Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Rognkjeks mot lakselus

Rognkjeks mot lakselus - superhelt eller helsearbeider på slavekontrakt og luselønn? Erik Sterud svarer på kronikken til forsker Gyri Teien Haugland, UIB, i Aftenposten 13. februar 2017.

Rognkjeks. Foto Øivind Øines

Rognkjeks. Foto Øivind Øines

I Aftenposten 13/14 februar presenterer forsker Gyri Teien Haugland, UIB, oss for rognkjeksen. Fisken og superhelten som spiser den plagsomme lakselusa fra oppdrettslaksens hud og dermed løser et av oppdrettsindustriens aller største problemer. Dette gjør Haugland med en fascinasjon, entusiasme og fortellerglede som mange forskere bør lære av. Vel fortjent at hun har fått en pris for ”originalversjonen” av sin artikkel. Jeg tar allikevel sjansen på å by henne på litt motstand. For glede og entusiasme over et fagområde bør ikke være til hinder for å formidle alvoret i et tema. Her har Haugland etter mitt skjønn et forbedringspotensial.

I solskinnshistorien om laksen lakselusa og rognkjeksen har det nemlig drevet mørke og truende tordenskyer inn fra horisonten.  Superhelter er de udødelige heltene (i morsomme kostymer– akkurat som rognkjeksen), som frivillig hjelper menneskeheten i kampen mot onde krefter. Men rognkjeksen er langt fra udødelig og frivilligheten er det så som så med. Så snarere enn superhelter er de helsearbeidere på slavekontrakt og luselønn – bokstavelig talt.

Enveisbillett til "lykkeland"

Da det ble oppdaget at rognkjeksen hadde lakselus på menyen var det neimen ikke tur/retur-billetten til lykkeland den lille fisken ble utstyrt med. På billetten til både rognkjeksen og de andre artene vi bruker som rensefisk i laksemerdene står det derimot enveis. Og ikke står det lykkeland heller. På rognkjeksspråket står det antakelig helvetet.  Ikke én av dem slipper nemlig ut igjen med livet i behold. Og human avliving slik vi praktiserer for alle våre andre husdyr er det ikke snakk om. 25 millioner rognkjeks og leppefisk dør på post i menneskenes tjeneste.  Slik Haugland forteller har de nemlig sine egne helseutfordringer. Og dette er i sannhet metaproblemer. De har oppstått fordi vi har gjort rensefisk til husdyr for å løse problemer for andre husdyr. Som Haugland sier må sykdommer kureres og rognkjeksen gjøres robust. Men hun nevner ikke konsekvensene av at rognkjeksen slett ikke klarer å løse lakselusproblemene for oppdrettsindustrien på egenhånd.

Kanskje kan vi lete etter en rensefiskart som spiser skottelusa av rognkjeksen som spiser lakselusa av oppdrettslaksen?

Massedød

De små rognkjeksene kan i beste fall holde problemene i sjakk en stund, men etter hvert blir smittepresset på laksen så stort at annen behandling må til. Medisinene man tidligere brukte har lusa blitt resistent mot, så de virker ikke lenger og er ingen vits å bruke. Isteden pumpes laksen opp i ulike båter og innretninger der det står dusjing, massasje og varme bad på behandlingsseddelen. Og sammen med laksen, inn i det du nå forestiller deg som et spa-anlegg, pumpes helsearbeiderne. Altså rognkjeksen og leppefisken. Men det de utsettes for der er så langt fra helsebringende som det er mulig å komme. Spylingen (ikke dusjing) og badingen skjer i ferskvann som rognkjeksen slett ikke tåler. Massasje dreier seg om skrubbing som ikke bare fjerner lakselus med dessverre også huden til mye fisk. Og de varme badene kaller mange veterinærer for koking, med de følgene det har for velværet. Selve pasienten, altså laksen, dør i store mengder. Hundretusenvis i slengen og titalls millioner på årsbasis. Ja – du leste riktig! Og bedre går det ikke med rensefisken. De dør de også. Og for de som måtte overleve er livet slutt når laksen slaktes. Og superheltene gis ikke noe coup de grâce eller nådestøt om du vil. Her er det såmenn ingen nåde. Vi snakker om et rent forbruk av dyr som vi gjennom oppdrett har tatt i vår varetekt.

Det mest paradoksale av alle metaproblemene med rognkjeksen skapes av lakselusas slektning skottelusa. Den lever på samme måte som lakselus og noen steder, spesielt i nord, er den et like stort problem. Den store forskjellen på lakselus og skottelus er at sistnevne ikke har laksefisk som eneste naturlige vert. Skottelus lever like herlig på en lang rekke fiskeslag. En av skottelusas hovedverter er, som du kanskje nå har gjettet, rognkjeks! Og hva skjer når mange rognkjeks og laks holdes tett sammen i merdene? Jo skottelusa opplever, jul, bursdag og 17. mai på én gang. Den spiser fiskehud og formerer seg alt den orker. Veterinærer sier at 30 skottelus er nok til å skape problemer for en fisk, men sier samtidig at de har funnet opptil 1000. På én eneste fisk. Da dør laksen og da dør rensefisken. Snakk om fiskesuppe.

Erstatt helsearbeiderne med lukkede anlegg

Kanskje kan vi lete etter en rensefiskart som spiser skottelusa av rognkjeksen som spiser lakselusa av oppdrettslaksen? Eller skal vi rett og slett stoppe med galskapen og ta i bruk tette flytende oppdrettsmerder som hindrer lusa adgang til oppdrettslaksen? Stadig flere forskere peker på lukkede oppdrettsanlegg som den eneste løsningen på problemet, og heldigvis er det mange ulike konsepter under uttesting.

Og Haugland, som oppsiktsvekkende nok ser en samfunnsmessig nytte i at lakselusproblemet skaper arbeidsplasser, kan ta det helt med ro. Like lite som humanmedisinere blir arbeidsløse av å kurere kreft, malaria og HIV-infeksjoner kommer Haugland og andre fiskeforskere til å bli arbeidsløse av at lusa holdes borte.