Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Laksefiske i endring

Antallet laksefiskere går ned. Hva skyldes det og hva skal til for å flere til å fiske igjen? Hvilke områder har opplevd mest nedgang? Forskere ved NMBU har kartlagt hva som er avgjørende.

laggo_05.jpg

Smålaks på et av de nederste strekkene i Laggo.
Vilhelm kjører smålaks på et av de nederste strekkene i Laggo. - Foto: Pål Mugaas

Beregninger har vist til at de om lag 100.000 laksefiskerne i norske elver la igjen ca. 1 milliard kroner i elvedalene årlig de første årene av 2000-tallet. Færre laks inn til norskekysten de siste 5-7 årene har gitt strengere kvoter, redusert sesonglengde og stengte elver i flere regioner. Dette har medført at fiskerne i løpet av kort tid har måttet tilpasse seg nye fiskeregler og bestandsforhold ved å endre holdninger, atferd eller fiskedeltagelsen. Antall innbetalinger av den statlige, obligatoriske fiskeravgiften har gått ned de siste årene, spesielt i 2013 og 2014. Fra en topp på 81.000 registrerte laksefiskere i 2006/07 er man for 2014 nede på 64.000 betalende/registrerte fiskere.

Kartlegger endringer og status. Gjennom en spørreundersøkelse til et tilfeldig utvalg av de om lag 65.000-78.000 fiskerne som løser fiskeravgifta hvert år, har vi fått 7500 svar og beskrevet laksefisket i Norge anno 2014 med særlig vekt på geografisk fordeling av laksefiskere mellom regioner og over tid. Videre så vi på hva som begrenser og fremmer deltakelse i laksefisket, og tiltak og tilpasninger for å starte, fortsette eller øke fisket sitt.

Hvem fisker?

Tar man utgangspunkt i de som har betalt fiskeravgifta minst ett av årene 2012-2014 får man følgende landsfordeling av fiskere i Norge: Norge (84,7% av alle fiskere), Sverige (4,3%), Finland (4,3%), Danmark (1,8%), Tyskland (1,2%), Storbritannia (0,3%) og andre land (3,3%). Laksefisket domineres av menn, og utgjør 92-95% av navnene i fiskeravgiftsregisteret for 2012-2014. Finske fiskere er i gjennomsnitt ca. 45 år mot 47-53 år for andre nasjonaliteter. Nordmenn i vår undersøkelse hadde i gjennomsnitt laksefisket i 18 sesonger, og fått flere laks enn andre nasjoner siste sesong. Fluefiske dominerte. Norge og Danmark hadde størst variasjon i redskapsbruk. Dagens laksefiskerne er generelt svært interesserte, kommer tilbake nesten hvert år og bruker mye av sin fritid på laksefiske. Utlendinger mer enn nordmenn. Tilfredsheten med laksefisket har sunket siden 2007, og i gjennomsnitt oppgir fiskerne å ha fisket færre dager i 2013/2014 sammenlignet med tidligere.

Hvor fiskes det? De store Trondheimsfjordelvene, og spesielt Gaula og Orkla, er det viktigste fiskeområdet og drøyt 20% av fiskerne er innom her i løpet av sesongen. Deretter følger store elver i Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal. Nordmenn fisker oftest nær der de bor, bortsett fra bosatte i Osloregionen som oftest fisker i Trøndelag. Utlendingene fisker oftest i Trøndelagselvene, bortsett fra finner som fisker klart mest i Finnmark. Tyskere og dansker fisker også mye på Sørlandet og i Rogaland. Fiskernes områdebruk er i hovedsak relativt stabil de siste 7-8 årene, men de større elvene i Trondheimsfjorden har tapt andeler og større elver i Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal har økt sine andeler. Mye av norsk laksefiske konsentrerer seg rundt et 15-talls velkjente elver. Bruken av mindre vassdrag ser ut til å ha minket over tid.

[[{"fid":"327","view_mode":"full_with_full_height","attributes":{"alt":"Laksefiske i Gaula","title":"Laksefiske i Gaula","class":"media-element file-full-with-full-height"},"fields":{"format":"full_with_full_height","field_file_image_alt_text[und][0][value]":"Laksefiske i Gaula","field_file_image_title_text[und][0][value]":"Laksefiske i Gaula","field_image_caption[und][0][value]":"Det er de store og kjente elvene som fortsatt trekker flest laksefiskere. Her fra Guala. Foto: Øysten Aas","field_description[und][0][value]":""},"type":"media"}]]

Hvem har sluttet?

