Norske Lakseelver er en landsdekkende organisasjon for elveeierlag med laksefiske og sjøaurefiske.

Vi vil først fremheve at fiske i laksevassdrag representerer store verdier for mange grunneiere og lokalsamfunn. De første moderne turistene som kom til Norge i første halvdel av 1800 tallet var laksefiskere. Det er i dag om lag 200 000 laksefiskere som fisker i norske elver og anslagsvis 40 000 av disse er utenlandske fiskere. Gjennom overnatting, matservering, kjøp av varer og kjøp av tjenester som transport, roing og guiding legger sportsfiskerne igjen betydelige pengebeløp i laksedalene våre.

Grunneierne langs Namsen hadde i 2001 over 5 millioner kroner i inntekter fra utleie av fiske og fiskekortsalg. I tillegg kommer inntekter fra overnatting, matservering, roing, transport og varekjøp. Det anslås i en undersøkelse fra Høgskolen i Nord-Trøndelag at laksefiske i Namsen skaper om lag 50 årsverk i kommunene Overhalla og Grong. Rettighetshaverne i Alta (Alta Laksefiskeri Interessentskap) får inn årlig ca 7 millioner kroner gjennom salg av fiskekort og tilrettelagt laksefiske. Alta Laksefiskeri Interessentskap har 9 årsverk og er en betydelig bedrift i Alta kommune. I tillegg bidrar laksefisketuristene til å opprettholde flyrutetilbudet og øker etterspørselen og omsetningen av andre varer og tjenester i kommunen. I Lærdal taper kommunen over 10 millioner kroner i omsetning hvert år så lenge laksen er borte fra vassdraget (elva er infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris). På landsbasis bidrar laksefiske til en omsetning i størrelsesorden 1,2 milliarder kroner årlig. Det ligger et stort potensiale i å videreutvikle fisketurisme i laksevassdragene i Norge. Dessuten - er fisketurisme i lakseelvene basert på lokalt eierskap og kan ikke børsnoteres eller flyttes til Oslo.

Landbruksdepartementet la fredag 13 desember fram St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Dyrevelferdsmeldinga fokuserer mest på dyr som holdes i forvaring av oss mennesker, men går også inn på utøvelsen av sportsfiske ved at den sier følgende om fang og slipp:

"Ulike aspekter ved fiske basert på fang og slipp metoden er vurdert. Bruk av fang og slipp metoden for kommersielle formål vil være meget betenkelig. Departementet ser derfor behov for en gjennomgang av rammene for fang og slipp."

Hva er så fiskemetoden fang og slipp? Rettet fiske med krav om tilbakesetting av fisk er et gammelt virkemiddel i norsk fiskeriforvaltning. Rettet fiske vil si at sportsfiskerne pålegges å tilbakesette bestemte kategorier fisk slik at høstingen rettes mot de fiskebestandene eller den delen av en fiskebestand som man ønsker å beskatte. Vi har hatt lovpålagt minstemål for laks og krav om at vinterstøing (utgytt laks) skal tilbakesettes siden 1848. I mange laksevassdrag hvor laksestammene er så fåtallig at de ikke tåler beskatning er det i dag et rettet fiske etter sjøaure og rømt oppdrettslaks. I mange elver har rettighetshaverne innført krav om, eller oppfordrer til at, hunnlaks skal tilbakesettes for å øke antallet gyteegg. I andre laksevassdrag er det innført regler om at laks over en fastsatt størrelse skal tilbakesettes. Det som er nytt med fang og slipp er at fiskeren setter alle fisker som han eller hun fanger tilbake til vassdraget igjen.

Denne fiskemetoden oppsto i Nord-Amerika da myndighetene innførte ukeskvoter og døgnkvoter (bag limits) for ulike fiskearter. For at kvoten ikke skulle fylles for raskt begynte fiskerne å sette tilbake fisk. Etter hvert har fang og slipp blitt en fiskemetode som mange sportsfiskere i Nord-Amerika og Europa praktiserer. Ved fang og slipp fiske brukes lette fiskeredskap som f eks flue hvor mothakene på kroken er fjernet. I vassdrag hvor man setter tilbake all fisk som fanges, får man en tilnærmet naturlig størrelsesfordeling i fiskebestandene med en naturlig høy andel stor fisk. Dette gjør at fisket i slike vassdrag blir svært attraktivt for sportsfiskere som praktiserer fang og slipp fiske. I mange land som f eks England, USA og Canada, oppfordrer myndighetene sportsfiskerne til å praktisere fang og slipp for å styrke fiskebestandene. Tyskland er det eneste landet som vi kjenner til at hvor fang og slipp fiske er forbudt. Mange sportsfiskere mener at det å sette fisken tilbake til vassdraget slik at den kan leve videre og føre genene videre, er mer etisk høyverdig enn å avlive fisken for å spise den.

