TEMA



. Gyrodactylus salaris
. Desinfisering av fiskeutstyr
. Lakseoppdrett
. Nasjonale laksefjorder og laksevassdrag
. Fang og slipp
. Verdien av laksefiske
. Kalking
. Fangststatistikk
. Fiskeforskrifter
. Foredrag
. Fisketurisme
Lokal driftsplanbasert forvaltning
Kultivering
Vassdragsregulering
Laksefiske på Island
Laksefiske i Skottland

 

 

Information i English
 
 
 

Oppdrettsproblematikken:

Villaksbestandene kan være borte om få tiår

Rømmingstallene og innslaget av rømt oppdrettsfisk i norske villaksbestander er fremdeles alt for høye. Nyere forskning tilsier at vi i løpet av få tiår ikke lenger vil ha ville laksebestander slik vi kjenner dem i dag, dersom rømmingene fortsetter på samme nivå som hittil. Tiltakene som så langt er satt i verk har vist seg å være uttilstrekkelige og det er behov for å sette i verk nye og mer effektive  tiltak umiddelbart. DN signaliserer at de vil begrense høstingen og eventuelt stopp fiske i elver hvor innslaget av rømt oppdrettslaks er høyt.

Norske Lakseelver mener at myndighetene må stenge oppdrettsanlegg i stedet for å stenge lakseelver. Det er oppdrettsanleggene som skaper problemene og da må tiltakene settes inn der. Det er absurd å innkorte fisketiden eller stenge fiske i lakseelver når det er oppdrettsnæringen som skaper problemene. Med Direktoratet for naturforvaltnings forslag går oppdretterne fri mens elveeierne må betale regningen

Infobrosjyre

Villaksen erstattes av hybrider i norske elver

De unike norske villaksstammene erstattes sakte men sikkert av ensartede hybrider med gener fra oppdrettslaks. Utviklingen er allerede kommet langt i mange vassdrag, og om et par tiår kan gjennomsnittlig kun hver tredje laks i påvirkete elver være opprinnelig villaks. Forskere ved Norsk institutt for naturforskning har på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning undersøkt hva hundretusener av rømte oppdrettslaks hvert år betyr for villaksbestandene. Konklusjonene er nedslående.

Dersom rømningene fra oppdrettsnæringen fortsetter som nå, vil villaksen forsvinne før det er gått 100 år. Laksen i elvene vil i stor grad være en hybrid som har mistet villaksens store genetiske variasjon, og har dårligere egenskaper enn villfisken.

Fem prosent innblanding er for mye
- Forskerne slår fast at så lite som fem prosent innblanding av oppdrettslaks vil være ødeleggende for villaksbestandene på lang sikt. Svært mange norske elver har i årevis hatt langt høyere innblanding enn dette. Vi har med andre ord ikke tid til å vente på at problemet skal løses en gang i framtida. Vi trenger tiltak som virker nå, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning.

Rømming av oppdrettsfisk

Oppdrettnæringen er i dag Norges nest største eksportnæring, med rene eksportinntekter på 14,6 milliarder kroner i 2005. Dette involverer nødvendigvis et svimlende høyt antall individer opdrettsfisk. (Av spesialetterforsker Antonio B.S. Poléo, ØKOKRIM)

Hva er lakselus?

Hva for en skapning er egentlig lakselusa, hvorfor er den så skadelig for fisken og hva gjør vi for å bli kvitt den?

Lakselusa er egentlig ikke noen lus i det hele tatt. Den er et bittelite krepsdyr som lever av å gnage i seg huden til laksefisker. Sårene og skrapene som lakselusene lager gjør fiskene mer sårbare overfor infeksjoner, og kan også gi alvorlige problemer med saltbalansen i kroppen.

Havsalt lekker inn igjennom hullene i huden, og fiskene klarer ikke å kvitte seg med saltet i kroppen fort nok. Blir de infisert av for mange lus, kan fiskene rett og slett dø av skadene.

Hva er lakselus


Lakseoppdretts effekter på villaks

I 2002 ble det rapportert over 600 000 rømminger fra norske oppdrettsanlegg. En betydelig andel av rømmingene skyldtes teknisk svikt og propellskader. I visse fjordområder og lakseelver er mer enn halvparten av laksen rømt oppdrettslaks. Dersom andelen rømt oppdrettslaks i elva er stor i forhold til bestanden av villaks, kan oppdrettsfisken påvirke villaksen økologisk og genetisk.

