I tidligere tider var fiske en betydelig ressurs i vassdraget. Laksen tok seg fram til de store elvene for å gyte. Det har den siden istiden for flere tusen år siden. For ca. 400 år siden begynte industriutviklingen. Små fosser og stryk blei demt opp for å skaffe vann til møller, fløting av tømmer og små sagbruk. Til å begynne med var demningene beskjedene tømmerkonstruksjoner som lett blei tatt i flommer. Laksen blei bare delvis hindret i sin vandring. Etterhvert blei konstruksjonene bedre og laksens vandringshinder større. I Solumfossen som er ca. 500 m ovenfor nåværende Langfoss kraftverk var en dam som var ca. 8 meter høy. Denne var et betydelig hinder for laksens vandring. Men elveleiet var smalt og dammen kunne ryke i storflommer. Så seint som i 1892 røk dammen i Solumfossen og laksen kunne igjen lettere ta seg opp i vassdraget.

Det er først ved forrige hundreårsskifte (1900) når Brukene i Kammerfoss og Vadfoss blei bygd at demningene blei flomsikre. Fra da av var laksens mulighet for å vandre totalt stengt og den ble stående å stange mot Kammerfossdammen. Det gjør fremdeles villaks fra andre vassdrag.