 |
Organisasjon
| . | Hvorfor bli medlem? |
| . | Aktivitet |
| . | Styret |
| . | Vedtekter |
| . | Kontingent |
| . | Arbeidsplan |
| . | Årsmeldinger |
| . | Årsmøteprotokoller |
| • | Pressemeldinger og medlemsinformasjon |
| - LAKSENS BIOLOGI |  |
|||||||
Aktivitet:
| Norske Lakseelver bistår medlemslagene og enkeltmedlemmer med rådgivning og støtte når de kommer opp i konfliktsituasjoner med myndighetene, oppdrettsnæring, kraftregulant eller andre. Grunneierrett og fiskerett er utsatt for press fra ulike grupper i samfunnet. Det er derfor viktig at Norske Lakseelver fremmer fiskerettshavernes interesser overfor myndighetene og andre samfunnsinteresser. I 40 år hadde Øksna Bruk AS drevet et sjansespill med Figgjoelvas villakssstamme gjennom oppdrett av regnbueørret og laks ca 10 km oppe i elva. Figgjo Elveeigarlag benyttet seg av sitt medlemskap i Norske Lakseelver. Sammen fikk vi høsten 2002 lagt press på politikerne og myndighetene til å sette villaksen først og stanse produksjonen i anlegget. Sikring av fiskestammene og deres leveområder Norske Lakseelver arbeider på sentralt og lokalt nivå for å bevare og styrke de ville bestandene av laks, sjøaure og sjørøye og deres leveområder. Spesielt gjelder dette bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Gyro), lakselus, rømt oppdrettsfisk, vassdragsreguleringer og bevilgninger til kalking i forsuringsrammede vassdrag. Gyro er en av de største truslene mot norske villaksstammer. Smitteforebyggende tiltak er viktig for å hindre spredning til nye vassdrag. Norske Lakseelver har utarbeidet et desinfiseringsopplegg som mange elveeierlag nå har tatt i bruk. Gjennom langvarig arbeid mot myndighetene og politikerne har Norske Lakseelver bidratt til at Stortinget nå øker bevilgningene til bekjempelse av Gyro og til å følge handlingsplanen mot Gyro som Direktoratet for naturforvaltning og Statens dyrehelsetilsyn har utarbeidet. For 2003 økte Stortinget bevilgningene til 16 mill. For å gjennomføre handlingsplanen mot Gyro trengs det 37 mill årlig over en periode på 10 år. Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 25. februar 2003 opprettet Stortinget 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder. Ordningen skal suppleres slik at det totalt vil bli opprettet over 50 nasjonale laksevassdrag. Dette gjør at villaksen i de viktigste lakseelvene får økt beskyttelse. Norske Lakseelver har vært en pådriver for at Stortinget skulle vedta ordningen og kjemper for at flere vassdrag skal komme med. Fisketurisme Norge står overfor store utfordringer dersom vi skal klare å utnytte vårt potensiale innenfor fisketurisme og gjenvinne status som et av de mest attraktive landene for sportsfiske etter laks og sjøaure. Norske Lakseelver arbeider for å styrke laksefisketurismenæringen og klarere definere fisketurisme i laksevassdrag som et temaprodukt innenfor reiselivet. Norske Lakseelver har utarbeidet veiledningsmateriell innen flere felt. Håndboka "Fisketurisme i laksevassdrag" er utarbeidet for de som ønsker å øke inntektene fra fiskeressursen sin. Et kursopplegg over denne malen er prøvd ut i Verdal og Surnadal, og vil også bli gjennomført i flere elver. Det er en prioritert oppgave å tilrettelegge for markedsføring av medlemmes fisketilbud på internett og gjennom Norges Turistråd. Kontakt og samarbeid med politikere, forvaltning og interesseorganisasjoner Siden organisasjonen ble stiftet i 1992 er Norske Lakseelver godt etablert som en part myndighetene lytter til og tar med på råd. I mange laksepolitiske saker har Norske Lakseelver sammenfallende interesser med andre organisasjoner. I slike situasjoner søker vi samarbeid for å få større politisk gjennomslagskraft. For å være med og sette dagsorden i laksepolitikken er det viktig at organisasjonen er synlig i mediebildet. Vi forsøker å påvirke ved og spre mest mulig informasjon gjennom medieoppslag, bruk av internett og egne medlemsskriv. Privat forvaltning i regi av elveeierlagene Rettighetshaverne har de senere årene fått større ansvar for forvaltningen av fiskeressursene gjennom forpliktende organisering og utarbeiding av driftsplaner i samråd med kommunen og brukerne. Driftsplanen er en privatrettslig avtale mellom rettighetshaverne om felles forvaltning av fiskeressursene i et vassdrag. Kravet om utarbeiding av driftsplaner er nedfelt i lakse- og innlandsfiskeloven. Myndighetene har som målsetting at den driftsplanbaserte forvaltningen skal videreutvikles slik at oppgaver som fastsetting av fiskeregler, fiskestell, informasjon, tilrettelegging, oppsyn, kontroll og innhenting av fangststatistikk ivaretas av elveeierlagene. Dette forutsetter at medlemskap i elveeierlagene blir juridisk og økonomisk forpliktende, slik at myndighetene kan forholde seg formelt til fiskerettshaverne i et vassdrag gjennom elveeierlaget. Gjennom utarbeidelse av håndbok i driftsplanlegging, arrangering av kurs og deltakelse i en rekke råd og arbeidsgrupper oppnevnt av Direktoratet for naturforvaltning, er Norske Lakseelver en pådriver for å utvikle den private forvaltningen i regi av elveeierlagene. |
|