Kalkbeltet

Situasjonen med laks og sportsfiske har endret seg mye de siste fire årene her i Lygna. Det er betraktelig mer fisk her nå, enn da jeg begynte å fiske i elva den gang. Nå har du gode kjangser til å få en fin og kondisjonert laks, samtidig som det vanker store sjøaure. Endelig er det moro å være laksefisker på Sørlandet igjen!
Johan Løland smiler og ser forventningsfullt utover de harde strykene mellom berghamrene under Kvåsfossen. Solen skraper over åsene i det frodige landskapet rundt Lyngdal, landets tredje sørligste kommune beliggende i Vest-Agder. Det er en perfekt dag i august og Løland har kommet fra Figgjo til Lygna på årets faste fisketur. Han har truffet blink.
– Vi hadde akkurat tak i laksen, men han glapp. Vannføringen er høy nå, og fisken går på elva. Fra en laksefiskers perspektiv er det ingen tvil om at kalkingen har fungert, sier han.

Ny fase   

For det er ingen hemmelighet hvorfor laksen er tilbake i elvene på Sørlandet, etter å ha blitt totalt utryddet av sur nedbør flere steder på 70 og 80-tallet. Totalt blir 22 laksevassdrag i hele Norge nå kalket. Noe som har ført til bedring av vannkvaliteten, økt produksjon av laks og økt biologisk mangfold. Det har også vært en positiv utvikling i vannkvaliteten i ukalkete deler av vassdragene som følge av mindre sur nedbør. Sammen med utslippsreduksjoner basert på internasjonale avtaler som Gøteborgprotokkolen, har kalkingen igjen gjort Sørlandet til et gryende lakseeventyr.
Redaktør Alv Arne Lyse i NJFF bladet pH-status mener vi nå er inne i en ny fase for flere av laksebestandene på Sørlandet.   
– Rednings-fasen og gjenoppbygning-fasen som får bestandene tilbake, er vi ferdige med. Nå er vi i det vi kan kalle optimalisering-fasen. Alle elvene har fortsatt et modernisering- og optimaliseringsbehov med tanke på både kalking, vassdrag- og konsesjonsbetingelser, sier han.
Lyse mener, til tross for en positiv utvikling med tanke på redusert forsuring av elver, at villaksen i Agderfylkene fortsatt har store utfordringer.
– Flere av elvene er fortsatt kraftig regulert til kraftproduksjon. Reguleringen skjedde når fisken ikke var tilstede, og da var den heller ikke et hensyn som måtte tas i betraktning. Nå har vi fått laksen tilbake og kan ikke tørrlegge elvene lenger. Dette må vi jobbe videre med, sier han.
Han får følge av Frode Kroglund, som nå er fiskeforvalter i Aust-Agder og har forsket i mange år i elvene på Sørlandet.
– Vi er veldig glade for at vi har kommet så langt som vi har, men det er en halvgjort jobb med lakseelvene på Sørlandet. Det positive er at vi har fått tilbake laksen og det kan fiskes, men elvene har fortsatt problemer. Kraftverk, gjedde og sørv, 100 år med mislighold av elva og sedimentering av bunnforhold bør nevnes. Dessuten er det mange små sideelver som ikke har fått noe fokus enda. Vi er glade for det vi har oppnådd, men vi ønsker å doble bestanden av den høstbare laksen. I noen elver betyr det en veldig stor økning, andre steder er vi nærmere målet, sier Kroglund.  

God trend

Fra 90-tallet og frem til begynnelsen av år 2000 var perioden det ble gitt bevilgning til flest kalkningsprosjekter i norske vassdrag. Sju av disse elvene ligger på Sørlandet; Kvina, Lygna, Audna og Mandalsvassdraget i Vest-Agder, og Tovdalsvassdraget, Arendalsvassdraget og Vegårvassdraget i Aust-Agder.

130 dyre og plantearter forsvant fra Tovdalselva på grunn av forsuringen.

Ifølge rapporten «Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør», utgitt av Miljødirektoratet i 2014, er trenden for Sørlandselvene god.    
«Vassdragene behandles med en kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. I Lygna, Audna og Mandal doseres det dessuten silikatlut i viktige sidevassdrag. Kalkingen har motvirket forsuringseffekter som lav pH og høy aluminium, og har dermed beskyttet laks og andre forsuringsfølsomme arter. På ukalkete stasjoner har vannkvaliteten blitt bedre som følge av redusert avsetning av forsurende stoffer.
Vannkvalitetsmålene som er satt som minimumsverdier for pH på lakseførende strekning, ble i 2013 oppfylt i vassdragene Kvina, Lygna, Audna, Mandal og Tovdal, men tidvis ikke nådd i Arendal og Vegår.
I 2013 ble det gjennomført ungfiskundersøkelser i Kvina, Lygna, Audna, Mandals- og Vegårvassdraget. Tettheten av årsyngel av laks var lav i Vegårvassdraget, moderat i Mandal, men høy i de tre andre undersøkte vassdragene. Tettheten av eldre laksunger var høy i Lygna, moderat i Mandal men lav i Kvina, Audna og Vegår. Gytebestandsmålet er trolig nådd i Lygna, Audna og Mandal, men trolig ikke i Kvina og Vegår.», statuerer rapporten. 

