 |
TEMA
 |
||||||||
Gyrodactylus salaris:
| Gyrodactylus salaris ble innført til Norge ved import av laksesmolt fra Sverige og er ikke naturlig utbredt i Norge. Den viktigste faktoren for spredning av G. salaris til norske vassdrag har vært utsetting av fisk fra infiserte settefiskanlegg. Les mer om dette her.
G. salaris blir betegnet som den mest omfattende kjente tapsfaktor forårsaket av menneskelig aktivitet som har rammet norske laksebestander de siste årene. Norge har forpliktelse til å forsøke å utrydde Gyrodactylus salaris i henhold til konvensjonen om biologisk mangfold. |
Biologi og virkningLakseparasitten Gyrodactylus salaris tilhører klassen haptormark (Monogenea), som er en gruppe av monogene ikter. Navnet haptormark skriver seg fra et fremtredende og karakteristisk organ på bakkroppen, opishaptoren, som benyttes for fasthefting til vertsdyret. Den 0,4 mm lange parasitten lever hovedsakelig på laksungenes finner, og da først og fremst på bryst-, rygg- og bukfinner. Ved sterke infeksjoner sprer den seg over et større område på fisken. Parasitten spiser stykker av fiskens hud. Resultatet blir små hull som i sin tur blir utsatt for sekundærinfeksjoner av bakterier, virus og sopp. |
Rotenon fortsatt viktig i kampen mot Gyrodactylus salarisRotenon bør fortsatt være det viktigste virkemiddelet i kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris . Det går fram av Direktoratet for naturforvaltning (DN) sitt forslag til ny handlingsplan mot parasitten.
|
Økonomiske konsekvenser
| Lakseparasitten gyro fører til et årlig samfunnsøkonomiske tap i størrelsesorden 200-250 mill. kroner. Dette tapet skyldes i første rekke det tapte laksefisket i de infiserte elvene, tapt sjøfiske i de tilliggende fjordområdene, samt bortfall av til dels vesentlige økonomiske ringvirkninger av laksefisket i elv og sjø. Det samfunnsøkonomiske tapet rammer i all hovedsak lokalsamfunnene rundt de smittede laksevassdragene. | Milliontap på gyroNæringslivet, elveeigarar og andre i Møre- og Romsdal taper kvart år omlag 110 millionar kroner på grunn av lakseparasitten gyro. Det vil koste halvparten av det årlege tapet å behandle elvane. |
Kappløp mellom forskere bragte Gyro til NorgeFra slutten av sekstitallet var det tre forskningsmiljøer i Norge som hadde planer om et forskningsanlegg for fisk. Det miljøet som kom først i gang, kunne regne med best tilgang til knappe forskningsmidler. Det var havforskerne i Bergen, Direktoratet for Jakt, Viltstell og Ferskvannsfiske i Trondheim, og Landbrukshøyskolen på ÅS, ved Avdeling for husdyravl, som konkurrerte om å drive fiskeavl på land. |
Allmennhetens adgang til fiske når staten finansierer bekjempelse av gyroNorske Lakseelver mener at det er svært urimelig dersom staten krever at fiske skal forvaltes til fordel for allmennheten når staten finansierer bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Først skal rettighetshaverne pga en offentlig institusjons handling i flere ti-år fratas den inntekt de ellers ville hatt av vassdraget Deretter skal de i tillegg få innskrenket sin råderett over elva når den omsider blir friskmeldt. Dette bryter med prinsippet om at forurenser betaler. |
Frykter genetisk utarming av laks og sjøørret i gyrovassdragHybridar frå kryssing mellom laks og sjøaure er påvist i elva Driva. Det viser undersøkingar som Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjort på oppdrag frå Direktoratet for naturforvaltning (DN). Miljømyndighetene frukter at hybridisering mellom laks og sjøaure over tid vil føra til genetisk utarming av begge artane |
Slik unngår du å spre smitteFor å redusere faren for smitte av Gyrodactylus salaris i fiske- og fritidssammenheng har veterinærmyndighetene utarbeidet en rekke krav og forbud som du kan lese om på denne siden. Ytterligere informasjon om desinfeksjon og tiltak som reduserer smittefaren i vassdrag finner du på Mattilsynets nettsider. |
Gyrobrosjyre fra DN:
|
|
