Pukkellaks
Pukkellaks fanget i norske elver i 2017. Foto: Daniel Tengs
Forskning/Gjenkjenning

Pukkellaksåret 2017

I 2017 har pukkellaks dukket opp i elver langs hele Norskekysten og i andre Europeiske land. Hvor kommer disse fisken fra, hvorfor er det så mange nettopp i år og hvilke konsekvenser kan det få?

Paal
Donnerstag 07.Dezember 2017 / 13:54

Peder Fiske, Henrik Hårdensson Berntsen, Eva B. Thorstad, Torbjørn Forseth og Ingebrigt Uglem (NINA).

I begynnelsen av juli begynte vi å få inn meldinger om fangster av pukkellaks i norske elver. Meldinger om pukkellaks har vi også fått tidligere år, spesielt i oddetallsår, og vi trodde at vi skulle få inn et fåtall meldinger også i år. Etter hvert som flere meldinger kom inn, spredte vi informasjon om at vi ønsket rapporter om fangster og observasjoner til laks@nina.no. Lite ante vi at dette skulle «ta helt av». Tusen takk til alle som har bidratt til at dette ble en skikkelig forskningsdugnad, med å sende inn meldinger og spre informasjon.

Så langt (29. september) har vi i NINA samlet inn meldinger om at ca. 2500 pukkellaks er fanget i sportsfisket i ca. 233 ulike vassdrag (tabell 1, tabell 2). I tillegg har vi mottatt meldinger om ca. 200 som er fanget med sportsfiskeredskap i sjøen og ca. 160 som er fanget i sjøfiske med kilenot og krokgarn. Det er også tatt ut flere tusen pukkellaks i uttaksfiske, men her har vi ikke noen god oversikt ennå. Pukkellaks er tatt i elver langs hele kysten fra grensa mot Russland i nordøst til Glomma i sørøst (figur 1). Det er ikke bare i Norge at det har vært gjort fangster av pukkellaks i år, det har også kommet meldinger fra Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Irland, Island og New Foundland (Canada).

Tabell 1: Oversikt over antall pukkellaks fanget under sportsfisket i sjø og elv per fylke. Tabellen er oppdatert med informasjon som har kommet inn til NINA fram til 29.09.2017. Tallene fra Finnmark inkluderer stengselsfiske i Tana.

Fylke

Sjø

Elv

Ukjent

Finnmark

49

1472

1

Troms

19

140

 -

Nordland

77

357

1

Nord-Trøndelag

4

58

 -

Sør-Trøndelag

8

53

 -

Møre og Romsdal

24

147

1

Sogn og Fjordane

12

53

 -

Hordaland

21

64

 -

Rogaland

10

98

2

Vest-Agder

 -

22

 -

Telemark

 -

2

 -

Vestfold

 -

19

 -

Buskerud

2

13

 -

Oslo

 -

12

 -

Akershus

1

1

 -

Østfold

 -

17

1

Totalt

227

2528

9

I tillegg til fangster er det gjort observasjoner ved drivtellinger og i tellesystemer med video, disse har vi heller ikke oversikt over ennå. Det meldes om store antall pukkellaks i en del Finnmarkselver. For eksempel anslår snorklere at det var 1200 pukkellaks i Komagelva. I Vesterelva i Nesseby ble det tatt ut over 1000 pukkellaks med garn i et forsøk på å begrense gytingen og i Sandneselva i Sør-Varanger endte uttaksfisket i 300 pukkellaks. Fra midten av august til slutten av september ble det etter det vi kjenner til tatt ut minst 1695 pukkellaks gjennom ekstraordinære tiltak i 15 elver (tabell 3).

Den store forekomsten av pukkellaks betyr at det er reell fare for etablering av pukkellaks i flere norske elver, og negative effekter på både laks og ørret - og hele økosystem. Pukkellaksen er på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter i kategorien «høy risiko». Arten har gytt i vassdrag i Finnmark tidligere og ser allerede ut til å ha etablert selvreproduserende bestander øst i Finnmark.

Hvorfor kan pukkellaks være negativt i elvene?

Dette er et spørsmål som vi har fått fra mange i år. Når fremmede arter sprer seg er det vanskelig å forutsi hvilke konsekvenser de får for andre arter, det går imidlertid an å liste opp noen mulige konsekvenser etablering av arten kan få.

Pukkellaks er en art som kan bli veldig tallrik. I det naturlige utbredelsesområdet i nordlige deler av Stillehavet er det den klart mest tallrike laksearten. I år hvor de er spesielt tallrike kan de konkurrere med andre laksefisk i havet. Dette kan påvirke andre fisk og hele økosystem, og det kan påvirke utøvelse av fiske.

