Laksefiske på Island
 Island har i lang tid hatt en bemerkelsesverdig stilling internasjonalt som laksefiskedestinasjon. Landet har greid å skape fiskeprodukter som er meget attraktive blant de mest betalingsvillige segmentene av utenlandske sportsfiskere og fremstår som en veletablert merkevare innen tilrettelagt sportsfiske i laksevassdrag. Dette synes å være knyttet til en gjennomgående strategi fra fiskeforvaltning, organisering av elveeiere, utforming av produkter inkl. viktige områder som transport, guiding, husvære og bespisning, til markedsføring og salg. Islendingen Orri Vigfusson, styreleder i North Atlantic Salmon Fund, forklarer suksessen til det islandske laksefiske slik: "De beste lakseforvalterne dro fra Norge dro på 800 tallet. De stakk innom Irland på veien og hentet seg koner før de bosatte seg på Island" . I september 2005 arrangerte Norske Lakseelver en studietur til Island. I alt 23 rettighetshavere og tilbydere av laksefiske fra 12 ulike elver i Norge reiste over for å lære hvordan islendingene forvalter, organiserer og selger sitt laksefiske.
 Laksestammene
Sagaøya, som ligger halvveis mellom Nordamerika og Europa, trekkes i hver sin retning av de to kontinentene. Dette fører til hyppige jordskjelv og vulkansk aktivitet langs deler av øya. Island har rene, krystallklare elver som strømmer gjennom et nakent og steinete landskap. På frodige enger på elveslettene beiter islandskhester og sauer. Det treløse landskapet gjør at bakslengen ikke er noe problemer for den litt uerfarne fluefisker.
Island har over 100 lakseførende vassdrag hvor det årlig fanges fra 3 lakser til 3 500 lakser. Laksefiske i sjøen ble forbudt i 1932. I elvene er kun stangfiske tillatt. I en håndfull breelver tillates likevel noe garnfiske etter laks i de nederste partiene. I flere av disse elvene, som f. eks. Hvita, har fiskerettshaverne høyere opp i vassdraget leid opp garnfiske av grunneierne lenger ned. Laksestammene domineres av smålaks (under 3 kg ), med noe innslag av mellomlaks (3- 7 kg ). Det fanges årlig ca 30 000 laks på stang og 5 000 laks tas på garn.
De islandske lakseelvene er generelt lite påvirket av menneskelig virksomhet. Lakseoppdrett på Island drives i dag med laks av norsk opprinnelse. Dette gjør at rømming er et ekstra stort problem for de ville laksestammene. Myndighetene har oppdrettet store oppdrettsfrie soner utenfor de viktigste laksevassdragene og stiller krav om at 10 % av oppdrettslaksen i åpne sjømerder skal individmerkes.
Islendingene er høy fokus på å unngå innførsel av fiskesykdommer som f. eks Gyrodactylus salaris. De stiller derfor krav om at sportsfiskere som besøker Island må ha med dokumentasjon på at fiskeutstyret er desinfisert av sitt eget lands myndigheter. Hvis dette ikke er i orden når man lander på Keflavik flyplass, desinfiseres fiskeutstyret på stedet før man får reise videre.
På Island sitter de private aktørene, i første rekke fiskerettshaverne og fisketurismeoperatørene, i førersetet i lakseforvaltningen. Myndighetene spiller en tilbaketrukket rolle, men legger rammebetingelser gjennom reguleringer. Island har ingen statlig fiskeravgift. All kultivering og drift av vassdragene utføres i hovedsak av elveeierlagene gjennom dugnad og egenfinansiering.
 Organisering av laksefiske
På Island tilhører retten til å fiske den som eier grunnen ned til elva, og fiskeretten kan ikke skilles fra grunneiendommen. Dette rettsprinsippet, som har sitt utspring i Gulatingsloven og Frostatingsloven, gjelder også i Norge. Rundt 1970 ble de islandske fiskerettshaverne, ved lov, pålagt å organisere seg i elveeierlag på lakseførende elvestrekning. Elveeierlagene har både ansvar for å forvalte fiskeressursen i elva og å leie ut fiske. Den enkelte fiskerettshaver kan ikke leie ut sin fiskerett, selv om han måtte ønske det. Alt fiske i hele elven leies ut på en hånd gjennom elveeierlaget. Fiskerettshavernes andeler i elveeierlaget fastsettes etter antall meter elvestrekning og verdsetting av elvestrekninger ut fra fangst og oppvekstområder.
