Oppdrettsmerd
Oppdrettsindustrien må inn under et bærekraftig regime, slik at påvirkningen på villaks og sjøørret opphører. Foto Norsk Havbruksenter / Flickr.
Oppdrett/Meninger

Bærekraftig oppdrettsvekst?

Gjennom stortingsmeldingen og Stortingets innstilling er det etablert et bredt politisk flertall for en havbruksforvalting som snur fokus fra de små miljøavtrykkene som hvert enkelt oppdrettsanlegg avsetter, og over på oppdrettsindustriens samlede miljøavtrykk.

Paal
onsdag 01.juli 2015 / 09:48

Stortinget behandlet den 15. juni Regjeringens stortingsmelding om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakseoppdrett. Regjeringen foreslår en omfattende endring av havbruksforvaltningen, for å sikre at miljøet, i første rekke Norges unike bestander av vill laks og sjøørret, beskyttes mot negativ påvirkning samtidig som det kan åpnes for oppdrettsvekst.

Norske Lakseelver avga et omfattende høringssvar da skissen til stortingsmelding ble sendt på høring sist høst. Vi deltok også i Næringskomiteens høring om saken på Stortinget, og har hatt en konstruktiv dialog med alle partier i Næringskomiteen forut for deres avgitte innstilling. Vi har betraktet dette som en av de viktigste sakene vi noen gang har arbeidet med, og har så langt det er mulig prøvd å målbære villaksens og rettighetshavernes interesser i saken. Underveis har vi ikke glemt vårt utgangspunkt om at all vekst må fryses inntil problemene med lakselus og rømt oppdrettslaks er løst, og vi har som alltid tatt til orde for en overgang til flytende lukket oppdrettsteknologi som reduserer faren for spredning av parasitter og sykdom fra oppdrettsfisk til villfisk.

Bred politisk enighet

Gjennom stortingsmeldingen og Stortingets innstilling er det etablert et bredt politisk flertall for en havbruksforvalting som snur fokus fra de små miljøavtrykkene som hvert enkelt oppdrettsanlegg avsetter, og over på oppdrettsindustriens samlede miljøavtrykk. Det er også bred enighet om å ta ned oppdrettsproduksjonen langs kysten dersom forskning og overvåkning viser at avtrykket er så, stort at det naturlige høstbare overskuddet svekkes mer enn kvalitetsnormen for villaks åpner for.

For å få til dette ønsker Regjeringen, med Stortingets velsignelse,  å dele kysten i 11-13 separate forvaltningsenheter, kalt produksjonsområder. Innenfor hvert område skal det hvert annet år foretas en grundig evaluering av risikoen for at lakselus fra oppdrettsanleggene har negativ påvirkning på vill laksefisk. Evalueringen skal gi enten grønt, gult eller rødt lys for området, og til hver farge er det knyttet en handlingsregel som avgjør om områdets totale lakseproduksjon skal økes eller reduseres med 6 %, eller fryses på samme nivå som før.  Dette betyr å automatisere en reduksjon av oppdrettsproduksjonen i områder der vill laks og sjøørret trues av lakselus som spres fra oppdrettsanleggene. Forslaget bygger på et solid og stadig ekspanderende forskningsgrunnlag, som sannsynliggjør sammenhengen mellom lakselusforekomstene i oppdrettsanlegg, tettheten av anlegg og dødelighet hos utvandrende unger av vill laks og sjøørret (smolt). Lakselusa angriper smolten når den svømmer forbi oppdrettsanleggene om våren, på vei mot beiteområdene i havet. Forskerne er klare på at lusa tar livet av så mange smolt at mengden voksen fisk som returnerer til elvene for å gyte er betydelig redusert i mange områder. Problemene er størst i områder med stor oppdrettsproduksjon. Stortinget og Regjeringen erkjenner i aller høyeste grad denne sammenhengen.

Fornekter forskning

Mange oppdrettere har erkjent sammenhengen mellom lusesituasjonen i oppdrettsanleggene og problemene for vill laks og sjøørret. Det var derfor oppsiktsvekkende, men samtidig svært klargjørende, at oppdrettsorganisasjonen, Sjømat Norge (tidl. FHL), i vinter benektet at denne sammenhengen eksisterer.  Fra Stortingets talerstol bledet  den 15. juni, ble bekreftet at sterke krefter i oppdrettsindustrien, også under Stortingets behandling av meldingen, har ytret sterk motstand mot etablering av produksjonsområder, områdevis endring av produksjonskapasitet og bruk av lakselusas effekt på villfisk som en indikator ved miljøevaluering. Både Sjømat Norge og Norske Sjømatbedrifters Landsforening hevder at de er tilhengere av et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Prosessen rundt havbruksmeldingen har vist at de vil fortsette å rope på mer forskning så lenge de ikke liker resultatene forskningen legger fram. Alt tyder altså på mer roping i årene framover.

Bygger på tidligere tiltak

 Tiltakene som nå skal operasjonaliseres er alle foreslått tidligere, i faglige og politiske dokumenter fra forrige stortings- og rødgrønne regjeringsperiode. Fra dagens havbruksmelding går det en rød tråd tilbake gjennom Stortingsmelding 22 – Verdens fremste sjømatnasjon fra 2013, via Riksrevisjonens undersøkelse av havbruksforvaltningen i 2012, rapporten ”Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen” fra 2011 og til den rødgrønne regjeringens ”Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring” fra 2009.  Det kom ikke som noen overraskelse at et bredt stortingsflertall bifalt etablering av produksjonsområder, miljøindikatorer, trafikklys og handlingsregler som justerer oppdrettsproduksjonen på områdenivå.

Det er betryggende at Stortinget har gitt Regjeringen klar tilbakemelding om at de fem bærekraftsmålene fra 2009 fremdeles skal ligge til grunn for havbruksforvaltningen i Norge. Det mest sentrale målet vedrørende lakselus, er at sykdom (inkl. lakselus) ikke skal ha bestandsregulerende effekt på ville bestander av laksefisk. Og om rømming: at rømming ikke skal føre til varige genetiske endringer i bestander av vill laksefisk.

Miljødirektoratet sender nå ut et forslag om fiskereguleringer fra 2016. Overskriften er ytterligere innstramminger i fisket etter laks. Miljødirektoratet forvalter laksen etter lakse- og innlandsfiskeloven og Kvalitetsnormen for villaks.  Vitenskapelig råd for Villaksforvaltning viser i sin siste statusrapport at mindre enn 40 % av norske laksebestander oppfyller kvalitetsnormens minstekrav til bestandsstørrelse og høstbart overskudd. Normen åpner definitivt ikke for ytterligere bestandsreduksjon grunnet lakselus fra oppdrettsindustrien. Her er det ikke snakk om å få mer, men å levere tilbake det som allerede er tatt. Det blir en stor oppgave for Norske Lakseelver å overbevise myndighetene om dette i tiden fram mot 2017, når det nye forvaltningsregimet for oppdrettsindustrien skal iverksettes.