Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Stor laks i vill natur

Vassdraget strekker seg fra Porsangerfjorden og sørover i retning Karasjok. Gjennomsnittsvekta i Lakselva har de siste årene ligget på +/- 6 kilo, og de største laksene har vært godt over 20 kilo. Den største laksen som er rapportert gjennom tidene er på 32 kilo, og det tas årlig flere laks over 20 kilo.

Lakselva michael_fagergren_112_kg_05.7.jpg

 Michael Fagergren
Michael Fagergren med et av sine bidrag til årets gjenutsettingskonkurranse. En flott holaks på cirka 11 kilo, full av verdifull rogn. Foto: Privat

Fra august er elva også en god sjøørretelv. Lengre opp i vassdraget er det gode muligheter for fiske etter ørret og stor harr.

Foruten godt fiske tilbyr Lakselva og Lakselvdalen flott natur. Lakselvdalen blir ofte karakterisert som en arktisk oase, og det er tydelig å se hvorfor.

Lakselva er seksjonert opp i forskjellige soner. Disse sonene har et begrenset antall fiskekort, noe som bidrar til å begrense fiskepresset på elva. I tillegg selges det sesongkort til bygdas innbyggere. Lakselva tilbyr mange gode fiskeplasser, og det er nok til alle, det oppleves derfor at fisketrykket sjeldent er særlig stort.

Eiendomsretten i Lakselv er delt mellom private grunneiere og Finnmarkseiendommen. Lakselv grunneierforening leier opp private eiendommer, og forpakter Finnmarkseiendommen sin fiskerett. Disse eiendommene inkluderes i de felles fiskekortstrekninger hvor man får kjøpt døgnkort. I tillegg er det private vald som leies ut eksklusivt.

Lakselv grunneierforening ble stiftet i 1951, med formålet å fremme grunneiernes interesse og forvalte laksen i Lakselv. Allerede ved oppstarten av foreningen i 1951, kan man lese at forpaktningen av Statskog sin andel i vassdraget ble gitt til Lakselv grunneierforening.

Lakselvdalen og fiskeplassene langs Lakselv bærer preg av kvenske stedsnavn, og fisket i Lakselv bestod først av stengselsfiske – en teknikk innført av kvenene som kom fra Tornedalen og som er regnet som de første som slo seg permanent ned i elvedalen i moderne tid.

I Lakselv har man også hatt britiske lorder. Engelskmannen Robert Edis leide sammen med flere andre engelskmenn sportsfiskeretten i Lakselv for 2 100,- per år. Dette leieforholdet startet i 1889, og det er ukjent når det tok slutt.

Tverrstengselet er det første fisket i Lakselv man har historiske beretninger om. Det innebar en fullstendig blokkering av hele elveløpet. Dette ble forbudt så tidlig som i 1866. Etter det fikk man ordinært stengselsfiske, to år med kastenot og i tillegg krokgarns- og settegarnsfiske i Nedrevann. All faststående redskap ble forbudt i 1978, og sportsfisket har vært eneste fiskemetode siden.

Om nærområdet
Porsanger kommune ligger midt i Finnmark. Kommunesenteret Lakselv, er Finnmarks fjerde største handelssenter, og Porsanger kommune er Norges tredje største kommune i utstrekning. Porsanger kommune er på 4 874 km2, og med et innbyggertall på cirka 4 000, betyr det at man har en drøye kvadratkilometer per person. Opprinnelsen til navnet Porsanger kommer fra planten Pors eller det samiske ordet borsi som betyr strøm. Den andre delen av navnet, angr, betyr fjord.

Porsanger strekker seg fra vidde til hav og er virkelig et Finnmark i miniatyr. Porsanger har midnattssol fra rundt 20. mai til helt på tampen av juli, og laksefiske foregår i den tida i fullt dagslys, døgnet rundt. Mørketid har man også, og den starter rundt 20. november, og varer til midten av januar.

Hovednæringene i Porsanger kommune er tjenesteyting, forsvarstjenester, reindrift og en stadig voksende reiselivsnæring. Foruten godt fiske, byr Porsanger på storslått, særegen og variert natur. Gode rypeterreng, multebærmyrer så langt øyet kan se, og et innlandsfiske etter ørret som få kommuner kan konkurrere med gjør mye med livskvaliteten til innbyggerne, og er viktig del av det lokale særpreget.

Lakselv har sin egen flyplass, Banak, og det går daglige avganger til og fra Tromsø, i tillegg til direkterute til Oslo på sommerstid. Det er uproblematisk å komme seg til Lakselv, selv om man må via Tromsø. En kort stopp med flybytte er alt som skal til, og etter en drøy halvtimes flytur fra Tromsø lander man i Lakselv.

Om reguleringen i elva (Kilde: VRL 2016)
Lakselvvassdraget har et naturlig nedbørsfelt på 1 539 km2 og en årlig middelvannføring på 27 m3/s ved utløpet i Porsangerfjorden. Det ble gitt konsesjon til kraftutbygging i Lakselvvassdraget i 1955, og konsesjonen til regulering ble fornyet i 2008. Det er etablert et magasinkraftverk som har utløp på lakseførende deler i vassdraget. De viktigste reguleringseffektene er overføring av vann, magasinering av vann, redusert vanndekt areal og endringer i vannføringsforhold og temperaturregime.

Det synes å være betydelig negativ påvirkning av lakseproduksjon i den øverste delen av lakseførende strekning. Miljødirektoratet har varslet pålegg om reguleringsundersøkelser i Lakselva i perioden 2013‐2017, men det er ikke utformet noe endelig pålegg om undersøkelser.

Det er gjennomført årlige gytefisktellinger i Lakselva siden 2002. Ut over dette foreligger det liten kunnskap om status for laksebestand og ingen kunnskap om effekter av vassdragsregulering på lakseproduksjon. Effekter av regulering på lakseproduksjon i form av smolttap må derfor vurderes skjønnsmessig.

Ut fra en samlet vurdering med hovedvekt på overføring av vann og redusert vanndekt areal har smoltproduksjonen trolig blitt redusert med mer enn 25 % etter regulering. Det er knyttet vesentlig usikkerhet til dette overslaget, og det reelle smolttapet kan være noe lavere (15‐25%).