Lakselus utgjør et betydelig problem for villaks. Høy tetthet av oppdrettsanlegg på laksens vei fra elva til havet, kan utgjøre en stor smittekilde, dersom lakselusa ikke er
under kontroll i oppdrett.

Oppdrettsnæringen er fremdeles en trussel for villaksen, mener Norsk institutt for naturforskning.

Rapport som oppdaterer kunnskapsstatusen om lakselus, økologi, genetikk og fiskesykdom. Utgitt av Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV).

Veterinærinstituttet: Ingen tvil om at lakseoppdrett fører til større dødlighet hos vill laks og sjøørret

NINA: Elvene nær oppdrettsanlegg er mest negativt påvirket

Lakseoppdretts effekter på villaks

Forvalter DN villaksens undergang

Oppdrettslaksen spiser mer enn den smaker Svartelister oppdrettslaks

Pinnsvin, mink, rømt oppdrettslaks og kongekrabbe er på Artsdatabankens liste over 93 fremmede arter som antas å utgjøre en høy risiko for stedegent biologisk mangfold i Norge eller i deler av landet.

Oppdrettslaksen inntar lakseelvene

Oppdrettslaksen inntar gyteplassene i våre lakseelver. Tidspunktet på året og i hvilket livsstadium laksen er i når den rømmer, har stor betydning for oppdrettslaksens overlevelse og vandringsmønster. Effekten på villaksen er størst når oppdrettslaksen går opp i elvene og deltar i gytingen. Sjansen for at dette skjer er størst når ung oppdrettslaks rømmer på smoltstadiet om våren og når voksen laks rømmer om våren og sommeren før den blir kjønnsmoden.

Tåkelegger negative sider ved lakseoppdrett


Regjeringa legger opp til mer lakseoppdrett tross alle advarsler

Det er oppsiktsvekkende at regjeringen legger opp til en ytterligere økning av oppdrettsvirksomheten i 2010 på tross av at fagmyndighetene mener at dagens virksomhet allerede er langt over det som er bærekraftig.


Fjorder på Sørvestlandet er overgjødslet p.g.a. oppdrett

Hardangerfjorden gror til og oppdrettsnæringa får skulda i ny rapport frå Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Lukka anlegg kan løse mange av problemene ved rømning og lakselus

Fiskeoppdrett største utslippskilde til Nordsjøen og Norskehavet

Fiskeoppdrett står for 75% av fosforutslippet i havet fra Lindesnes til Russland!

En rekke tiltak har blitt gjennomført de siste 20 - 30 årene for å redusere utslippene av næringssalter til norske kystområder. Likevel har utslippene økt med 170 prosent siden 1990. Dette skyldes først og fremst økte utslipp fra fiskeoppdrett. De totale utslippene av næringssalter er nå så store at det er behov for nye tiltak.

 

Solid vitenskaplig belegg for oppdrettsindustriens negative effekter

Salmon & Trout Association har finansiert en litteraturstudie av oppdrettsindustriens påvirkning på villaks og sjørret. Janina Gray har gjennomgått 137 fagfellevurderte artikler fra seriøse fagtidsskrifter og finner overveldende vitenskaplig belegg for at lakseoppdrettsindustrien har en negativ innvirkning på ville bestander av laks og sjøørret samt marint miljø hvor oppdrettsmerdene er lokalisert. Hvis lakseoppdrettsindustrien skal ha noe håp om bærekraftighet, må industriens udiskutable utfordringer adresseres umiddelbart

Regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring

- Havbruksnæringa produserer sunn og god sjømat og skaper viktige arbeidsplasser og verdier for Norge. Regjeringa ønsker derfor at næringa skal utvikle seg videre. Forutsetningen er at en langsiktig utvikling og vekst skjer innenfor miljømessig bærekraftige rammer. I regjeringas Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring, presenteres utfordringer, mål og 32 tiltak som skal sikre at oppdrett drives uten uakseptable miljøvirkninger.

Oppdrettsnæringen ikke bærekraftig fra Rogaland til Troms


Oppdrettsnæringen i ferd med å utslette de ville laksestammene


Dersom mengden oppdrettslaks som årlig rømmer fra oppdrettsanleggene holder seg på samme nivå som i dag, vil de ville laksestammene i Norge være utslettet i år 2050.

