Hvorfor?

Fordeler:

• Antall gytegroper observert i årlige tellinger kan brukes til å synliggjøre endringer i gytebestandsstørrelse fra år til år.
• Undersøkelsen stedfester de viktigste gytearealene, slik at disse kan beskyttes mot inngrep.
• Fordelingen av arealene indikerer også hvor det eventuelt behøves kultiveringstiltak for at gyting og resulterende lakseunger fordeles jevnere i elva.

Begrensninger:

• Gir et indirekte mål på gytebestanden, og bør ikke direkte brukes for å beregne oppnåelse av gytebestandsmål. Antallet gytegroper per hunnfisk kan variere svært mye innad i et vassdrag mellom år, antakelig avhengig av mengden hunnfisk på gyteplassene. Forskere i NINA råder derfor til å ikke forsøke å beregne oppnåelse av gytebestandsmål basert på antall gytegroper[1].

Hvordan?

Gytegroptelling foregår ved at elva deles inn i segmenter, gjerne på en måte som er lett å forholde seg til. Deretter gjøres visuell telling av nylig gravde gytegroper etter laks og sjøørret på disse strekningene. Dette kan gjøres ved vading, fra båt, ved snorkling eller fra lufta med drone. Metodikken bør tilpasses vassdraget og gjennomføres likt fra år til år. Hver gytegrop registreres som et punkt på en håndholdt GPS. Basert på dette kan kart og statistikk utarbeides. Lysforhold, sikten i vannet og vannføringen påvirker observasjonsforholdene og dermed resultatene av kartleggingen. Det viktigste for pålitelige resultater er derfor å gjennomføre undersøkelsen så likt og i så like forhold som mulig fra år til år, slik at endringen i gyteaktivitet kommer tydelig frem.

Gropene ses gjerne som lysere, ofte ovale felter i bunnsubstratet. Lengst motstrøms er det vanligvis en tydelig fordypning, og nedstrøms denne fordypningen ligger oppgravd grus i en rygg nedstrøms. I noen tilfeller avbryter fisken gravingen uten å gyte. Dette etterlater en langt mindre definert fordypning i forkant. Med erfaring er det mulig å gjenkjenne disse og ekskludere dem fra tellingen. På svært godt brukte gytefelt, kan det være nærmest umulig å skille ut enkeltgroper. I slike tilfeller kan det være lurt å fastsette en tommelfingerregel for arealet man regner som en gytegrop. 1 m2 per gytegrop har for eksempel vært brukt [2].

Lokal kunnskap om hvor aktuelle gytearealer er lokaliser er viktig, slik at ikke unødvendig tid brukes på uaktuelle områder. Samtidig er det viktig å undersøke alle områder som har noenlunde riktige habitatforhold for gyting, slik at man ikke overser enkelte gytearealer. Det kan derfor være lurt å få gjennomført en viss habitatkartlegging av elva før gytegroptellingene starter.

Tidsbruk

Gytegroptelling gjøres sent på høsten, gjerne tidlig november. Dette innebærer at arbeidsdagene ofte er begrenset av lys, og arbeidet må gjerne fordeles over flere dager for lengre/ større elver. 

Fra land/vading:

Berger feltBIO oppgir at gytegroptellinger i Levangerelva (areal ca 20,6 ha) har blitt gjennomført fra land og ved vading av to personer på omtrent 16 arbeidstimer. Dette tilsvarer ca 0,65 ha/person og time. Viktig å merke seg her er at arbeidet ble gjennomført av erfarne feltbiologer. I tillegg lå en grundig habitatskartlegging og god lokal kunnskap til grunn, hvilket gjorde at områder uaktuelle for gyting ble forsert raskt, mens de aktuelle arealene ble saumfart nøyere. I tillegg kom ca en uke rapportskriving.

Snorkling:

Nedre Glomma og Aaagaardselva Fiskeadministrasjon rapporterer at to dykkere og 3 hjelpere på land gjennomfører gytegroptelling i Aagårdselva i løpet av en dag (ca 7 t).
Undersøkt areal er ca 7,5 ha. Dette tilsvarer ca 0,21 ha/ person og time.

Når?

Gytegroptelling bør utføres kort tid etter gyting, og på så lav vannføring som mulig.
Dersom det er ønskelig å skille mellom groper av sjøørret og laks, bør tellingene skje i to omganger, rett etter gyting av hver art. Ørreten gyter ofte noe tidligere enn laks, og tellinger bør derfor gjøres i to omganger dersom man ønsker å skille artene. Det er også mulig for et trent øye å se forskjell på gytegroper av laks og ørret[3].

Grafisk fremstilling av resultater

Figur 1: Et forslag til fremstilling av resultater i en tidsserie, med et løpende gjennomsnitt fra de 5 foregående år.

Kjente tilbydere av undersøkelsen:

• Ferskvannsbiologen A/S
• Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) – Også mulighet for elfiskebåt til hovedløp i store elver
• NORCE Norwegian Research Centre AS - Uni Miljø – Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfisk.
• Naturrestaurering A/S
• Rådgivende biologer
• Naturtjenester i Nord