Det er som kjent en årelang prosess før lakseungene i Kongsfjordelva er klar for sin livs største og farligste vandring. Den høsten ungen blir omkring 10 cm lang starter den biologiske klokken og prosessen som utover vinteren og våren klargjør den for oppholdet i sjøen. En forvandling til smolt.

Det er den første viktige etappen i laksens liv. Den første ferden ned dens ofte trygge opphold i elva til sjøen, hvor den innen svært kort tid mangedobler sin vekt og størrelse. De første kommer allerede som smålaks tilbake året etter, eller noen år etter som både mellom og storlaks.

Det er en årviss prosess, hvor nye årsklasser når stadiet og blir smolt. Vi har gjennom flere år overvåket denne prosessen med undervannskamera. Det er gjort på faste plasser i elva vi gjennom kartlegging og observasjoner vet at smolten samler seg – og vi har registrert den endelige utgangen på kameraet nede i slusa i fjordbunnen. I tillegg får vi mye nyttige data av skjellprøvene fiskerne leverer av fangstene.

I tillegg til viktig informasjon fra skjellanalyser har det de seneste årene pågått en intens videoovervåking i hele vassdraget. 

Videokameraene har fanget opp når stimene med smolt samles opp i kulper i øvre og midtre del av vassdraget. De vandrer så nedover stryk og kulper, stopper opp og stadig flere smolt henger seg på. Denne utvandringen skjer i juni og juli måned. Det siste vi ser til stimene med smolt er når de passerer kameraet i slusa der de møter gytemodne laks på vei opp elva. 

Kameraovervåkingen gir ikke det eksakte antall smolt som vandrer ut, men en meget god indikasjon om det er mange eller få. Om produksjonen har endret seg og om forholdene i vassdraget er stabile. Man får altså en oversikt. Med å kartlegge omfanget og antallet vet vi noe om årsklassen, og vi vet litt om oppvekstsvilkårene. I tillegg får vi en hentydning på hva vi kan vente oss av smålaks neste sesong.

Dersom det registreres få smolt på vei ut kan en forvente liten tilbakekomst av 1 sjøvinters laks påfølgende sesong.  Det gir også viktig informasjon om tidspunktet for smoltutvandringen som varierer mellom år. 

Kongsfjordelva er en produktiv elv. Vi har ekstremt gode oppvekstvilkår tiltross for den nordlige beliggenhet på det siste fastland mot den svinnende polarisen der nord. Men undersøkelsene har vist at prosessen for lakseungene til å bli sjøklar – altså bli smolt tar tid. Den er lang opptil 5-6 år. Dermed blir bestanden vår sårbar, både for kraftreguleringen i elva, predatorer (mink) og andre uforutsette hendelser. 

Derfor er overvåkingen viktig – den kan tidlig gi signaler om noe skjer i elva vår. I tillegg er det biter av fakta om Kongsfjordlaksen som kan legges inn i vår kunnskapsbank. Så når den sølvskimrende smolten drar forbi våre kamera på vei ut i sjøen – da vet vi at årsklassen som ble født for 4-5 år siden har klart seg bra, og da er det bare å vente på tilbakegangen av gyteklar laks årene etter. 

Fakta om lakseunger og smolt

Gytingen skjer sent om høsten i Kongsfjordelva i perioden september til slutten av oktober. Gjennom hele vinteren ligger rogna i elvegrusen for så å klekkes på våren. Da begynner lakseungene sitt årelange opphold i elva gjemt under stein og mose.

Den kalles da etter hvert parr og er lett kjennelig med sine typiske ”fingermerker” på sidene. Først etter 4-6 år er den klar for vandring ut i sjøen, da er den blitt smolt og får en noe sølvskimrende drakt. Det skal legges til at det ikke bare er utseendemessig endring som kommer, men også fysiologiske inne i fiskekroppen hvor det endres til å tåle saltvann – Osmoseregulering.

Gjennom skjellprøver er det påvist smoltalder fra 1998 til 2003. I 2000 var smoltalderen 5,24 år, mens den i 2003 var nede i 4,17 år. De siste årene har prøvene vist at smoltalderen blir kortere og i gjennomsnitt 4,5 år.