan ikke børsnoteres eller flyttes til Oslo. Det ligger et stort potensial i å videreutvikle fisketurisme i laksevassdragene i Norge. Dersom elveeierne skal realisere dette potensialet må myndighetene sikre at laksestammene ikke svekkes. Bekjempelse av Gyro Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble innført fra Sverige i første halvdel av 1970 tallet på grunn av dårlig kontrollrutiner. Lakseparasitten bidrar til et økonomisk tap for elveeierne og lokalsamfunnet på årlig 250 millioner kroner. Påvisningen av en stor mengde hybridlaks i gyrosmittede Vefsna og den nylig smittede Sandeelva i Vestfold, gjør situasjonen ytterligere bekymringsfull. Med dagens tempo i bekjempelse av lakseparasitten, spres parasitten til et nytt vassdrag hvert år og en ny region hvert femte år. Norske Lakseelver krever at Regjeringen øker bevilgningene med 5 mill i revidert nasjonalbudsjett og til minimum 40 millioner i statsbudsjettet for 2005. Rømt oppdrettsfisk og lakselus Laksestammene på Vestlandet fra Stavanger til Møre og Romsdal har ikke hatt den samme positive økningen som resten av landet. Denne kyststrekningen er preget av intensiv oppdrettsvirksomhet med negativ innvirkning på laksestammene med rømming og lakselus. En forskningsundersøkelse i Irland 2003 viser at rømt oppdrettslaks utarmer laksestammenes gener og gjør at elvene får lavere produksjon av laks. Vi er ikke fornøyd med oppdrettsnæringens innsats for å forhindre rømming og bekjempe lakselus. Andrè Gjedrem (sign) Rolf Ivar Moen (sign) |