Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Vond avgjørelse, men fortsatt håp for laksefjordene

Den 17. april ga regjeringen tillatelse til at Nordic Mining ASA kan få dumpe 250 millioner tonn med gruvslam i den nasjonale laksefjorden Førdefjorden, med de kjente lakseelvene Nausta og Jølstra.

Førdefjorden2_NU_Anton_Hauan_Flickr.jpg

Natur og Ungdom trener på sivil ulydighet i forbindelse med den planlagte dumpingen av gruveavfall i førdefjorden.
Natur og Ungdom trener på sivil ulydighet i forbindelse med den planlagte dumpingen av gruveavfall i førdefjorden. Foto: Natur og Ungdom / Anton Hauan /Flickr.

Det er slett ikke første gang at politikere prioriterer nye industriprosjekt på bekostning av villaksinteressene, men det er flere momenter som gjør at denne beslutningen faller villaksvenner ekstra tungt for brystet. 

For det første så bygger verneordningen med nasjonale laksefjorder på at villaksen i disse fjordene skal ha et mer reservasjonsløst vern.  Men i stedet for å være en verneordning som myndighetene verdsetter og forvalter strengt, oppleves det som om politikerne oftere ser på nasjonale laksefjorder og laksevassdrag som en klamp om foten som man irritert forsøker å riste av seg, på jakt etter nye og spennende utbygginger og  industriprosjekter.  Et annet moment som oppleves som et svik i Førdefjordsaken, er at Miljødirektoratet, det statlige organet som forvalter villaksen, kommer med en direkte anbefaling om at en nasjonal laksefjord bør få bli avfallsplass for gruveindustrien.  Man hadde heller naturlig sett for seg at Miljødirektoratet framholdt de usikre konsekvensene for villaksen, mens f.eks. Direktoratet for mineralforvaltning fremla de positive samfunnseffektene av gruvedriften, og så ble det til slutt opp til politikerne å velge hva som skal prioriteres.  Det vi nå opplever er at regjeringen, med klima- og miljøminister (og villaksminister) Tine Sundtoft og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, peker på anbefalingen fra Miljødirektoratet som det viktigste grunnlaget for sin beslutning.  Dette skjærer i øynene på oss som har ansett Miljødirektoratet som villaksens forsvarer i statsapparatet.

Repparfjorden på vent

Når det gjelder Nussir ASA sitt ønske om å dumpe gruveavfall i den nasjonale laksefjorden Repparfjorden, har myndighetene ennå ikke ferdigbehandlet søknaden om utslippstillatelse, og Miljødirektoratet sier at dette ikke vil skje før sommeren.  I Repparfjorden, som i Førdefjorden, er det flere aktører og bransjer som vil bli rammet av negative omdømmeffekter av gruvedumpingen.  I tillegg til laksefiske- og reiselivsinteressene, vil fiskeri- og havbruksbransjen også merke på kroppen at vannmiljøet de baserer næringa si på skal motta flere millioner tonn med gruveslam, tungmetaller og kjemikalier.  Myndighetene begår et stort feilgrep ved å ikke foreta grundige nok vurderinger av verditapene for allerede eksisterende næringer og friluftsverdier for befolkningen.

I en kronikk i Aftenposten den 11. Juni, skriver Mads Greaker, seniorforsker i Statistisk Sentralbyrå, og Michael Hoel, professor ved Økonomisk Institutt, at Miljødirektoratet ikke har forsøkt å tallfeste miljøkostnadene ved sjødeponiene.  De skriver at det finnes god kompetanse på studier i Norge som Miljødirektoratet kunne ha benyttet for å verdsette de økonomiske tapene som gruveprosjektene vil medføre for etablerte næringer.  De mener det er utilstrekkelig bare å slå fast at miljøulempene oppveies av inntektene uten å begrunne denne påstanden nærmere.

Det er fortsatt håp om at utslippsrør for gruveslam aldri vil bli senket ned i en nasjonal laksefjord.  I Førdefjord-saken er ESA-domstolen villaksens beste håp.  I Repparfjord har norske miljømyndigheter fortsatt mulighet til å ta til fornuften.