STATISTIKKEN FORTELLER: TABELL 1 NOS

I de fiskerike 1970-årene var registrert fangst omtrent lik i Tressa, Måna, Innfjordelva og Visa. Isa/Glutra var litt bak. Istra har en lavere gjennomsnittstemperatur som gjør den til et mer typisk aurevassdrag med innslag av laks. Fangststatistikken synes å være nokså mangelfull. Istra er derfor ikke med i sammenstillingen av elver her. Tressa og Visa ble verken infisert av Gyrodactylus salaris eller utnyttet til kraftproduksjon. Det er derfor interessant å se på utviklingen i disse elvene. Statistikk er som kjent ikke bedre enn grunnlaget den bygger på.  Enkeltresultater kan variere/være helt feil av ulike årsaker. En må derfor ikke henge seg for mye opp i enkelte tall, men se de lange linjene og trendene.

Fangsttallene er i alle fall minimumstall. Betydelige laksefangster i disse elvene viser at produksjonen også var god. Det er heller ingen grunn til å tru at fangststatistikken for sjøfisket er bedre/riktigere enn registreringene i elvene. 

OGSÅ STORE LEIEINNTEKTER I PERIODEN (KR)

1973         1974        1975      1976     1977       1978       1979      1980      1981

8705         10279     23730    21375     21000    21850     11610     11880    10000

Tallene omfatter både salg av døgn- og sesongkort i tillegg til at firmaer som deltok i plattformbyggingen på Åndalsnes, leide fiskeretter til ansatte. Kr 23 730 i 1975 tilsvarer kr 119 623 justert etter konsumprisindeksen pr. januar 2014. På grunn av dagens betydelig større interesse og betalingsvillighet, ville verdien nå vært langt større.

LAKSEFANGSTENE MINKER

Går vi tilbake til tabell 1 over registrert fangst i elvene, ser vi en markert tilbakegang i laksefangstene utover 1980-tallet. Gjennomsnittlig fangst i Innfjordelva er om lag 150 kg årlig. Det er den samme tendensen i de andre elvene, men nedgangen er ikke så markert i Rauma.