 |
TEMA
 |
||||||||
Ferdigstilling av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorderFor å gi de viktigste laksestammene særskilt beskyttelse i vassdrag og fjordområder, opprettet Stortinget i februar 2003 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder. Direktoratet for naturforvaltning la 31. mars 2004 fram høringsforslag om 27 nye nasjonale laksevassdrag og 19 nye laksefjorder som skal vurderes ved ferdigstilling av ordningen. Regjeringen la fredag 15. desember 2006 fram St.prp. nr. 32 (2006 - 2007) "Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder". Ordningen ble endelig vedtatt av Stortinget 15. mai 2007. Bakgrunn Villaksutvalget konkluderte i mars 1999 med at den fragmentariske forvaltningen er et hovedproblem for å bevare de ville laksestammene. Miljøvernmyndighetene har ansvaret for forvaltningen av de ville laksestammene, men deres virkemidler begrenser seg til å regulere beskatningen i sjø og elv, samt å kompensere for skader ved å kalke sure vassdrag, gi pålegg til vassdragsregulanter og bekjempelse av lakseparasitten gyro. Det er vassdragsmyndighetene som fastsetter vannføring i regulerte vassdrag, det er matmyndighetene som har ansvaret for overvåking og bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og lakselus i oppdrettsnæringen, det er fiskerimyndighetene som lager regelverket som skal forebygge rømming fra oppdrettsanlegg, det er veimyndighetene og planmyndighetene som bestemmer at veier kan bygges ut i elvestrengen i laksevassdrag, osv. Til tross for at de fleste inngrep i dag krever offentlig tillatelse etter til dels omfattende prosedyrer som skal ivareta en rekke allmenne interesser, viser historien at villaksen taper mot andre samfunnsinteresser, gang etter gang. Som sitt viktigste tiltak for å motvirke dette foreslo Villaksutvalget å opprette nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Ved å gi laksestammene i 50 utvalgte elver økt beskyttelse, mente Villaksutvalget at vi kunne ta vare på ¾ av den samlede norske villaksressursen. Om ordningen Opprettelse av nasjonale laksevassdrag med nasjonale laksefjorder utenfor er et helhetlig forvaltningsgrep som gir de viktigste laksestammene en særskilt beskyttelse på gyte- og oppvekstområdene i vassdragene og i vandringsområdene i fjorden. Beskyttelsesregimet i de nasjonale laksevassdragene skal sikre at det ikke gjennomføres nye tiltak som kan være til skade for laksen. Vassdragene er imidlertid svært ulike, og effekten av et tiltak vil variere fra vassdrag til vassdrag. For å unngå unødige restriksjoner har Stortinget forutsatt at det skal være en fleksibel forvaltning der den konkrete virkningen av et tiltak vil avgjøre hvordan det skal behandles. Når et tiltak får en nærmere angitt virkning for villaksen skal det ikke tillates. Tiltaket kan allikevel tillates dersom man gjennom justeringer unngår å påvirke villaksen. Tiltaket må da vurderes nærmere i henhold til det øvrige regelverket, det vil si vannressursloven, plan- og bygningsloven, skoglov, jordlov, lakse- og innlandsfiskelov, etc. Det er med andre ord ingen tiltak som i utgangspunktet blir forbudt, men alle tiltak skal vurderes i forhold til om de vil påvirke laksestammen i vassdraget. Dagens regelverk gir i stor grad hjemmel til å forvalte vassdragene i samsvar med dette beskyttelsesregimet. Dette gjelder særlig de vassdrag eller vassdragsavsnitt som er vernet mot kraftutbygging. I enkelte situasjoner kan det være nødvendig å iverksette tiltak i et nasjonalt laksevassdrag for å hindre skade på liv, viktig infrastruktur og eiendom av særlig stor betydning. Slike tiltak skal gå foran hensynet til villaksen, men skal så langt som mulig utformes slik at hensynet til laksen ivaretas. Ordningen med nasjonale laksefjorder erstatter de oppdrettsfrie sonene som ble etablert i 1989. Det vil likevel ikke bli tildelt nye matfiskkonsesjoner i disse områdene før Stortinget har bestemt hvilke bestander og fjordområder som skal inngå ved ferdigstilling av ordningen. 