Status for norsk villaks 2010

Årets statusrapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning viser at den negative trenden fortsetter.

Rapporten ”Status for norske laksebestander i 2010 og råd om beskatning” beskriver rådet statusen for norsk villaks, og  gir en vurdering av trusselfaktorer for laksebestandene basert på skadepotensial og utvikling. Rapporten inneholder også en vurdering av bruk av kultivering som tiltak for å bevare eller forsterke svekkede bestander, samt egne kapitler om bestandsstatus for sjøørret og sjørøye.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av Direktoratet for naturforvaltning (DN) i 2009. NINA ivaretar sekretariatsfunksjonen for rådet.

• Les mer

Elvefiske etter laks, sjøaure og sjørøye, 2009

Stor nedgang i laksefiske i elvane

I alt blei det fiska 370 tonn laks, sjøaure og sjørøye i elvane i 2009. Det er 111 tonn, eller 23 prosent, mindre enn i 2008.

• Les mer

Nytt botnår for laksefisket i sjøen

I den ordinære sesongen blei det fiska 291 tonn villaks og sjøaure i norske fjordar i år. Dette er 97 tonn, eller 25 prosent, mindre enn året før.

• Les mer

Elvefisket 2009

• Elvefiske 2009, gjenutsatt fisk . Fangst, etter fiskeslag og vektklasser.

Mer laks i de fleste norske regionene, men Vestlandet sliter

Fangstene av laks i norske elver, så nær som i vestlandselvene, har steget siden slutten av 70-tallet. I motsetning til laksebestander i elver i Skottland har de norske bestandene hatt en mer positiv utvikling.

• Les mer

Årsaker til fangstnedgang:

• Kunnskapsløst om laks

Fiske etter laks i sjø

• Utviklingen i sjølaksefiske med utviklingen i antall redskap og antall sjølaksefiskere siden 1993
• Statistikk over antall laks, etter vektklasser, som er fanget i sjø og elv siden 1995

Ranging av alle lakseelver basert på antall laks i perioden 1997-2007

• Trykk her

Tabeller og grafer for laksefiske i elv og sjø

• fangstutvikling i elv og sjø pr 2006
• fylkesvis oversikt over antall sjøfiskere, kilenøter og krokgarn som var i bruk i fiskesesongene 1993 - 2006

Hvor mange gytelaks trenger ei livskraftig lakseelv?

NINA har beregnet hvor mange laks det bør gyte i vassdrag for å sikre levedyktige bestander. En tilnærming til dette spørsmålet er å beregne det antallet gytefisk som sikrer en god rekruttering til bestanden. 80 lakseelver i Norge har nå fått beregnet sitt gytebestandsmål. Verktøyet skal benyttes i forvaltningen av villaks nasjonalt og internasjonalt.

• Les mer

Godt eller dårlig lakseår?

Dessverre er det slik at det fremdeles er krise i laksebestandene i elver utsatt for lakselus eller lakseparasitten Gyrodactylus. Ser vi på laksefisket i et tredveårsperspektiv, så er heller ikke bildet særlig lystelig.

Det forholdsvis gode fisket i 2000 og 2001 har i all hovedsak omfattet de elvene som allerede var relativt gode. Vassdrag der laksen har hatt problemer i elven (yngelen) eller i de nære fjordområder har i denne ”gode” perioden fortsatt hatt svært dårlige bestandstall.

Oppsvinget i mange bestander forklares med at en i en rekke år nå har hatt gunstige klimatiske forhold under laksesmoltens utvandring og i laksens oppvekstområder ute i havet. De bestandene som har møtt for betydelige problemer i fødeelva eller på vei ut mellom laksenøtene ute i fjorden har ikke fått nyte godt av denne fordelen. Til tross for dett er det viktig å ha i mente at fangstene ikke er voldsomt gode sammenlignet med hva en kunne forventet dersom laksen fikk leve et liv i et tilnærmet urørt miljø.

De tall som vises i fangst-statistikken er også beheftet med et betydelig innslag av rømt oppdrettslaks spesielt i sjøfisket, samt at det har vært en kontinuerlig forbedring av statistikken mht innrapportering av fangst. I de mest oppdrettsutsatte områdene i Hordaland og Sogn og Fjordane er situasjonen uansett fortsatt dramatisk. ”Elvevis vurdering av bestandsstatus og årsaker til bestandsutvikling av laks i Hordaland og Sogn og Fjordane” (oppdragsmelding for DN) konkluderte med at situasjonen var dramatisk for mange villaksbestander på Vestlandet. Den avdekket videre sterke indikasjoner på en betydelig lavere sjøoverlevelse for utvandrende laksesmolt i store deler av denne regionen enn i andre deler av landet. Det ble i den forbindelse særlig pekt på lakselus og rømt oppdrettslaks som vesentlige negative faktorer.

I tillegg til de gode fangstene i Midt-Norge har kalkingsresultatene for fullt slått ut positivt i en rekke Sørlandselver som lå døde for mindre enn 10 år siden og dratt opp angststatistikkene betydelig. Disse områdene er i dag nær oppdrettsfrie. Godt lakseår for laksefiskeren i Norge blir allikevel satt i ett annet perspektiv når en ser laksens tilstand på verdensbasis. Hele 90% av verdens noenlunde oppegående laksestammer finnes i fire land – Norge (313), Skottland (220), Irland (129), Island (102). I de andre landene samlet er det kun 15% av bestandene (96 bestander) som fortsatt regnes som sunne. Situasjonen på verdensbasis øker betydningen av Norges internasjonale ansvar mht vill atlantisk laks.

Tabeller 2005

• registrerte fangster i norske lakseelver 2005

Tabeller og figurer 2004

• Antall laks fanget i elv og sjø i perioden 1995-2004
  
• Antall laks fanget 2004 i sjø og elv fordelt på fylker
  
• Oversikt over fangst i den enkelte elv 2004
  
• Antall sjølaksefiskere i Norge i perioden 1993 - 2004
  
• Antall elver med fangstrapportering i Norge