Forvaltning/Fakta

Laks og sjøørret i Stjørdalsvassdraget

Stjørdalsvassdragets Elveeierlag (SVEL) er nå organisert etter Miljødirektoratets krav om pliktig organisering og har det formelle ansvaret for lokal forvaltning. Det er 145 fiskerettshavere som har fått beregnet sine andeler i SVEL. Disse andelene beskriver hver enkelt sine rettigheter og forpliktelser i SVEL. Forvaltningsavgiften som blir innkrevd hvert år går til forskjellige tiltak for å bedre situasjonen for laks og sjøørret i vassdraget.

EirikYven
Samstag 20.Mai 2017 / 21:07

Statusen for sjøørreten i Stjørdalsvassdraget

Laks og sjøørret har gjennom tusener av år utviklet stedegne stammer av laks og sjøørret.

Frem til på sekstitallet var Stjørdalselva landskjent som en meget god sjøørret elv. Etter den tid har bestanden falt dramatisk og det ble i 2009 besluttet å frede sjøørreten.

Årsaken til nedgangen i bestanden er sammensatt, men en gjennomgående trend er at sjøørreten blir den tapende part når interesser settes opp mot hverandre.

Sjøørreten er helt avhengig av intakte bekker og sidevassdrag for gyting og oppvekst.

Når bekker blir lagt i rør og utformet med tanke på å drenere dyrka mark, går dette på bekostning av forholdene for fisk og annet vannmiljø. Kulverter som blir anlagt i sjøørretbekker blir ofte til et oppgangshinder for fisk og bekkens produksjonsevne blir kraftig redusert.

På grunn av den kontinuerlige bunnsenkingen av elva blir det høydeforskjell på bekkens utløp og vannspeilet i elva. Dette vanskeliggjør oppgangen for fisk på høsten, og i mange tilfeller stenger det fisken helt ute fra bekken og en årtusen lang historie er brått slutt.

Manglende kantvegetasjon fører til mindre mat og skjul, og fører også til økt fare for forurensing og redusert vannkvalitet.

Avrenning av silosaft har i enkelte bekker tatt livet av all sjøørret, men vi ser at selv om forurensningskilden er borte, kommer ikke sjøørreten tilbake.  

Igjenfylling av kjeler og kroksjøer har også bidratt til nedsatt produksjon av fisk.

De viktige grunntvannsområdene ved munningen av elva er meget viktig for sjøørreten i alle livsfaser. Disse områdene er sterkt redusert til fordel for flyplassen og annen virksomhet.

I tillegg vet vi at lakselus har en svært negativ innvirkning på sjøørretbestandene.

Den totale belastningen for sjøørreten har blitt for stor og dermed ført til kollapsen i bestanden.

Sjøørreten har fått økt fokus og det skjer mye positivt

Statens Vegvesen og Jernbaneverket har nå tatt sitt miljøansvar på alvor og har startet arbeidet med å tilrettelegge for fiskens frie vandring ut og inn i bekkene. NVE har sett at bunnsenkingen av elva har negative konsekvenser for sjøørreten. De har de siste årene brukt store ressurser på å bedre oppgangsforholdene i flere sjøørret bekker.

Vi håper også at de som driver landbruksvirksomhet tar et større ansvar og reduserer sin negative påvirkning på sjøørreten.

SJFF har sammen med SVEL lagt ned et betydelig arbeide for å gjenopprette en livskraftig sjøørretstamme. Vi håper at Stjørdalselva i fremtiden igjen kan fremstå som en god sjøørret elv til glede for både sportsfiskere og elveeiere.

Status for laksen i Stjørdalsvassdraget

Laksen er ikke like avhengig av bekker og sidevassdrag som sjøørreten. Det kan være en av årsakene til at vi har en bedre bestandssituasjon og fortsatt kan høste av et høstbart overskudd.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning gjennomfører en årlig bestandsvurdering etter kvalitetsnormen for villaks. Laksebestandene blir da vurdert etter bestandens størrelse og genetisk integritet. Der blir bestandssituasjonen i Stjørdalselva vurdert til svært god. Innsiget til Norske fjorder er halvert siden 1980. Vi har derfor innskjerpet fiskereglene i takt med sviktende innsig og på den måten klart å opprettholde en god og stabil gytebestand.

Laksen klarer seg bra i elva men har store utfordringer i sjøfasen. Lakselus er nok den største trusselfaktoren for Stjørdalslaksen, men sviktende mattilgang i havet er også en viktig årsak til nedgangen i høstbart overskudd. Som følge av kraftutbyggingen og forhøyet vanntemperatur blir ikke de viktige gyteområdene i Meråker lenger islagt på vinteren. Dette har ført til at laksanda har etablert seg i elva hele året og fører til et mye høyere predasjonstrykk en vi ville hatt med ei islagt elv på vinteren.

 Vi er svært urolig for de nye såkalt havmærene som nå plasseres midt i utvandringsleia for smolten som skal ut Trondheimsfjorden. Det står nå mange millioner oppdrettslaks utenfor kysten av Trøndelag. Til sammenligning forventer vi et årlig innsig til Norske fjorder på ca 400 000 laks. Opdrettsindustrien og sjølaksefiske er i dag det som har størst negativ innvirkning på laksefiske i elv.

Vi håper at det etter hvert blir stilt strengere miljøkrav til aktiviteter både på land og i sjø.

Vi har en livskraftig laksestamme og håper at vi med vårt forvaltningsarbeid også kan bidra til at vi får tilbake en sjøørretbestand som tåler beskatning.

Skitt fiske.

Stjørdalsvassdragets Elveeierlag

Gunnar D Fordal