Pukkellaks kan for eksempel ha med seg sykdommer og parasitter som smitter laks og ørret. Kanskje vil spredning av virus kunne være mest bekymringsfullt? Lite er kjent om dette, men dette er absolutt en mulighet. En studie av smittestatus hos pukkellaks fanget i Neidenelva og Tana i 2007 fant ikke spor av de tre virussykdommene som de ble undersøkt for.

Pukkellaks gyter i de samme områdene som laks og ørret. I Finnmark gyter de tidligere enn laks og ørret, i slutten av august og starten av september. Rapportene vi har fått inn i år tyder på at gytingen i vassdrag i Sør-Norge startet opp rundt 10. august. Den første meldingen vi fikk inn om en hann med rennende melke var fra Glomma 3. august. Kanskje er gytingen allerede ferdig i slutten av august mange steder. Dette er noe som bør undersøkes nærmere i årene som kommer. Hvis de forekommer i store antall kan de forstyrre laks og ørret i forbindelse med gytingen, selv om gytingen ikke skjer samtidig. Alle pukkellaks dør etter gyting, men de kan imidlertid være i live opp til tre uker etter gyting. Fram til de dør forsvarer hunnene gytegropa si mot andre pukkellaks og andre laksefisk, noe som kan innebære at ørret blir forstyrret i gytinga dersom ørretgytinga starter før pukkellaksen dør.

Hvis pukkellaks blir tallrik og dør i elvene i store antall, kan dette medføre et stort antall fisk med soppinfeksjon og som er i forråtnelse under gytingen av laks og ørret. Dette kan påvirke både laks og ørret og hele økosystemet. Store mengder døde pukkellaks vil også være en tilførsel av næringsstoffer til elva, og kan bidra til økt produksjon av næringsdyr i næringsfattige vassdrag. Slik sett kan forekomster av pukkellaks bidra til å øke fiskeproduksjonen i vassdrag hvor den er begrenset av næringsstoffer, mens det kan føre til overgjødsling i vassdrag som er næringsrike i utgangspunktet.

Vandrer raskt ut

Pukkellaks er kjent for å raskt vandre ut i sjøen samme vår som de klekkes, mens laks og ørret står i elva gjerne i 2-4 år før de går ut i sjøen. Dette reduserer faren for konkurranse med laks- og ørretunger om mat og plass i elva. Hvis pukkellaksen spiser i en kort periode i elva, slik enkelte observasjoner i Russland tyder på, så kan dette medføre en intens konkurranse i en kort periode, noe som kan ha uheldig effekt på laks og ørret. Hvis de oppholder seg i elvemunningene i en periode, så kan de der ha en påvirkning på andre arter.

Pukkellaks er kjent for å ha størst forekomst langt nede i elvene, men er også registrert lengre oppover i elvene. Hvis de i hovedsak gyter langt ned i vassdragene begrenser dette til en viss grad overlapp i gyteområder med andre laksefisk.

Når fremmede arter etablerer seg kan det oppstå negative effekter ingen har tenkt på. Når og om dette skjer, kan det være for sent å gjøre noe med det. Økt kunnskap om hvordan fremmede arter påvirker stedegne arter er viktig for å være i stand til bedre å kunne forutsi slike effekter.

Det er svært lite sannsynlig at pukkellaks og laks eller ørret gyter med hverandre og gir levedyktig avkom. Dette er både fordi gytetidspunktet ikke overlapper og fordi forsøk på å lage krysninger i laboratoriet i svært liten grad har gitt levedyktige avkom.

Det var store mengder pukkellaks langs norskekysten på 1960- og 1970-tallet. Hvorfor er det fare for at pukkellaks etablerer seg i elvene nå når de ikke gjorde det den gangen?

De tidligste utsettingene i Russland var basert på pukkellaks fra den sørlige delen av Sakhalin, som hadde liten suksess med å etablere bestander i russiske og norske elver, kanskje fordi de var dårlig tilpasset klimaet i nord. Da de store utsettingene sluttet, forsvant også pukkellaksen i stor grad. Senere ble det satt ut pukkellaks i Russland basert på en bestand (Ola River) lengre nordfra. Disse utsettingene har i mye større grad medført at bestander har etablert seg rundt Kvitsjøen, og trolig også i noen elver i Finnmark. Disse utsettingene skal ha opphørt i 2001, slik at pukkellaksen som vi ser nå er naturlig produsert i elvene. I tillegg er klimaet i endring, og dette kan kanskje gi pukkellaksen større muligheter til å etablere seg i flere norske elver.

Hvor uvanlig er den store forekomsten av pukkellaks i år?