Dette viser to forskningsundersøkelser som er utført av Norsk Institutt for Naturforskning og Det Irske Havforskningsinstituttet ( referanse 1,2). Vi ser at de tiltakene som myndighetene og oppdrettsnæringen har iverksatt for å redusere rømmingene er utilstrekkelige og ikke endrer det faktum at laksestammene er i ferd med å utslettes. Myndighetene og oppdrettsnæringen må nå ta helt nye grep for å unngå at villaksstammene utslettes. Svekkingen skjer ved at;

  1. rømt oppdrettslaks svømmer opp i elvene senere enn villaksen og ødelegger gytegropene som villaksen har laget
  2. rømt oppdrettslaks er en konstant smittespreder av lakselus
  3. rømt oppdrettslaks krysser seg inn i de ville laksestammene og reduserer overlevelsesevnen


Viktig informasjon om fiskehelse på Mattilsynets hjemmesider

Det er mye god og viktig informasjon om fiskehelse på Mattilsynets internettsider www.mattilsynet.no .

Fiskehelse :
Viktig informasjon og nyheter om fiskehelse samt Mattilsynets arbeid på området finner du på www.mattilsynet.no/fisk/fiskehelse

Regelverk:
Under Regelverk - www.mattilsynet.no/regelverk - får du tilgang til lover, forskrifter, instrukser, veiledere etc. Disse er igjen sortert under tema som f eks fisk slik at det er enkelt å finne fram.

Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring

Om laks på National Geographic - flott tankevekker!

Følg denne lenken:

for en virkelig flott flashfilm om villaksens situasjon i forhold til oppdrettsfisk. Følg også lenken fra den siden til NG sin "feature" om laksen eller trykk her:

Fiskeridirektoratets tiltaksplan mot rømt oppdrettsfisk

Rømningsstatistikk

Her finner du en oversikt over antall laks, regnbueørret og marine fiskearter som er innrapportert som rømt fra norske akvakulturanlegg.

Merking av oppdrettslaks – kva no?

Rømd oppdrettslaks omfattar både rapporterte rømingar der rømingskjelda er kjent, og røming som ikkje er meldt inn til Fiskeridirektoratet. Ein har relativt god oversikt over den rømde laksen som blir rapportert inn til fiskeristyresmaktene med omsyn til omfang, årsak og rømingskjeldene si geografiske fordeling. Merking av oppdrettslaks kan vera eit verkemiddel for å gje betre innblikk i kor omfattande den urapporterte røminga er, og kor denne fisken kjem frå.

Kommentar 04.04. 2009

Tungt å bære storvokst laks

Spørsmålet som nå melder seg med ubehagelig tyngde, er om næringen er i ferd med å bli en gjøkunge. Næringens samlede miljøbelastning burde fått større oppmerksomhet. Et stadig økende antall laks som skal fôres med en stadig minkende bestand av villfisk, er en dårlig kombinasjon. Likevel, omdømmet er fortsatt overveiende positivt, faren er at man nå tærer på troverdigheten.

Miljøstatus for laks

Rømt oppdrettsfisk og lakselus regnes i dag som de mest alvorlige menneskeskapte truslene.

Flertallet av laksebestandene i Norge når ikke sine gytebestandsmål. Mange er direkte truet eller har gått tapt. Fram til begynnelsen av 1980-tallet var vassdragsreguleringer, sur nedbør og spredning av parasitten Gyrodactylus salaris de viktigste årsakene. I løpet av de siste 20-30 årene har påvirkningene fra fiskeoppdrett blitt stadig større.

Pressemelding fra Norske lakseelver
10-06.08

Fortstatt vekst i oppdrettsvirksomheten i nord - villaksen tillegges ikke vekt

Myndighetene må ta tak i rømmingsproblematikken! - Oppdrettsnæringen vil ikke erkjenne alvoret

Lusa drep Vossolaksen

Desperate elveeigarar langs Bolstadelva er innstilt på å slepa mærder med smolt forbi lusebefengte oppdrettsanlegg for å få villaksen attende i elva. Snart er det for seint.

Oppdrettsnæringen er ute av kontroll

Fiskeforvalteren hos Fylkesmannen i Hordaland mener at oppdrettsnæringen er ute av kontroll. Det er registrert rømt oppdrettsfisk, uten at styresmaktene vet hvor fisken kommer fra.

