Utdrag fra UNI Notat

Sammendrag:

Gytefisktellinger ble utført i Hellelandselva den 10. november 2016. Det ble registrert 53 laks og 33 sjøaure, men dårlig siktforhold medførte at tellingene ikke kunne gjennomføres etter standard metode. Tellingene må ses på som en begrenset undersøkelse, og trolig er gytebestanden av både laks og sjøaure vesentlig høyere. Det ble observert mange gytegroper i Lundesåna og Eidesåna, noe som vitner om omfattende gyteaktivitet på de viktigste gyteområdene i vassdraget. Mengden gytefisk i tellingene er beregnet å tilsvare en gytebestand på 110 kg hofisk. Dette er lavere enn gytebestandsmålet i vassdraget, men ettersom tellingene anses å være underestimerte pga dårlig siktforhold er det er det høyst sannsynlig at gytebestandsmålet var oppnådd med god margin i Hellelandselva 2016.

Gjennomføring

I Hellelandselva ble gytefisktellingene utført den 11.11.2016. Siktforholdene var svært begrenset (< 2 m) på grunn av høyt innhold av humus og partikler i vannet, noe som resulterte i at forholdene for telling var svært begrenset. Det var derfor ikke mulig å utføre en telling etter vanlig standard, men undersøkelsene kan heller betegnes som en begrenset undersøkelse av som dekker de viktigste gyteområdene i elven. Undersøkelsene var konsentrert i Lunedsåna og Eidesåna. Det ble også forsøkt å snorke i øvre deler av Slettebøvatnet nedstrøms utløpet av Øygreyfoss kraftstasjon, samt i elvestrekningen nedstrøms Hornnesvatnet, men undersøkelsene ble begrenset på grunn av dårlig sikt og delvis isdekke.

Resultat og Diskusjon

Gytefisktellingene i Hellelandselva ble utført den 11. november 2016. Siktforholdene i vassdraget var svært begrenset (< 2 m) på grunn av humus og partikler i vannet. De observasjonsforholdene resulterte i at tellingene derfor ikke kunne utføres etter vanlig standard metode, og undersøkelsene ble derfor utført ved å snorkle over gyteområdene for å få et inntrykk av fiskemengden og gyteaktiviteten her.

Ved disse undersøkelsene ble det totalt observert 53 laks og 33 sjøaure, samt en rømt oppdrettslaks (Tabell 2). Som nevnt ovenfor er dette kun på utvalgte gyteområder i vassdraget, og representerer ikke det totale mengden gytefisk og trolig er det langt flere fisk enn det som ble registrert. All fisk, med unntak av en sjøaure og en smålaks, ble observert i Lundeåna og Eideåna. Disse to elvestekningene er de klart viktigste elvestrekningene for gyte- og oppvekstområder for laks i Hellelandselva. På strekningen nedenfor utløpet av Øygreyfoss kraftstasjon ble det kun observert en laks, men på grunn av dårlige siktforhold og stort vannvolum kunne man ikke observere laks på en tilstrekkelig måte. Elvestrekningen mellom Hornnesvatet og ned til utløpet av Øygreyfoss kraftstasjon var delvis tilfrosset til av is. Under tellingene i 2013 registrert totalt 134 laks og 77 sjøaure (Tabell 2). Ettersom observasjonsforholdene var noe bedre i 2013 kan ikke antall fisk registrert sammenliknes direkte.

Selv om antallet laks som ble registrert trolig er lavere enn det som reelt befant seg på den lakseførende strekingen i Hellelandselva, viser undersøkelsene at det var gytelaks på alle de aktuelle gyteområdene. Alle gyteområdene bar også tegn etter omfattende graveaktivitet etter fisk, noe som viser tydelig gyteaktivitet på alle de viktigste gyteområdene i vassdraget.

I følge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er det fastsatt et foreløpig gytebestandsmål på 123 kg hofisk i Hellelandselva (Anon. 2016). Antall fisk registrert ved drivtellingene er beregnet å tilsvare 110 kg hofisk. Selv om dette er lavere enn gytebestandsmålet, må det her tas i betraktning at observasjonsforholdene var svært dårlige, og at kun en begrensete av vassdraget dermed ble dekket av gytefisktellingene. Ut i fra dette, samt omfanget av gyteaktivitet på gyteområdene, er det er det høyst sannsynlig at gytebestandsmålet var oppnådd med god margin i Hellelandselva 2016.

Under snorkling ble det observert at elvebunnen enkelte steder var påvirket av nylige flomepisoder, og at bunnsubstratet enkelte steder var tydelig preget av erosjon. Slik erosjon ved flommer er naturlig i vassdrag, og selv om det i enkelte tilfeller kan føre til noe dødelighet hos egg og/eller ungfisk, vil slike flommer bidra til at nytt gytesubstrat tilføres og at elvebunnen renses for finsediment. Det synes ikke som om flommen har hatt noen negativ effekt på gyte- og oppvekstsvilkårene for laks og sjøaure i Hellelandselva, men heller at dette kan ha en positiv effekt på lengre sikt.

Fotograf

Ståle Svalestad