På 1970-tallet fastsatte Directorate for Freshwater Fisheries begrensninger for antall stenger som er tillat å bruke i hver elv. Ved å øke fangstsannsynligheten skulle laksefiske på Island gjøres mer attraktivt. Det ble satt som mål at man skulle kunne fange en laks per dag per stang. Vanlig å tillate 1 stang per 100 laks fanget. Det er derfor kun et begrenset antall fiskestenger som hvert elveeierlag kan leie ut hver dag. Dette gjør at hver enkelt fisker har opp til flere kilometer elv (2 - 7 km ) å boltre seg på uten forstyrrelser fra andre fiskere.
De fleste elveeierlagene har bygget fiskerhus (fishing lodges) som leies ut sammen med laksefiske. I de større lakseelvene leier en operatør (fremleier) laksefiske og fiskerhus av elveeierlaget etter fremforhandlet pris. Laksefisket leies ut på et åpent marked hvor det høyeste budet vinner. Operatøren ansetter personale på fiskerhuset og selger pakker med matservering, overnatting, transport, guiding og laksefiske til sportsfiskere. Det er vanlig at guidene stiller med egen bil og har ansvar for 2 laksefiskere hver dag. Fiskerne som bor på fiskerhuset roterer mellom de ulike sonene slik at de får fisket på alle strekkene i løpet av en uke. Ved de største lakseelvene har fiskerhusene svært høy standard. Det er etter hvert blitt mer vanlig at to laksefiskere deler en stang og fisker en halv dag hver. Operatørene er enten sportsfiskeklubber som for eksempel The Angling Club of Reykjavík eller profesjonelle turoperatører som for eksempel The Angling Club Lax-á. I mindre elver leier elveeierlagene selv ut laksefiske sammen med fiskerhus til selvhushold.
 Fiskesesongen i de fleste elver er 3,3 måned (105 dager) i løpet av perioden 20. mai - 30. september. Island har en fellesbestemmelse om at det kun er tillatt å fiske 12 timer hvert døgn. Det er vanlig å dele døgnet inn i to fiskeøkter; kl 06:00-12:00 og 14:00-20:00.
Alle som reiser fra Norge til Island for å fiske laks legger merke til den høye kvaliteten og detaljgraden i fangststatistikken. På alle fiskehusene ligger den offisielle fangstdagboka (veidibok) hvor hver fisk føres sirlig inn med kolonner for; fangstdato, art (laks, ørret eller røye), kjønn, om fisken var androm eller stasjonær, vekt, lengde, om fisken ble satt tilbake igjen (catch and release), elv, vald, hva den tok på og om den hadde merke. Når fiskesessongen er over, sendes fangsdagbøkene inn til Institute of Freshwater Fisheries og punshes i en database. Dette gir verdifull informasjon både i forvaltningen av fiskebestandene og i markedsføringen av fisket. Islendingene oppgir alltid fangsten i antall laks, ikke vekt som vi er vant til i Norge. Sammen med begrensningen av antall stenger som er tillatt i hver elv, gir fangststatistikken god informasjon om hvor stor sjansene er for å fange laks i hver enkelt sone, i alle elver, gjennom hele sesongen.
I følge Directorate of Freshwater Fisheries har Island i alt 62 lakseelver hvor det drives organisert sportsfiske etter laks. Det er i alt tillatt å bruke 354 stenger i disse elvene, dvs. 5,5 stenger per elv. I 2003 ble det fanget 31 465 lakser i disse elvene. I snitt for hele sesongen ble det fanget 89 lakser per stang. I de 18 beste elvene fanges det årlig mellom 500 og 4 000 lakser per sesong.
Eksempel Nordura river:
- Lakseførende: 67 km
- Antall stenger: 15
- Km per stang: 4,5
- Gjennomsnittsfangst per år: 1583 laks
- Fangst per stang/år: 105 laks
 Pris
Laksefiske er dyrt på Island, men prisen må vurderes opp mot hva man får igjen. Elvenes totalfangst, sesongvariasjon og fangst per stang per dag brukes som grunnlag for prising av laksefiske. I tillegg kommer standarden og servicen på fiskerhuset.