Tilbakesetting av fisk inngår både ved fiskemetoden fang og slipp og ved rettet fiske. Det er gjennomført betydelig forskning på overlevelse og gytesuksess til fisk som fanges og settes ut igjen. På bakgrunn av denne forskningen er det utarbeidet retningslinjer for hvordan fisket bør utøves for at fisken skal ha størst mulig sjanse til å overleve og kunne reprodusere. North Atlantic Salmon Conservation Organisation (NASCO), hvor Norge er medlem, har blant annet utarbeidet retningslinjer for fang og slipp fiske etter laks.

Når anbefalte retningslinjer for tilbakesetting av fisk følges, viser forskningsundersøkelser at overlevelsen er svært god. I forsøk med tilbakesetting av anadrome laksefisk er dødeligheten i snitt mindre enn 5 %. I Norge er det kun gjort forsøk på overlevelse og gytesuksess hos laks som tilbakesettes i Alta. Norsk institutt for naturforskning radiomerket 14 laks som ble fisket på stang i Alta i 1999. Alle laksene overlevde og var tilstede på kjente gyteplasser i gyteperioden. 1 laks ble fanget 2 ganger og ingen ble fanget flere enn 2 ganger. De fleste laksene dør naturlig etter gyting. De biologiske effektene av fiskemetoden fang og slipp er derfor svært positive.

Det er den etiske siden ved fiskemetoden fang og slipp som gjør at mange er kritisk til dette fisket. Fang og slipp fiske bryter med de norske fangstradisjonene, hvor det å avlive fisken for å bruke den som matressurs er en viktig del av fiskingen. Fang og slipp fiske rendyrker opplevelsen av det å fiske ved at fisken settes tilbake igjen etter at den er fanget.

Flere forskere innen fiskenevrologi advarer mot å ilegge fisk menneskelige følelser. Et eksempel som viser dette er meitemarken. Meitemark har ikke nervesenter (hjerne) og kan ikke føle smerter slik som pattedyr gjør. Årsaken til at meitemarken vrir og bøyer seg når den tres på fiskekroken er derfor trolig at den vil komme seg vekk fra en farlig situasjon. Den amerikanske forskeren James D Rose har i tidsskriftet "Reviews in Fisheries Science" vist at fisk ikke kjenner smerte på samme måte som pattedyr. I motsetning til en okse med nesering, som vanligvis kommer pent og pyntelig når den leies i neseringen, bruker en fisk som har bitt over en fiskekrok, all sin kraft på å komme seg unna. Vi må imidlertid anta at fisk som fanges på sportsfiskeredskap føler stress og ubehag.

Når sporstfiskeren ikke har til hensikt å nyttiggjøre seg fisken som matressurs, men stresser og plager fisken kun for egen spenning og rekreasjon, mener mange at dette er etisk uforsvarlig. Samtidig må det erkjennes at alt sportsfiske handler om rekreasjon og lek med levende fisk. Dersom målsettingen er å minimalisere stress og ubehag som fisk måtte føle, bør alt sportsfiske og garnfiske forbys. Fisken bør da kun tillates å fanges i ruser for så å tas opp og avlives på en effektiv og human måte.