De som fisket siste gang i 2012 hadde/var sammenlignet med dagens aktive fiskere i gjennomsnitt: lavere alder, høyere andel kvinner, både fått og satt ut færre fisk, færre fiskesesonger, og lavere interesse for laksefiske. For disse 2012-fiskerne ga annet fiske, jakt, eller laksefiske i utlandet i stor grad samme tilfredshet som norsk laksefiske. De har etter 2012 økt deltagelsen i slike aktiviteter. Ingen av våre foreslåtte årsaker til at de ikke hadde fisket i Norge etter 2012 var veldig viktige. Den gruppen av variabler som vi har kalt «Mangel på tid» var i gjennomsnitt viktigst, fulgt av «forhold i elvene» Dernest «fiskeregler», «mangel på kunnskap» og til slutt «venner og familie». Forespurte tiltak for å få de tilbake til laksefisket i Norge igjen scoret lavt eller middels. «Viktigst var «Økte fangster og bedre tilgjengelighet» som går på forhold i elva, mens «kunnskap og informasjon» (dvs. fiskekurs/leie av utstyr, bedre informasjon via en laksefiskeportal, mm) scoret lavt. For utlendinger scoret imidlertid en nasjonal laksefiskeportal tredje høyest av 12 enkeltvariabler.

Hva påvirker antallet fiskedager hos dagens fiskere? «Familie, arbeid og fritid» og «Reisetid og kostnader» ved fisket begrenset deltagelsen noe for alle land, og spesielt for finner og tyskere. «Fiskeregler» (bruk av kvoter og framveksten av fang-og-slipp) var svakt begrensende for nordmenn og dansker, men fremmet deltagelsen for briter og gruppen «Andre land». For svensker, finner og tyskere, var effekten på deltagelsen fra faktoren fiskeregler omtrent nøytral, dvs. at i gjennomsnitt påvirket den ikke deltagelsen for disse nasjonene. «Fiskeristatus» (mengde fisk/fangstsannsynlig), «aksept og deltagelse fra andre» (noen å fiske med, venners og familiens syn på laksefiske) og «egen mestring» (egen kunnskap, ferdigheter, helse) fremmet i gjennomsnitt deltagelsen noe.

Tilpasninger til å fiske. Dagens fiskerne scoret alle strategier for å kunne starte, fortsette eller øke sitt laksefiske middels eller lavt. For alle land var «penger og ferdigheter» (dvs. forbedre egne fiskeferdigheter, sette av penger, dra til billigere elver) den viktigste faktoren. Det å benytte «andre elver/tidspunkt» scoret midt på treet, mens lavest scoret var «andre folk» som gikk på å forhandle med familien, finne nye turkamerater eller organisere egen fiskegruppe

Konklusjon

Vi ser en del dynamikk med forflytning av fiskere over tid, og at spesielt noen følger laksen dit fisket er godt. Andre igjen, og spesielt de som først og fremst fisket i et vassdrag nær sitt bosted virker å ha begrenset sitt fiske mer. Totalt sett har det foregått både en reduksjon i antallet fiskere og antallet fiskedøgn per fisker de senere årene. Det er en avskalling fra bunnen. Om trenden fortsetter står man igjen med en fiskermasse enda mer dominert av eldre og svært ivrige fiskere. Endringer i områdebruk 2007-2014 synes dels å kunne forklares med kvalitet (fangst) i fisket, samt viktige stengninger/åpninger/reguleringsendringer i perioden. Dette gjelder særlig andelsøkningen på Vestlandet og nedgangen i Trondheimsfjordregionen. Det er ingen omfattende andelstap i enkelte mye brukte elver, likevel er det en mobilitet blant fiskerne med forflytning til større eller velkjente elver.

Å få de som har fisket laks før til å gjenoppta fisket, samt få nyrekuttering av laksefiskere er viktig om en nedgangs- og forgubbingstrend ønskes unngått. Det som er positivt er at også de som fisket siste gang i 2012 i stor grad hadde planer om å fiske laks i Norge i løpet av de neste fem årene. Fra et forvaltningsståsted er det vanskelig å peke på konkrete, effektive enkelttiltak som kan få flere til å fiske og bruke flere dager på laksefisket. I sum så peker våre resultater til at en kombinasjon av mer laks, bedre/mer tilgjengelig fiske, delvis billigere fiske og for utlendinger bedre informasjon om laksefiske i Norge ha størst effekt av tiltakene vi har undersøkt.

Stian Stensland er forsker ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), Ås, og leder av forskningsprosjektet «Bærekraftig laksefisketurisme i en verden i endring».