Sist fremstilte vi resultater fra videoregistreringen – hvor mye laks som svømte opp i Kongsfjordelva 2015. Nå kommer data fra fangstoppgavene. Hvor mange av de som kom opp ble fanget? Det er data om avlivet og gjenutsatt laks, kjønnsfordelingen og andelen sportsfisket beskattet fra total bestand. Igjen må vi berømme fiskerne som har levert inn fangstoppgavene. Det er bare et par prosent som mangler og de aller fleste har på eksemplarisk vis fylt ut både fiskens lengde, vekt, kjønn, redskap, fiskeplass og om den er gjenutsatt.

De viktigste data er fiskens størrelse (vekt) og om den er sluppet fri eller havnet på middagsbordet.

Som vi viste sist så har det aldri før blitt registrert så mange laks vandret opp i Kongsfjordelva. Det var altså mye laks å fiske på – og da særlig et stort antall smålaks. Fangstene sier det samme. En formidabel sesong for smålaks.

Fangst

Det ble for første gang i historien registrert en totalfangst (inkludert F&S) på over 4 tonn i Kongsfjordelva – 4011,4 kilo. Av dette ble noe over 2,1 tonn laks avlivet og resten sluppet fri.

Fangsten bestod av 1109 små- (1926 kg), 351 mellom- (1573,5 kg) og 61 storlaks (511,9 kg). 

Av disse ble det gjenutsatt 380 små- (34%), 186 mellom- (53%) og 43 storlaks (71%).

I fjorårssesongen (2014) minnes vi at smålaksen var større enn vanlig da en gjennomsnittlig smålaks var på 2,14 kilo, mens mellomlaksene var mindre enn normalt med 3,96 kilo. Forskjellen på en gjennomsnittlig små- og mellomlaks var da kun 1,82 kilo – rekordlavt. 

I år var smålaksene knapt 1,8 kilo i gjennomsnitt, og mellomlaksene 4,5 kilo. En forskjell på over 2,7 kilo. Videre var smålaksene i starten av sesongen enda mindre, hvor mange bare var rundt kiloet. Utover sommeren var derimot større andel av smålaksene rundt 2 kilo.

Beskatning

Bruker vi tallene (antall) fra registrert oppgang, altså total bestand, og avlivet fangst kan man regne ut beskatningen fra sportsfisket.

Beskatningen av hunnlaks var for smålaks 32 %, 21% for mellomlaks og 16 % på de store laksene. 

Av hannlaksene var beskatningen for smålaks 32 %, 21% for mellomlaks og 12 % på de store laksene. 

I tillegg kommer et ukjent antall fisk som har blitt tatt ut av vassdraget uten å bli registrert. Det kan være fra predatorer som oter, mink eller ørn, laks som har dødd naturlig eller fisk som er fanget uten at det er blitt levert korrekt fangstoppgave. Det kan også være fangst fra tjuvfiske. Beskatningen kunne, uten praktisering av F&S, vært betydelig høyere. 

Dersom all fanget laks ble avlivet ville beskatningen av hunnlaks vært 61, 49 og 57 % i de tre størrelsesklassene laks.

For hannlaks ville da beskatningen vært 48, 36 og 37 % i de tre størrelsesklassene laks. Forutsatt at fisk ikke fanges mer enn en gang.  Alt tyder på at det er svært få laks som tar store skader, eller dør som følge av gjenutsetting i Kongsfjordelva, og F&S er utvilsomt en stor og viktig bidragsyter til gytebestanden, særlig av mellom- og storlaks. Det er bare å rose ansvarsbevisste fiskere som erkjenner at bestanden er sårbar for overbeskatning.