Bakgrunnen er at Direktoratet for naturforvaltning i oktober 1998 gav Statkraft pålegg om at de innen 2002 skulle sette ut lakseyngel og laksesmolt i Surnavassdraget fra et lokalt fellesanlegg innenfor kultiveringssonen for Surnadal. I tillegg til pålegg om fiskeutsettinger i Surna har regulantene i Bævra (Svorka Energi) og Toåa (Trønder Energi) utsettingspålegg. Fram til nå er settefisken og smolten til de tre elvene blitt produsert i Settefiskanlegget Lundamo AS ved Gaula i Sør-Trøndelag. Etter vurdering av flere alternativer for etablering av et lokalt settefiskanlegg i Surnadal kommune, ønsker Statkraft nå å bygge settefiskanlegg ved Rossåa. Ved å plassere settefiskanlegget ved Rossåa får man 3 nye laksestammer inn i et fjerde vassdrag. Statkraft begrunner valget av Rossåa blant annet med at det er vanskelig å finne grunnvann på andre lokaliteter som er undersøkt.

98 % av settefisken som skal produseres i det nye fellesanlegget til Statkraft er Surnalaks. Vi vet i dag flytting av fisk fra ett vassdrag til et annet vassdrag medfører stor risiko for spredning av sykdom og parasitter. Det viser seg i enkelte tilfeller at godkjente helse- og opprinnelsesattest ikke er tilstrekkelig for å hindre at svært alvorlige sykdommer og parasitter sprer seg. Vi viser her til at laksedreperen Gyrodactylus salaris i 2002 ble flyttet fra ett settefisk anlegg i Rana til et settefisk anlegg i Brønnøy, til tross for at veterinærkontrollen begge steder var i samsvar med regelverket. Det er videre viktig at settefisken preges av vannet fra det vassdraget som den skal vandre tilbake til etter beitevandring ute i Atlanterhavet. Med begrunnelse i dette er Surnadal Elveeigarlag svært skeptisk til at byggingen av et nytt settefiskeanlegg ikke legges til Surnavassdraget.

Direktoratet for naturforvaltning har så langt ikke vært villig til å høre på argumentene fra elveeigarlaget. Direktoratet har ment at de ikke kan stille strengere krav overfor regulanten enn de som ligger i kultiveringsplanen, dvs. en sone for fiskeutsetting i Surnadal kommune.

Stortinget vedtok opprettelse av 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder 25 februar 2003.
Direktoratet har oversett at Surna er et nasjonale laksevassdrag. Hensikten med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er å gi et utvalg av de viktigste villaksbestandene i Norge en særskilt beskyttelse og særskilt prioritet både i vassdrag og fjordområder. I tillegg til å sikres en særskilt beskyttelse mot skadelige inngrep skal disse bestandene også bli prioritert i det generelle arbeidet med å styrke laksebestandene. Dette gjelder i forhold til tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus Salaris, restaurering av vassdrag og andre tiltak som er nødvendige for å styrke den enkelte bestand. Norske Lakseelver tok saken opp med stortingsrepresentant Hallgeir Langeland (Sv) som sitter i energi- og miljøkomiteen. Langeland sendte på bakgrunn av dette et skriftlig spørsmål til miljøvernminister Børge Brende. I svarbrevet av 23.06.2003 skriver Brende følgende:

"Rent generelt vil status som nasjonalt laksevassdrag være viktig ved vurdering av hvilke tiltak og aktiviteter som kan tillates i slike vassdrag. Når det gjelder etablering av kultiveringsanlegg, er det blant annet nødvendig å vurdere fordeler og ulemper ved lokalisering i eller utenfor nedbørfeltet til nasjonale laksevassdrag.

På denne bakgrunn vil jeg derfor be Direktoratet for naturforvaltning om å vurdere både spørsmålet om videre kultiveringsstrategi for Surna og om det er behov for særskilte retningslinjer for kultivering i nasjonale laksevassdrag. Inntil disse spørsmålene er avklart, vil det ikke være naturlig å ta stilling til den konkrete søknaden som nå ligger til behandling hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal."

Dette betyr at Direktoratet for naturforvaltning nå må vurdere kultiveringsstrategi og lokalisering av settefiskanlegg for Surna på et selvstendig grunnlag, uavhengig av kultiveringsplanen som de tidligere har lagt til grunn. Vi får da håpe at de faglige argumentene får veie tyngst.