Direktoratet for naturforvaltning vil derfor ha fortgang i arbeidet med vurderingene av om oppdrettslaksen skal merkes.

Lakselus er den største trussel mot ville laksefisk i Hardangerfjorden

En rekke indikasjoner tyder på at visse miljøeffekter (først og fremst effekter av lakselus på vill laksefisk) er betydelige og til dels uakseptable i Hardangerfjorden. Fiskeridirektoratet har ikke første hånds kjennskap til totalbildet eller en samlet forståelse av
årsaksforholdene, og ønsket derfor Havforskningsinstituttet sin vurdering av situasjonen.

I rapporten konkluderer Havforskningsinstituttet med at bestandsutviklingen for ville bestander av laks og sjøøørret i Hardangerfjorden er faretruende. Hydrografiske forhold og produksjonen av laksefisk i soner i fjorden blir beskrevet. Tellinger
av lakselus på fisk i merdene er hentet inn fra 1997 og blir korrelert med fiskemengden i merdene for å kunne estimere produksjonen av lakseluslarver om våren. Basert på kunnskap om lakselusens
biologi antas det at lakselus er den største akutte trussel mot ville laksefisk i fjorden, men at rømming og oppvandring i elvene er en høyst potensiell genetisk trussel. Det foreslås at tiltaks-
grensen for behandling mot lakselus senkes og at det initieres et overvåkingsprogram.

Vender ryggen til havbruksnæringa

Villaks-interessene vinn over havbruksinteressene i kampen om Hjørundfjorden og Storfjorden. Lokalpolitikarar som har kjempa imot vern, er i ferd med å snu.

I løpet av eit par er klokkartrua på havbruksnæringa snudd til skepsis. Ein av dei som skreiv under på oppropet var ordførar Arne Sandnes i Norddal. I dag går han ikkje lenger god for påstanden om at oppdrettsnæringa skal vere «redningsplanken for sårbare lokalsamfunn». - Det har blitt skapt store forventingar til havbruksnæring når det gjeld nye arbeidsplassar, men det har delvis slått feil. Det har ikkje blitt eit stort tal arbeidsplassar. Det viser seg at ein eller to røktarar er nok for å drifte store anlegg, og foredlinga skjer andre stader. Eg trur villaks har større potensial for lokal sysselsetjing, enn oppdrettsnæringa, seier Arne Sandnes.

Mengdene av lakselus i oppdrettsanlegga i Ryfylke er no så store at det også trugar sjøuaren og villaksen i regionen.

I år er situasjonen så ille at også sjøauren er truga. Sommaren i år er den verste på sju år. Oppdrettnæringa har gjennomført tiltak mot lakselusa, nokre av dei samordna. Men tiltaka verkar ikkje ha den nødvendige effekt. Fiskeforvaltar Svein Dam Elnan ved Fylkesmannen sitt kontor er varsam i sine utsegner, men trur at grensa for kor mykje fisk ein kan ha i oppdrettsanlegga i Ryfylke kanskje er nådd.

Rømming negativt for villaksen

Havforskningsinstituttet mener at rømming av laks og regnbueørret fra oppdrettsanlegg kan
innebære negative miljøpåvirkninger på de ville laksebestandene. Omfanget og betydningen
av miljøpåvirkningene vil variere en god del både mellom områder og mellom elver. Vi kan
grovt sett dele den negative påvirkningen inn i tre deler; genetisk påvirkning, økologisk
påvirkning og smittepress inkludert parasitter. Redusert størrelse på de ville laksebestandene
vil kunne øke sårbarheten for påvirkning fra rømt fisk.


Lakselus dreper

Villaksorganisasjonene har utarbeidet en faktabrosjyre som klargjør trusselen fra lakselusa og oppdrettsnæringa.


Oppdrettslaks vs. villaks

Faktabrosjyre som viser forskjellen mellom oppdrettslaks og villaks, og klargjør problemstillingene knyttet til lakselus og rømt oppdrettsfisk.


Sitater om villaks og oppdrettslaks

Regjeringen, Stortinget, Statens dyrehelsetilsyn med flere har kommet med en rekke sitater om villaksforvaltningen.


Effekter av rømt oppdrettslaks

Faktaark fra NINA som beskriver negative effekter av oppdrettsfisk på
på villaksen.

Anmelder lakserømningen