Gjenopplivning 

Ting er med andre ord på rett vei, men hva skjer egentlig når laksen har vært borte så lenge fra elver og kommer tilbake? En generasjon med laksefiskere, kultur, kunnskapsformidling og inntekter rundt fisket er allerede tapt. Det vil Sigrun Frøysnes Flaa gjøre noe med.
Hun står på tunet foran Rislåvollen Gård ved Tovdalselva. Der er hun grunneier og innehaver av det nybakte overnattingsstedet som nå vil satse på lakseturisme. En av de første overnattingsgjestene har hatt «lakselykke». Det siste døgnet har han fått to storlakser og mistet flere i den folketomme elva. Det er heller ikke normal kost for Sigrun.  
– Ingen i familien vår har noen gang fått laks eller vært involvert i laksefiske, vi trenger noen tips, sier hun på trillende sørlandsdialekt og ler.
Nå jobber grunneirene i Tovdal med Norske Lakseelver om å skape en modell som kan gjøre fisket her mer attraktivt og gunstig for både grunneiere og fiskere over tid.
– Det er en utfordring med tanke på å trekke folk, tilby guiding og tilrettelegging, men given og troen er her, sier Frøysnes Flaa.
Historien bak laksefisket i Tovdal går helt tilbake til 1500-tallet, men i 1970 hadde laksestammen tapt for sur nedbør. Kalk- og kultiveringsprosjekt ble startet i 1997 og i 2003 ble det tatt 300 kilo laks i Tovdal. Allerede i 2011 ble det tatt 3 tonn. Dette er likevel et godt stykke fra toppårene på 1880-tallet da fangstene var over 12 tonn.

Vi hadde akkurat tak i laksen, men han glapp. Fra en laksefiskers perspektiv er det ingen tvil om at kalkingen har fungert, Johan Løland.

Fra 2012 til 2015 var det likevel en nedgang på fangsten. I 2015 ble det tatt 1 700 kilo. Sesongen på Sørlandet var preget av lite vann tidlig og for mye vann sent. Til sammenligning var det en relativt god sesong i Mandalselva med 8 000 kilo fanget laks i 2015. Resultatene i Tovdal er mye grunnet få fiskere, mener leder i Nedre Tovdal Fiskelag, Jørgen Birkenes. 
– Fisken er her, det kan vi se på video og teller ved Boenfossen. Når det er lite vann ser vi derimot få fiskere samtidig som de få lokale laksefiskerne bare drar i elva når det er veldig god kjangs for å få fisk, sier Birkenes. 
Noe Frøysnes Flaa også kan bekrefte.  
– Det er jo stort sett noen få lokale som fisker, selv om fiskekortene er veldig billige. Jeg tror betalingsviljen og potensialet er større. Vi vil gjerne finne tilbake til laksefiskekulturen som var her tidligere, sier Sigrun.
På tunet er likevel den heldige fiskeren Tor Arne Andreassen fra Hokksund i liten tvil;
–  Det å komme til et slikt sted og møte et fiske i startfasen av det som kan bli et lakseeventyr, er spesielt. Å se at det fortsatt finnes «gjemte» perler blant Norges lakseelver, det gir håp, sier han.  

Trapp og turisme

Tilbake i Lygna skorter det heller ikke på pågangsmotet og nytenkning nå som laksen er på plass. Ved Kvåsfossen er det bygget ny laksetrapp som skal ta laksen videre i vassdraget og åpne for lengre gytestrekninger. Rundt trappen skal Kvåsfossen - Sørnorsk Laksesenter bygges. Selve trappen stod ferdig og ble åpnet for laks i juni 2014. Prislappen var 12 millioner kroner finansiert av et offentlig spleiselag. Den er Norges lengste med 220 meter tunnel, 46 kulper og en stigning på 20 meter. 
– Trappen er i utgangspunktet en funksjon for laksestammen som vi også må prøve å utvikle videre med turisme. Til tross for at infrastrukturen rundt det nye senteret er langt fra ferdig, har vi hatt over 5 000 besøkende på fem uker i sommer, sier en fornøyd daglig leder Osvald Egeland. 
Han er travelt opptatt med å ta imot utenlandske turister som vil se laks. Inne i fjellet bak han måper barn og voksne på sprellende fisk som svinger innom de lyssatte glassvinduene i en av kulpene.
– Selve laksesenteret er et privat prosjekt som legger ned åtte millioner kroner og store mengder dugnad for å få etablert Sørnorsk Laksesenter. Vi lærer litt underveis, men vil legge vekt på den lokale naturen og resultatet kalkingen når senteret står ferdig. Turistene som allerede har vært her, setter pris på at det er noe nytt som skjer hele tiden med fisken som kommer opp trappa. At det ikke er statisk, forteller Egeland og legger til; 
– Det er utrolig viktig å skryte av fremgangen laksen har hatt her i Lygna og på Sørlandet.