Hvor mange gytelaks trenger ei livskraftig lakseelv?
NINA har beregnet hvor mange laks det bør gyte i vassdrag for å sikre levedyktige bestander. En tilnærming til dette spørsmålet er å beregne det antallet gytefisk som sikrer en god rekruttering til bestanden. 80 lakseelver i Norge har nå fått beregnet sitt gytebestandsmål. Verktøyet skal benyttes i forvaltningen av villaks nasjonalt og internasjonalt.
Godt eller dårlig lakseår?
Dessverre er det slik at det fremdeles er krise i laksebestandene i elver utsatt for lakselus eller lakseparasitten Gyrodactylus. Ser vi på laksefisket i et tredveårsperspektiv, så er heller ikke bildet særlig lystelig.
Det forholdsvis gode fisket i 2000 og 2001 har i all hovedsak omfattet de elvene som allerede var relativt gode. Vassdrag der laksen har hatt problemer i elven (yngelen) eller i de nære fjordområder har i denne ”gode” perioden fortsatt hatt svært dårlige bestandstall.
Oppsvinget i mange bestander forklares med at en i en rekke år nå har hatt gunstige klimatiske forhold under laksesmoltens utvandring og i laksens oppvekstområder ute i havet. De bestandene som har møtt for betydelige problemer i fødeelva eller på vei ut mellom laksenøtene ute i fjorden har ikke fått nyte godt av denne fordelen. Til tross for dett er det viktig å ha i mente at fangstene ikke er voldsomt gode sammenlignet med hva en kunne forventet dersom laksen fikk leve et liv i et tilnærmet urørt miljø.
De tall som vises i fangst-statistikken er også beheftet med et betydelig innslag av rømt oppdrettslaks spesielt i sjøfisket, samt at det har vært en kontinuerlig forbedring av statistikken mht innrapportering av fangst. I de mest oppdrettsutsatte områdene i Hordaland og Sogn og Fjordane er situasjonen uansett fortsatt dramatisk. ”Elvevis vurdering av bestandsstatus og årsaker til bestandsutvikling av laks i Hordaland og Sogn og Fjordane” (oppdragsmelding for DN) konkluderte med at situasjonen var dramatisk for mange villaksbestander på Vestlandet. Den avdekket videre sterke indikasjoner på en betydelig lavere sjøoverlevelse for utvandrende laksesmolt i store deler av denne regionen enn i andre deler av landet. Det ble i den forbindelse særlig pekt på lakselus og rømt oppdrettslaks som vesentlige negative faktorer.
I tillegg til de gode fangstene i Midt-Norge har kalkingsresultatene for fullt slått ut positivt i en rekke Sørlandselver som lå døde for mindre enn 10 år siden og dratt opp angststatistikkene betydelig. Disse områdene er i dag nær oppdrettsfrie. Godt lakseår for laksefiskeren i Norge blir allikevel satt i ett annet perspektiv når en ser laksens tilstand på verdensbasis. Hele 90% av verdens noenlunde oppegående laksestammer finnes i fire land – Norge (313), Skottland (220), Irland (129), Island (102). I de andre landene samlet er det kun 15% av bestandene (96 bestander) som fortsatt regnes som sunne. Situasjonen på verdensbasis øker betydningen av Norges internasjonale ansvar mht vill atlantisk laks. |