Nordura river, som er en av Islands 20 på topp elver, tilbyr fiske i tilknytning til et førsteklasses fiskerhus med hotellstandard. Fiske leies ut gjennom The Angling Club of Reykjavík. Gjennom sesongen varierer prisen fra kr 5 000,- og kr 15 000,- per stang per dag, avhengig av hvor stor fangstsannsynligheten er. I de mellomstore elvene koster det mellom kr 1 000,- og kr 2 500,- per dag per stang. I mindre elver med selvhushold på fiskehusene er prisen kr 150,- til 1500,- per dag per stang. Operatørene gjør normalt et prispåslag på 25-30 % av leien for laksefiske og fiskerhus til elveeierlaget. I tillegg kommer mer ekstrakostnader til fullpensjon, guider, transport, etc.
Operatørene bruker generelt lite penger på markedsføring av laksefiske. I følge Arni Baldursson, eier og driver av The Angling Club Lax-á, er markedet for tilrettelagt og høyt priset sportsfiske så lite, at den beste markedsføringen er det fiskerne forteller til sine venner når de kommer hjem. Det er derfor svært viktig å sikre høy kvalitet på servicen og godt laksefiske, slik at fiskerne blir fornøyde. Arni Baldursson understreker imidlertid at det er svært viktig å ha gode, oppdaterte internettsider.
Selv om prisene for laksefiske er høye og mange islendinger fisker laks, er diskusjonen om allmennhetens adgang er kraftig nedtonet sammenliknet med i Norge. Islandske laksefiskere er organisert i sportsfiskeklubber som mer opptrer som kommersielle aktører i et marked, enn som pressgruppe for lave priser. Medlemskap i sportsfiskeklubbene gir adgang til laksefiske i de elvene hvor de leier fiske.
Verdiskaping av laksefiske
En undersøkelse fra 2003 viser at elveeierlagene hadde en bruttoinntekt på utleie av laksefiske og fiskerhus på 74 millioner kroner. Elveeierlagene hadde en nettoinntekt på 56 millioner kroner etter at kostnader knyttet til forvaltning av elvene og fiskerhus på 18 millioner kroner var trukket fra. I snitt hadde elveeierlagene en bruttoinntekt på kr 2 500,- per laks. Det er til sammen 1860 grunneiere som har inntekter av laksefisket. På vestkysten av Island utgjør leieinntekter fra laksefiske 50 % av grunneiernes inntektene fra jordbruk. Operatørene hadde i 2003 en brutto omsetning på 18 millioner kroner. Sportsfiske på Island bidrar til en årlig omsetning på 730 millioner kroner og mellom 1000 og 1200 årsverk. Mellom 2 - 3 000 utenlandske sportsfiskere kommer årlig til Island for å fiske laks. Det er beregnet at disse fiskerne i snitt tilbringer 3 dager på ekstra Island før og etter fiskingen.
 Hva kan vi lære fra Island?
Oppsummer er laksefiske på Island enhetlig, godt organisert, pålitelig, høy fangstsannsynlighet, flinke guider og god standard på fiskerhusene. Den gode statistikken gjør at det er lett å sammenlikne pris og kvalitet (fangstsannsynlighet) mellom de ulike produktene. Kundene blir fornøyde fordi de får det de forventer.
Vi som deltok på studieturen ble alle imponert over hvor velorganisert laksefisket var. Samtidig oppfattet vi den islandske modellen som litt ekstrem. Det er for eksempel ikke vanlig at man kan stoppe ved en lakseelv å kjøpe døgnkort slik vi er vant til i Norge. Vi ble også bevisste på hvilke kvaliteter Norge har som Island ikke kan tilby sine fiskere. Dette gjelder først og fremst den høye andelen storlaks vi har i fangstene, levende bygdesamfunn og levende jordbrukslandskap.
Vi har imidlertid mye å lære av islendingene. Det viktigste er å fokusere sterkere på kjerneproduktet - sannsynligheten for at kunden få laks. I Norge er det vanlig at kun 25 % av laksefiskerne fanger laks i løpet av en sesong. Fangstsannsynligheten kan f. eks. økes ved å; innføre stangbegrensninger som sikrer at hver fisker får lengre elvestrekning, bruke guider i tilrettelagte pakker og oppleie av laksenotretter i sjøen. Vi har også mye å lære av den detaljerte og systematiske fangststatistikken som islendingene fører og organiseringen av fiskerettshaverne.
Sjekk disse nettstedene for mer informasjon:
|