Dette er helt uvanlig. Det ble fanget mye pukkellaks i Finnmark og delvis langs andre deler av norskekysten da det foregikk utsettinger på 1960- og 1970-tallet. Etter dette har det blitt registret en del pukkellaks i Finnmark, men på langt nær så mange som i år. I resten av landet har det tidligere år kun blitt fanget noen få enkeltfisk i elver helt ned til Sørlandet. I de siste årene har vi fått inn meldinger om pukkellaks fanget i elver, hovedsakelig fra den nordlige delen av landet. Fangst av hundrevis av pukkellaks over hele landet, slik som i år, er helt uvanlig.

Hvor kommer pukkellaksen fra?

Pukkellaksen hører naturlig hjemme i Stillehavet. Pukkellaks ble satt ut i Russland rund Kvitsjøen, der de har etablert bestander som gyter naturlig i elvene. De har også spredt seg til noen elver i Finnmark. Sannsynligvis stammer pukkellaksen som i år er observert langs hele norskekysten fra gyting i disse elvene, men for å fastslå det sikkert må det undersøkes for eksempel ved å gjøre genetiske studier. Det har ikke tidligere vært observert mye pukkellaks andre steder som tyder på at den store mengden pukkellaks kommer fra andre steder enn Russland og Finnmark nær Russland. 

Hvorfor er det så mange pukkellaks i år?

Det vet vi ikke sikkert. Det virker som det har vært gunstige forhold for pukkellaksen som kommer tilbake i år, kanskje både etter klekking i elvene og i sjøen. I tillegg har pukkellaksen bestander med gyting annethvert år, og bestandene på Kola er kjent for å gyte i størst antall i oddetallsår, slik som 2017. Fra Russland har vi fått meldinger om at innsiget av pukkellaks til Kvitsjøen er spesielt stort i år.

Pukkellaksens livshistorie

Pukkellaksen går i de fleste tilfeller ut i sjøen like etter at den kommer opp av grusen. De tilbringer litt over ett år i sjøen før de kommer tilbake for å gyte. Dette gjør at denne arten får nesten helt atskilte årsklasser. Unntaksvis kan imidlertid fisken kjønnsmodne samme år som den går ut i sjøen, eller etter to år. Fiskene som ble observert i 2017 vil derfor i all hovedsak være resultat av gyting som foregikk i 2015. Det er mulig at de ikke i like stor grad som andre laksefisk kommer tilbake til samme vassdrag som de klekket fra, og dette kan være noe av årsaken til den store spredningen vi har sett i 2017.

Kan pukkellaksen spises?

Ja, særlig tidlig i sesongen. De holder seg visstnok dårlig i fryseren, så ta grillfesten med en gang. Når de nærmer seg gytingen er de neppe god matfisk, men ifølge våre russiske kontakter skal rogna være god.

Hva skjer i årene som kommer?

Det er vanskelig å si. Det kommer trolig an på miljøforholdene i elvene og i havet. Hvis forholdene er gunstige etter klekking og når de kommer ut i sjøen kan vi forvente mye pukkellaks i 2019. Hvis miljøforholdene er ugunstige, så kan det bli færre pukkellaks igjen i årene som kommer. Men det vil likevel være en fare for en stor forekomst igjen i et senere år. De fleste forsøkene på bevisst å etablere pukkellaks utenfor det naturlige utbredelsesområde har mislykkes (Quinn 2005). Etableringen av selvreproduserende bestander i Nordvest-Russland er slik sett et unntak fra dette. Det kan hende pukkellaksen som har kommet nå har tilpasninger som passer bedre til noen regioner av landet enn andre. Dette finnes det lite kunnskap om. Klimaendringer kan også gjøre forholdene mer gunstig for spredning av arten (ICES 2017), slik sett er det svært vanskelig å spå om den vil etablere seg i et større område enn den finnes i dag. At den i 2017 har blitt observert i så mange ulike vassdrag og har gytt i mange av dem, viser at arten kan ha et stort spredningspotensiale når forholdene ligger til rette for den.

Kan det gjøres tiltak?

I løpet av august 2017 har det blitt gjort forsøk på utfisking eller uttak ved for eksempel snorkling og harpunering, garn og notfiske. Det er store forskjeller mellom elver i hvor enkelt det er å gjøre slike tiltak, og det er vanskelig å vurdere nå hvor effektive slike tiltak vil være. Til nå kjenner vi til at det har blitt tatt ut over 1000 pukkellaks i Vesterelva i Nesseby, 300 pukkellaks i Sandneselva i Sør-Varanger,  36 pukkellaks i Ørstaelva i Møre og Romsdal, 30 pukkellaks i Moelva i Salvassdraget i Nord-Trøndelag og 19 pukkellaks i Eidselva i Sogn og Fjordane.  Vi vet at det også foregår uttak andre steder uten at vi har oversikt over hvor mange som er tatt ut enda. Tiltak må blant annet veies opp mot hvor mye skade tiltakene vil gjøre på andre fisk i elva.