Tilgjengelighet til fiske

Av Helge Dyrendal, Miljødirektoratet.

De seinere år har takten i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris vært høy, og viktige laksevassdrag som Lærdalselva, Vefsna og Rauma har blitt kjemisk behandlet for å fjerne parasitten. Kostnadene knyttet til disse behandlingene har vært store, med samlede utgifter på over 200 millioner kroner. Når felleskapet bruker store beløp for å få laksen tilbake er det naturlig at det kommer spørsmål om adgang til fiske etter friskmelding av tidligere infiserte vassdrag.
Paragraf 26 i lakse- og innlandsfiskloven gir hjemmel til å stille krav om at fisket eller en forholdsmessig andel av fisket skal forvaltes til fordel for allmennheten. Kravene fastsettes enten som enkeltvedtak eller ved forskrift, og skal være tidsavgrenset. Bestemmelsen er avgrenset til tilfeller der det bevilges vesentlig økonomiske midler til tiltak, som ved kalking og bekjempelse av G. salaris. Stortinget har i innstillingen til endring av § 26 lagt til grunn at den offentlige fiskeforvaltningen og rettighetshaverne blir enige om minnelige ordninger i de aktuelle sakene. Det er også lagt til grunn at hjemmelen til å fastsette regler kun benyttes unntaksvis, og bare når det er nødvendig for å ivareta allmennhetens interesser i samsvar med lovens formålsbestemmelse.

Enighet søkes først

Dette betyr at miljøforvaltningen kan fatte vedtak om at en andel av fisket skal forvaltes til fordel for allmenheten, men ikke uten at man først har forsøkt å blitt enige om minnelige ordninger. Dersom vedtak fattes skal det være tidsavgrenset, og tidsavgrensningen skal stå i forhold til hvor mye penger staten har brukt i vassdraget.
Allmennhetens adgang til fiske i vassdrag med anadrome laksefisk er tidligere beskrevet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra rettighetshavere, brukere og den offentlige forvaltning i Utredning for DN 1998 -3. Med allmennheten forstås i denne sammenhengen alle norske og utenlandske borgere, både de som fisker i dag og potensielle fiskere, med unntak av rettighetshavere som fisker på egen eiendom. Allmennheten kan deles inn i hovedgruppene lokale- og tilreisende fiskere. Lokale fiskere er fiskere med mindre enn én times reise fra vassdraget. Tilreisende fiskere er alle som ikke er lokale fiskere. I tillegg kan allmennheten deles inn i undergrupper, for eksempel fiskere som foretrekker ulike redskapstyper, barn, eldre fiskere, nybegynnere, handikappede osv. En god allmenn adgang til fiske vil ofte være avhengig av at det tilbys et variert fiske, slik at det er lagt til rette for flere grupper av fiskere og slik at tilbudet i vassdraget framstår som attraktivt og tilgjengelig for flest mulig.

Hva er allment tilgjengelig?

En vurdering av hva som er ekskluderende vil ofte være knyttet til prisnivå, krav om kjøp av tilleggstjenester, enerett/fortrinnsrett for visse grupper, for eksempel knyttet til bosted eller krav om medlemskap i foreninger.

Fisket defineres som allment tilgengelig der:

• Det er god adgang til fiske for flere grupper av allmennheten. I mindre vassdrag kan det aksepteres en mindre variasjonsbredde i tilbudet.
• Fiske som hovedsak ikke er knyttet til kjøp av tilleggstjenester. Pakkeløsninger kan godtas som en del av et variert fisketilbud, men ikke som hovedtilbud (i vassdraget).
• Fisket er synliggjort ved gode og hensiktsmessige salgsordninger.
• Det gis variert tilbud om fiske, eks redskapstyper, korttyper, antall fiskere, grupper med spesielle behov og lignende.
• Prisen står i rimelig forhold til produktets kvalitet og beliggenhet.

Hva betyr så §26 for rettighetshavernes framtidige organisering og tilrettelegging av fisket i friskmeldte vassdrag? Stortinget har i St. prp. 86L (2011-2012) sidestilt vassdrag behandlet mot G. salaris med kalkede vassdrag. I kalkede vassdrag stilles det krav om at allmennheten får minst like god adgang til fiske som tidligere (i G.s. vassdrag regnet før infeksjon), og at minst 50 prosent av fisket skal være tilgjengelig for allmennheten gjennom salg av fiskekort. Det vil si at om 70 prosent av vassdraget tidligere kunne defineres som allment tilgjengelig, så skal ikke prosenten bli mindre. Det allment tilgjengelige fisket skal være representativt for elvas samlede fiske. Det kan ikke sies at det er god allmenn adgang til fiske i et vassdrag hvis alle de gode fiskeplassene er forbeholdt enkeltgrupper og ikke tilbys allmennheten.

Fylkesmannes ansvar

Av de behandlede vassdragene er Lærdalselva den som står først i køen for en eventuell friskmelding. Elva ble behandlet med kombinasjonsmetoden i 2011 og 2012. Disse behandlingene kostet i overkant av 50 millioner kroner. Dersom man legger til kostnadene knyttet utviklingen av kombinasjonsmetoden har staten investert rundt 100 millioner kroner i utryddelsen av G. salaris i Lærdalselva. Lærdalselva er antakelig blant de de elvene i Norge hvor det historiske fisket avviker mest fra det som er definert som allment tilgjengelig.
Oppfølgingen av organiseringen av fisket etter friskmelding er Fylkesmannens ansvar. Dersom rettighetshaverne og Fylkesmannen ikke blir enige om en akseptabel ordning, kan direktoratet fatte vedtak om en tidsbegrenset ordning som skal sikre allmenheten adgang til fiske. I ekstreme tilfeller kan man unnlate å åpne for fiske. Erfaringen så langt er imidlertid at man alltid har funnet frem til løsninger som er akseptable. Direktoratet forventer at dette vil fortsette og at det ikke vil bli behov for å ta i bruk vedtakshjemlene.