Finn tre feil ved trafikklysvedtaket

Etter at oppdrettsindustrien i Hardangerfjordsystemet i en årrekke har desimert villaks og sjøørretbestandene, skulle man tro at dette var det første området til å måtte tåle et nedtak i produksjonsvolumet. Men, nei. Fiskeriministeren mener å se en «positiv trend» på utviklingen, så da er det ikke nødvendig. Oppdretterne i Hardanger skal få lov til å ha samme antall luseverter i sjøen de neste to årene, som det de har nå. Hensynet til andre samfunnsinteresser veier tyngre en hensynet til de ville laksebestandene i produksjonsområde tre. Tilsvarende har ministeren overstyrt vitenskapelige råd i sone 2 og 7.

Da Ola Elvestuen overtok som Klima- og miljøminister, var det første han gjorde å bevilge penger til den livreddende genbanken for laks og sjøørretbestander i Hardanger. Samfunnet bruker nå et hundretalls millioner på Genbank Hardanger, kun fordi oppdrettsindustriens lakselusproduksjon medfører at det knapt er gytefisk igjen i elvene. Tilsvarende brukes store felleskapsmidler på luseovervåking, modellering og stamlakskontroll for å hindre innblanding av oppdrettsgener i de ville bestandene. De som er skyld i problemene, slipper forholdsvis billig unna. Forurenser betaler ikke for den kostnaden de påfører fellesskapet.

Rådet fra vitenskapen er altså et soleklart rødt trafikklys i Hardanger.

Det norske samfunnet er dyktig på å produsere fagkunnskap som skal være beslutningsgrunnlag for våre folkevalgte. Her er for eksempel det Havforskningsinstituttets modellering av utvandrende postsmolt viser for 2018-2019: "Den estimerte dødelegheita for fisk i område 3 er over 30% for alle utvandringsforløp både i 2018 og 2019. Lusemengda på fisken er minkande sidan 2016, og er lågare på fisk frå ytre elver enn på fisk frå indre elver. Den estimerte dødelegheita for heile området vurderast som høg både i 2018 og 2019. Trass betydeleg variasjonen mellom år, elver og tidsforløp for utvandring blir ikkje klassifiseringa endra, usikkerheita er difor vurdert som låg."

Ekspertgruppa konkluder da også slik: «Styringsgruppens råd til NFD er å legge følgende vurderinger til grunn vedrørende lakselusindusert dødelighet for laks i 2018-2019 i sitt videre arbeid: Produksjonsområde 3 sannsynlig dødelighet > 30% Usikkerheten vurderes som middels i 2018-2019. I 2019 vurdert dødelighet 10-30% med usikkerhet mot > 30%.»

Rådet fra vitenskapen er altså et soleklart rødt trafikklys i Hardanger.

Hva er da disse andre samfunnsinteressen som ministeren trekker fram? Det er jo ikke vanskelig å se at det er arbeidsplasser, verdiskaping og distriktspolitikk. Alt dette er viktig, men det som er sørgelig, er at regjeringen her ikke evner å ta inn over seg Stortingets bærekraftsmål og intensjoner med trafikklyssystemet – nemlig å gi vill laksefisk et vern mot denne typen produksjon.

Samtidig er det en ekstremt kortsiktig politikk. Det er ingen politisk uenighet i Norge om at produksjon av mat i havet er framtidsrettet, og at det et stort potensial for vekst og verdiskaping. Men, med systemet som regulerer oppdrettsindustrien, vil det ikke vare lenge før man når gult over hele kysten. Da har man ikke lenger noe ekspansjonsrom. Et par vekstrunder til med 6% og fortsatt produksjon i åpne merder, så havner de fleste sonene som i dag er grønne over i gult. Vi ser det allerede nå, hvor sone 10 (Andøy til Senja) havnet i gult og ikke får vekst. Framtidig varmere sjø på grunn av klimaendringer hjelper heller ikke.

Og trafikklyssystemet skal under revisjon. Nå har ekspertgruppen akkurat levert en vurdering av hvordan sjøørreten kan trekkes inn og vektlegges. Det blir fort en hodepine for oppdretterne, ettersom Stortinget har sagt at oppdrett ikke skal ha bestandsreduserende effekt på vill laksefisk (som inkluderer sjøørret og sjørøye), og disse artene er betraktelig mer utsatt for lusepresset i fjordene. Det blir med andre ord ikke lettere å havne i grønt framover.

Da er det to veier videre. Man kan gjøre som det regjeringen har gjort i denne omgangen, å overstyre de vitenskapelige rådene i sone 2,3 og 7, eller man kan pålegge oppdrettsindustrien enkle funksjonskrav om null utslipp av fisk, parasitter og patogener. Da slipper man jo også problemer med tilpasning til EUs vanndirektiv i fjord- og kystvann.

Vi tenker at det er på tide politikerne blir langsiktige i sin forvaltning, både av vill laksefisk og av hvordan vi bruker fjordene våre.  Det er vi alle tjent med, samme om vi representere villfiskinteresser eller oppdrettsinteresser.