 |
TEMA
 |
||||||||
Fangststatistikk og bestandsstatus
Elvefiske etter laks, sjøaure og sjørøye, 2011Liten auke i laksefiske i elvaneDet blei fiska og avliva i alt 445 tonn laks, sjøaure og sjørøye i elvane i 2011. Det er 7 tonn, eller 2 prosent, meir enn i året før. I tillegg blei 68 tonn fanga og sleppte levande ut igjen. Status for norsk villaks 2010Publisert 24.06.2010Årets statusrapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning viser at den negative trenden fortsetter. Rapporten ”Status for norske laksebestander i 2010 og råd om beskatning” beskriver rådet statusen for norsk villaks, og gir en vurdering av trusselfaktorer for laksebestandene basert på skadepotensial og utvikling. Rapporten inneholder også en vurdering av bruk av kultivering som tiltak for å bevare eller forsterke svekkede bestander, samt egne kapitler om bestandsstatus for sjøørret og sjørøye. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av Direktoratet for naturforvaltning (DN) i 2009. NINA ivaretar sekretariatsfunksjonen for rådet. Mål for "god økologiske tilstand" for villaksenNaturmangfoldlovens paragraf 13 åpner for at det kan fastsette såkalte «retningsgivende kvalitetsnormer» for enkeltarter eller naturtyper. Dette innebærer at man setter en grense for hvor stor miljøpåvirkning arten eller naturtypen kan tåle før det må iverksettes tiltak. DN har bedt Vitenskapelig råd for lakseforvaltning om å gjøre en naturfaglig vurdering av spørsmålet. Rapporten vil bli et nyttig verktøy ved ved arbeidet med vannrammedirektivet. Fiske etter laks og sjøaure i 2009 Nytt botnår for laksefisket i sjøenI den ordinære sesongen blei det fiska 291 tonn villaks og sjøaure i norske fjordar i år. Dette er 97 tonn, eller 25 prosent, mindre enn året før. Elvefisket 2009 |
Mer laks i de fleste norske regionene, men Vestlandet sliterFangstene av laks i norske elver, så nær som i vestlandselvene, har steget siden slutten av 70-tallet. I motsetning til laksebestander i elver i Skottland har de norske bestandene hatt en mer positiv utvikling. Laksen som art ikke truet, men bestander erDen norske rødlista vurderer konsekvent arter, og arten laks er ikke vurdert som truet. Samtidig hevdes det fra flere hold at villaksen er truet av utryddelse. Det er forståelig at dette fortoner seg som motstridende opplysninger. Nøkkelen til å forstå sammenhengen er å vite hva rødlista er og å skille mellom laksen som art og de mange ulike laksebestandene som finnes i Norge. Årsaker til fangstnedgang:Fiske etter laks i sjø
Ranging av alle lakseelver basert på antall laks i perioden 1997-2007Tabeller og grafer for laksefiske i elv og sjø
|
||
Hvor mange gytelaks trenger ei livskraftig lakseelv?NINA har beregnet hvor mange laks det bør gyte i vassdrag for å sikre levedyktige bestander. En tilnærming til dette spørsmålet er å beregne det antallet gytefisk som sikrer en god rekruttering til bestanden. 80 lakseelver i Norge har nå fått beregnet sitt gytebestandsmål. Verktøyet skal benyttes i forvaltningen av villaks nasjonalt og internasjonalt. Godt eller dårlig lakseår?Dessverre er det slik at det fremdeles er krise i laksebestandene i elver utsatt for lakselus eller lakseparasitten Gyrodactylus. Ser vi på laksefisket i et tredveårsperspektiv, så er heller ikke bildet særlig lystelig. Det forholdsvis gode fisket i 2000 og 2001 har i all hovedsak omfattet de elvene som allerede var relativt gode. Vassdrag der laksen har hatt problemer i elven (yngelen) eller i de nære fjordområder har i denne ”gode” perioden fortsatt hatt svært dårlige bestandstall. Oppsvinget i mange bestander forklares med at en i en rekke år nå har hatt gunstige klimatiske forhold under laksesmoltens utvandring og i laksens oppvekstområder ute i havet. De bestandene som har møtt for betydelige problemer i fødeelva eller på vei ut mellom laksenøtene ute i fjorden har ikke fått nyte godt av denne fordelen. Til tross for dett er det viktig å ha i mente at fangstene ikke er voldsomt gode sammenlignet med hva en kunne forventet dersom laksen fikk leve et liv i et tilnærmet urørt miljø. De tall som vises i fangst-statistikken er også beheftet med et betydelig innslag av rømt oppdrettslaks spesielt i sjøfisket, samt at det har vært en kontinuerlig forbedring av statistikken mht innrapportering av fangst. I de mest oppdrettsutsatte områdene i Hordaland og Sogn og Fjordane er situasjonen uansett fortsatt dramatisk. ”Elvevis vurdering av bestandsstatus og årsaker til bestandsutvikling av laks i Hordaland og Sogn og Fjordane” (oppdragsmelding for DN) konkluderte med at situasjonen var dramatisk for mange villaksbestander på Vestlandet. Den avdekket videre sterke indikasjoner på en betydelig lavere sjøoverlevelse for utvandrende laksesmolt i store deler av denne regionen enn i andre deler av landet. Det ble i den forbindelse særlig pekt på lakselus og rømt oppdrettslaks som vesentlige negative faktorer. I tillegg til de gode fangstene i Midt-Norge har kalkingsresultatene for fullt slått ut positivt i en rekke Sørlandselver som lå døde for mindre enn 10 år siden og dratt opp angststatistikkene betydelig. Disse områdene er i dag nær oppdrettsfrie. Godt lakseår for laksefiskeren i Norge blir allikevel satt i ett annet perspektiv når en ser laksens tilstand på verdensbasis. Hele 90% av verdens noenlunde oppegående laksestammer finnes i fire land – Norge (313), Skottland (220), Irland (129), Island (102). I de andre landene samlet er det kun 15% av bestandene (96 bestander) som fortsatt regnes som sunne. Situasjonen på verdensbasis øker betydningen av Norges internasjonale ansvar mht vill atlantisk laks.
|
|
|
|