13 av laksefjordene som Stortinget har opprettet er i dag frie for oppdrett av laksefisk. I tillegg skal anlegg for matfiskoppdrett med laksefisk i Trondheimsfjorden og Altafjorden flytte ut innen 2011. Det er ikke tillatt å etablere nye konsesjoner for matfiskoppdrett og slakterier for laksefisk i laksefjordene. Tilleggslokaliteter for eksisterende konsesjoner kan tillates dersom dette er nødvendig for å få til generasjonsadskillelse og brakklegging. Settefiskanlegg for laksefisk i andre vassdrag i fjordsystemet er tillatt, men det vil bli pålagt tiltak for å redusere risikoen for rømning og sykdomsspredning. Større inngrep i munningsområdene og virksomhet med risiko for alvorlig forurensning skal ikke tillates. Forvaltning av de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene skal forankres i lov om lakse- og innlandsfisk, oppdrettsloven og vannressursloven. Bestemmelsene som skal gjelde for de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene vil bli forvaltet i henhold til dagens ansvarsfordeling mellom statlige myndigheter. Ordningen skal videre være godt lokalt forankret, og det vil derfor bli lagt til rette for at både kommunene og rettighetshaverne bidrar til forvaltningen. Den lokale lakseforvaltningen i nasjonale laksevassdrag vil i likhet med øvrige vassdrag bli basert på driftsplaner som er utarbeidet av rettighetshaverne. Det vil bli lagt særlig vekt på å tilrettelegge for gode driftsplaner i de nasjonale laksevassdragene. Ordningen skal evalueres, senest innen 10 år, for å vurdere de konkrete effektene for de enkelte laksestammene. Unik allianse Det er utviklet en bred allianse mellom grunneierorganisasjonene, Norges Jeger- og Fiskerforbund og miljøvernorganisasjonene for å opprette nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Alliansen, som er unik i norsk naturforvaltning, skyldes at villaksen representerer store verdier for mange grupper. For grunneierne representerer villaksen store næringsinntekter. Den store næringsmessige verdi som villaksen har, gjør at fordelene av å sikre villaksens leveområder vurderes som langt større enn ulempene knyttet til begrensninger for å kunne gjennomføre enkelte typer inngrep i og langs nasjonale laksevassdrag. I tillegg baserer ordningen seg på lokal, driftsplanbasert forvaltning i regi av rettighetshaverne, slik at de kan utvikle fisketurisme og annen næringsutvikling med basis i villaksressursene. På landsbasis bidrar laksefiske i elvene til en omsetning i størrelsesorden 1,3 milliarder kroner årlig. Av dette er ca 400 millioner av omsetningen knyttet til fiskerettshaverne gjennom salg av fiskekort og utleie med overnatting, servering, guiding, etc. I tillegg bidrar sjølaksefiske med kilenot til verdiskaping og matopplevelser for reiselivsnæringen. For Norges Jeger- og Fiskerforbund representerer villaksen store rekreasjonsopplevelser. Det er i dag om lag 150 000 laksefiskere som årlig fisker i norske elver og anslagsvis 40 000 av disse er utenlandske fiskere. For miljøorganisasjonene er villaksen viktig som symbolart og som indikatorart for økosystemene. Hva betyr ordningen i praksis? Hva betyr ordningen i praksis? Blir det noen forskjell mellom de vassdragene som er med i ordningen og de som står utenfor? Det er vanskelig å forutsi hva ordningen vil bety på lang sikt, men noen forskjeller peker seg ut. Det skal nå bli slutt på tiltak som kan skade laksstammene i de nasjonale laksevassdragene. I de øvrige laksevassdragene har man ikke de samme garantier for at det ikke vil skje inngrep som påfører laksstammene tap. I tillegg skal disse bestandene bli prioritert i de generelle arbeidet med å styrke laksestammene. Dette gjelder blant annet i forhold til tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris , restaurering av vassdrag og andre tiltak som er nødvendige for å styrke den enkelte bestand. Selv om størrelsen på de nasjonale laksefjordene er blitt betydelig mindre enn det som er ønskelig for å beskytte laksestammene mot rømming og lakslus, gir de større sikkerhet mot påvirkning fra oppdrettsnæringen. Fiskeridirektoratet forbereder nå en egen forskrift for drift av oppdrettsanlegg i nasjonale laksefjorder. Det er derfor grunn til å tro at regelverket for oppdrettsvirksomhet blir strengere i de nasjonale laksefjordene enn utenfor. Direktoratet for naturforvaltning har i samarbeid med Fiskeridirektoratet, Norges Vassdrags- og Energidirektorat og Mattilsynet laget et nasjonalt overvåkings- og evalueringsprogram for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Dette programmet bidrar til økt kunnskap om laksestammene og faktorene som påvirker de. Dette er viktig kunnskap som elveeierlagene kan bruke aktivt ved fastsettelse av fisketid, fiskeregler og kultiveringstiltak. Ferdigstilling av ordningen Regjeringen la fredag 15. desember 2006 fram St.prp. nr. 32 (2006 - 2007) "Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder". Stortinget behandlet forslaget 15. mai 2007.
|
Kart over allerede vedtatte laksefjorder og laksevassdrag:
|