I dyrevelferdsmeldinga sier Regjeringen at "Bruk av fang og slipp metoden for kommersielle formål er betenkelig." Vi viser også til at Statens dyrehelsetilsyn i brev av 21.03.2002 til fylkesveterinærene tolker fiske basert på fiskemetoden fang og slipp som å være i strid med formålsparagrafen i dyrevernloven; "Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål". Vår organisasjon representerer elveeierlag, rettighetshavere og fisketurismeforetak som driver næringsvirksomhet med basis i fisketurisme. Vi har som målsetting å skape fisketurismeprodukter som er attraktive for ulike segmenter av sportsfiskerne. Vi må forholde oss til det faktum at et økende antall sportsfiskere, både i Skandinavia og resten av den vestlige verden, ønsker å praktisere fiskemetoden fang og slipp. Dersom Norge innfører et forbud mot å praktisere et fang og slipp fiske, stenger vi samtidig et betydelig markedssegment ute. Det vil for mange sportsfiskere ikke være interessant å reise til Norge på fiskeferie dersom det er et formelt krav at man har som intensjon å drepe fisken for å fiske i Norge.

Fisk er en begrenset ressurs. Uten effektive reguleringstiltak vil det høstbare overskuddet i fiskebestandene tas ut i løpet av kort tid. Ved å begrense høstingen gjennom rettet fiske med krav om tilbakesetting og fangstkvote per fisker vil fiskesesongen vare lenger. Lang fiskesesong øker omsetningen og verdiskapningen til fisketurismeforetakene og gjør at flere sportsfiske kan fiske. Statens dyrehelsetilsyn har også engasjert seg i praktiseringen av rettet fiske ved at de i samme brev til fylkesveterinærene sier følgende: "Fang og slipp for selektivt press på bestander og størrelser kan være akseptabelt i henhold til dyrevernloven, forutsatt at andelen fisk som settes ut er liten, og ikke er vesentlig skadd eller utmattet". Vi registrerte under fiskesesongen 2002 tilfeller hvor dyrehelsemyndighetene gikk inn i lokale fiskereguleringer med rettet fiske. Dyrehelsemyndighetene mente at andelen fisk som ble tilbakesatt var for stor og at fisket derfor var et fordekt fang og slipp fiske. Det er viktig å være klar over at det er en glidende overgang fra et rendyrket fang og slipp fiske til rettet fiske med aktiv tilbakesetting av fisk som er under minstemål, over størstemål eller av andre årsaker er feil kategori fisk.

Konklusjon:

Med basis i en bærekraftig forvaltning av de ville lakse- og sjøaurestammene vil Norske Lakseelver bidra til at rettighetshaverne og lokale reiselivsbedrifter utvikler et bredt spekter av attraktive fisketurismeprodukter som tilfredsstiller alle kategorier sportsfiskere.

Norske Lakseelver mener vi må anta at fisk som fanges på sportsfiskeredskap opplever stress og ubehag. Sett i lys av den store næringsmessige betydning fisketurisme har i mange bygdesamfunn og den rekreasjonsmessige betydning som sportsfiske har for svært mange mennesker, mener Norske Lakseelver at både høstingsbasert sportsfiske og sportsfiske som er basert på fiskemetoden fang og slipp er etisk forsvarlig.

Norske Lakseelver går i mot et generelt forbud mot praktisering av fiskemetoden fang og slipp. Under forutsetting av at tilbakesetting av fisk følger anbefalte retningslinjer, mener Norske Lakseelver at praktisering av fang og slipp fiske må være frivillig for den enkelte sportsfisker. Et slikt forbud vil være svært vanskelig å kontrollere og kunne føre til at mange internasjonale sportsfiskere utelukker Norge som destinasjon når de skal reise på fiskeferie.

Lang fiskesesong og attraktive fiskebestander er to viktige suksessfaktorer for lønnsomhet og verdiskaping i fisketurisme-næringen. For å oppnå dette er det avgjørende at elveeierlagene får beholde muligheten til å fastsette fiskeregler for sine vassdrag som både fremmer fiskebestander som er attraktive for sportsfiske og som samtidig begrenser høstingen av fiskebestandene. Herunder mener Norske Lakseelver at elveeierlagene må kunne innføre kvoter og rettet fiske med aktiv bruk av tilbakesetting. Dette er en nødvendig forutsetning for å kunne utvikle et attraktivt, tilrettelagt sportsfiske.

Norske Lakseelver ønsker økt fokus på god etikk ved utøvelse av sportsfiske. Dette innebærer at fisk, som tas på land, avlives på en rask og effektiv måte. Fisk, som av ulike årsaker skal settes tilbake til vassdraget, skal håndteres i henhold til anbefalte retningslinjer.