Visste du at i Kongsfjordfossen er det hogd inn i det bratte fjellkanten langs elva, i overgangen mellom Fosseposten og fossen – et bumerke som er vårt eget i BJFF. De hammerslag som ble slått der i 1946/ 47 forteller om vår lokale kamp for elva og laksen. Den gang var det første styret i foreningen som tok beslutningen om å frede fossen. Avgjørelsen ble hogd som et kryss inn i berget og malt rødt. Beslutningen ble tatt lokalt – fullstendig uten å spørre staten og myndighetene. Først 20 år etter kom myndighetene på banen og ga sin offisielle tilslutning på fredning av fossen.

I dag – når vi har forslag fra Finnmarks nye grunneier – Finnmarkseiendommen, som vil frata oss mye av råderetten over Kongsfjordelva må vi tenke på hammerslagene i berget i fossen. Avgjørelsen, og drømmeriene fra Fefo i saken er ikke avsluttet, og vi i BJFF vil kjempe mot den kommende kommersialiseringen av lakseelvene og det forventete byråkratiet.

Arbeidet med å lage nytt regelverk rundt forpaktninger av laksevassdragene i Finnmark på Finnmarkseiendommens (Fefo) grunn ruller videre. Tidlig i desember er det høringsfrist, og etter det skal FeFo snekre sammen et nytt rammeverk som skal gjelde alle forpaktete lakseelver i Finnmark på deres landområder. Saken er som kjent både vanskelig og betent. Mange av de forslagene som administrasjonen, direktøren og styret i Fefo nå har fremmet oppleves av fiskeforeningene og lokalsamfunnene som et gigantisk tilbakeskritt. Et skritt inn i mørke, til overstyring, byråkrati og et klart overtramp på det arbeid som foreningene og lokalbefolkningen har gjort med elvene i en mannsalder og mer. Vi opplever eksakt det samme i BJFF og Kongsfjordelva. Fefo sitt forslag er blitt en trussel.

Kongsfjordelva - det Finnmarkseiendommen nå kaller sitt, og vil ha kraftig hånd om og hente ut betydelig økonomisk overskudd, er elva vi og generasjoner før oss har tatt hånd om. Bygd opp og utviklet til det flotte og veldrevne vassdraget elva er i dag. En perle, og garantert en av Norges beste og mest livskraftige laksestamme. Vi finner det ikke merkelig at Fefo ønsker denne gullgruven – men det er også et ran og klart overgrep mot våre verdier og vårt arbeid siden krigen.

For la oss fortelle historien om elva og forpaktningen. Lakseelvene i Finnmark ble første gang leid ut til private på slutten av 1890. Private forpaktere, det var handelshus, grossister, lensmenn og andre formuende som for en billig penge fikk forpakte og særrett til å høste av lakseelvene. Slik var det også i Kongsfjordelva. Lokalbefolkningen var stengt ute, og tyvfisket florerte og laksestammene var på vikende front. For hvem tok ansvaret for elvene og laksen når det var på private hender…?

Først på slutten av 1930 fikk lokalsamfunnene i Finnmark bygd opp egne fiskeforeninger som overtok forpaktningene. Det skjedde først i Vest- Finnmark, og hos oss i Kongsfjordelva i 1942. Da ble BJFF en realitet. Etter det har foreningen vært synonymt med Kongsfjordelva.

For å fortelle hvor viktig elva har vært for lokalsamfunnene i Berlevåg og Kongsfjord så må vi fortelle at da Berlevåg i 1945 lå fullstendig nedbrent, uten et eneste beboelig hus – da vedtok kommunestyret samme år å få valgt nytt styre i foreningen. For å få i gang drift av elva. Og i 1946- 47 var BJFF i full drift. Den første vakthytta ble bygd opp av flyplank fra den tyske flyplassen. Hvert medlem i BJFF måtte levere 1 flyplank hver til vakthytta opp i Kongsfjorddalen. Og slik har det fortsatt. En enorm lokal innsats for å forvalte vår alles kjære Kongsfjordelv.

Så når hammerslagene i fossen skjedde, var Berlevåg fortsatt en brakkeby under gjenoppbygging. Likevel satset berlevågingene og kongsfjordingene på å få drift og system rundt Kongsfjordelva. La oss håpe at den situasjonen aldri kommer tilbake.