 |
TEMA
 |
||||||||
VassdragsreguleringVi står nå foran en
rekke revisjoner av konsesjonsvilkår i regulerte vassdrag. Enkelte elveeierlag har
samlet erfaring og kompetanse etter prosesser mot regulanter og
vassdragsmyndighetene. Norske Lakseelver har opprettet en faggruppe for laks og
vassdragsregulering som blant annet skal samle informasjon om revisjoner av
konsesjonsvilkår og øvrige vassdragsreguleringer som påvirker lakse- og
sjøaurestammene, samle erfaringer og eksempler på hvordan rettighetshaverne kan
jobbe for å vinne fram med tiltak som forbedrer leveområdene for laks og sjøaure i Norske Lakseelver skal arbeide for at vassdragsreguleringer og andre fysiske inngrep i vassdrag utføres på en slik måte at de ikke påfører de ville laksestammene tap. Dersom det allikevel blir gjennomført slike tiltak, skal Norske Lakseelver arbeide for at det innføres kompensasjonsordninger (habitatforbedring, Hvem «eier» den økte kraftproduksjonen som konsekvens av klimaendringeneDen økte vannmengden (klimavannet) og det økte utbytte for vannkraftproduksjonen er kommet uten at energiverkene har investert en eneste krone. I dagens kraftmarked er «klimavann» tilsvarende 4,6 TWh verdt i størrelsesorden 1,5 milliarder kroner årlig. Baksiden av medaljen er imidlertid at naturmiljøet lokalt i mange eldre utbygginger fortsatt er forringet langt ut over det som kan regnes som miljømessig bærekraftig. Flere forhold tilsier at «klimavannet» helt eller delvis bør komme naturen til gode. Ved store kraftutbygginger i 1950- og 60-åra var miljøbevisstheten mangelfull. Mange utbygginger ble gjort med store negative konsekvenser for natur og miljø. Både internasjonalt og i Norge har viktige vannkraftaktører gitt tydelige tilrådninger om minstevannføringer. The World Commission on Dams, The International Hydropower Association og Verdensbanken er noen av disse. Hensynet til vassdragenes økologiske produksjon, biologiske mangfold og landskapsmessige estetikk fremheves.
|
Relatert |