I Etneelva i Hordaland er det montert fangstfelle for å sortere ut det store antallet rømt oppdrettslaks som prøver å gå opp i elva. En merking av disse fiskene ville avslørt hvor de hadde rømt fra.
Krav om merking av all oppdrettsfisk
Lav sjøoverlevelse for laksefisk krever at oppdrettsindustrien tar et langt større ansvar for sine negative miljøeffekter. I første rekke forårsaket av lakselus og rømt oppdrettsfisk, som sammen og hver for seg kan true både mulighetene til høsting, og i verste fall enkeltbestanders eksistens.
Paal
tirsdag 19.mai 2015 / 12:59
Rømmingskatastrofen etter stormen Nina våren 2015 er et typisk eksempel som viser at dette arbeidet er viktig. Flere av rømmingshendelsene ville blitt oppdaget tidligere dersom fisken var merket. Teknologien finnes, så vår jobb er å synliggjøre for politikerne at tida nå er overmoden for en pliktig felles merking av all oppdrettslaks. Norske Lakseelver vil derfor ta en aktiv rolle overfor myndighetene og oppdrettsnæringen for å synliggjøre de mange negative effektene oppdrett påfører villfisk. Dette arbeidet må prioriteres svært høyt. Norske Lakseelver vil derfor jobbe for:
- innføring av et merke- og sporingssystem for all oppdrettsfisk
- overgang til flytende lukket oppdrettsteknologi
- innføring av lover og forskrifter som legger til grunn at forurenser skal betale
- innføring av en miljøavgift øremerket avbøtende tiltak for å styrke villfiskbestandene
- innføring av pålegg om bedret biomassekontroll, utvidet brakklegging og tiltak som reduserer faren for smittespredning mellom oppdrettsfisk og villfisk
- mer nyansert lakselusstatistikk som viser fjordområder hvor tålegrensen for villaks overskrides. Fylkesvise gjennomsnittstall kamuflerer dette.
- økt innsyn i lakselusnivåer, resistens, sykdomstilfeller og miljøtilstand for alle oppdrettslokaliteter
- offentlige miljøkrav overfor oppdrettsindustrien på alle nivåer (lokalt, regionalt, nasjonalt), bl.a. gjennom ordningen med Grønne konsesjoner