Sjøørreten har en annen livssyklus enn laksen og oppholder seg i fjordsystemene når den ikke er i elva.
Norske Lakseelver/Fakta

Sjøørret

Sjøørreten er i utgangspunktet en europeisk art. Bestandene består av en blanding av stasjonære og sjøvandrende individ, hvor den sjøvandrende andelen varierer fra vassdrag til vassdrag. Det er vanligvis en overvekt av hunner blant de sjøvandrende ørretene.

Paal
Friday 26.June 2015 / 12:36

Sjøørret lever naturlig i alt fra små bekker, til store elver langs hele kysten vår. Vi har totalt 1 161 vassdrag hvor det lever, eller har levd, en bestand som reproduserer seg selv. Av disse har 28 bestander gått tapt på grunn av menneskelig påvirkning. Ytterligere 18 er truet, mens 68 er sårbare og nær grensen for hva de tåler. 18 er sårbare, men opprettholdes ved hjelp av tiltak.

I halvparten av vassdragene lever arten side om side med laks, og med sjørøye i Nordland, Troms og Finnmark.

Utnytter mindre vannforekomster enn laksen

Sjøørreten har i utgangspunktet de samme kravene til gyte- og oppveksthabitat som laksen, men evnen til å utnytte betydelig mindre vannforekomster til gyting er noe av det som gjør den unik.

Det er lite feilvandring blant sjøørreten, selv i områder hvor det hovedsakelig er små bekkesystem som brukes. Sjøørreten kan imidlertid bruke andre vassdrag til overvintring som umoden fisk, men den returnerer for å gyte i hjemmevassdraget.

Studier har vist at den genetiske forskjellen mellom bestandene øker med avstanden mellom vassdragene , noe som tyder på presis tilbakevandring.

Eggene klekkes om våren og fisken lever de første årene av sitt liv i elver og bekker. De kan også vokse opp i strandområder i innsjøer. Etter ett til sju år, men vanligvis mellom to til fire, har de vokst seg store og blitt til smolt. De vandrer ut i havet om våren.

Ikke alle vandrer ut til havet

Ørretbestandene våre kan bestå av både anadrom sjøørret som vandrer ut til havet, og innlandsørret som ikke vandrer. Disse to kan gyte sammen, og avkommet vil få samme adferdsmønster som den ene av foreldrene. Det varierer også hvor mange fisk som vandrer i en bestand, og det er flere ørret som vandrer desto lenger nord du befinner deg i landet.

Som hos laksen, kan du også finne noen sjøørret som blir kjønnsmodne før de vandrer. Dette er vanligere hos hannene, enn hos hunnene, og det kan gi en overvekt av hanner som blir igjen i elva, mens det er flere hunner som drar.

Lever i fjordene

Vel ute i sjøvannet sprer sjøørreten seg gradvis ut i fjordene. I motsetning til laksen blir den i fjordene, og svømmelengden er derfor avhengig av hvor lange fjordene er. De fleste svømmer 30 til 40 kilomenter fra elva de vokste opp i. Noen kan også vandre opp til 100 kilometer.

Oppholdet i sjøvannet varierer mellom bestandene og kan vare fra mindre enn 45 dager og opp til 362 dager. Bare ca. 25 prosent overlever det første året. Arten lever fem til seks år på Skagerrak-kysten, og fra åtte til ni år lengst nord i landet.

Sjøørreten kan bli kjønnsmoden allerede etter den første sommeren i sjøen. Dette skjer sjelden i Nord-Norge, men oftere etter hvert som du beveger deg sørover i landet.

Vandrer hvert år

Sjøørreten vandrer hvert år mellom sjø og ferskvann gjennom hele livet. Det er også påvist at den kan overvintre i sjøen både i sør og nord. Dette er en tilpasning for å øke næringsopptak og vekst. Den vandrer som oftest tidligere ut og senere tilbake fra vassdragene sør i landet, enn i nord.

I store elver starter oppvandringen fra fjordene i juli og august, og den kan strekke seg utover høsten. Her overvintrer sjøørreten som oftest i ferskvann.

I mindre elver, og i bekker, vandrer arten oftest opp i vassdraget rett før den skal gyte. Den vender straks tilbake til sjøvannet etterpå. I elvene som mangler områder for overvintring, må arten ofte tilbringe vinteren i brakkvann ved elveutløpet, eller i fjorden.

Den gyter i rennende vann om høsten og nesten halvparten gyter mer enn én gang i livet.  

Spiser mer fisk enn sjørøya

Ute i sjøen spiser sjøørreten langt mer fisk, enn sjørøya, og det ser ut til at sjøørreten nordpå kun spiser fisk allerede ved en lengde på 25 cm. Sild er det viktigste fiskeslaget i føden, dersom den er tilgjengelig, og særlig for de større ørretene. Som for sjørøye, spiser de minste ørretene krepsdyr og insekter når de er i sjøen.

Kilde: Miljødirektoratet.