Nasjonal laksefjord/Fakta

Villaksutvalget

I 1997 satte regjeringen ned et utvalg som etterhvert ble hetende Villaksutvalget. Utvalget skulle lete etter årsaker til nedgangen i de norske villaksbestandene, og fremme forslag til strategier og tiltak for å bedre situasjonen. To år senere kom utvalgets rapport, hvor det ble slått fast at historiske erfaringer viser at «villaksen har tapt mot andre samfunnsinteresser, gang etter gang».

Paal

Donnerstag 28.Mai 2015 / 10:24

Vei- og havneutbygging, vannkraftproduksjon, lakseoppdrett og gruvedrift er eksempler på viktige samfunnsinteresser som kan gi problemer for villaks, sjøørret og sjørøye. Villaksutvalget, som ble ledet av tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Frederik Rieber-Mohn, mente at et grunnleggende tiltak måtte på plass for å ta vare på den norske villaksen: «det er utvalgets bestemte oppfatning at tiden nå er inne til å gi laksens viktigste leveområder et mer reservasjonsløst vern.» Vernet måtte i følge villaksutvalget rette seg mot de skadelige inngrep og aktiviteter som villaksmyndighetene i dag ikke har herredømme over.

Politikerne fulgte opp denne anbefalingen, og i 2006 ferdigstilte Stortinget ordningen som skal gi laksebestandene i 29 nasjonale laksefjorder og 52 nasjonale laksevassdrag en særlig beskyttelse. I 2013 ble ordningen forankret i Lakseloven, og har blitt et av de viktigste verktøyene i den norske villaksforvaltningen. Beskyttelsesordningen nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er imidlertid under stadig press fra andre samfunnsinteresser.

St.prp. nr. 79 (2001-2002) - Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder