Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Et skritt nærmere realisering

Hvis vannkraftutvidelsene i Kvina blir realisert, vil den ekstra produksjonen av fornybar energi tilsvare en middels stor vindpark. Samtidig kan Kvina igjen bli ei lakseelv med historisk sus.

kvina_miljodesign.jpg

Sira-Kvina
Prosjektet for miljødesign av Kvina har skapt en helhetlig plan for vassdraget. Både kraft og laks får sitt. - Foto: Per Øyvind Grimsby

Det hele startet med en idé om at kraftutbygging gjør det mulig å skreddersy miljøforholdene i elva til laksens behov, slik at laksen i beste fall kan tjene på en utbygging.
Med konsesjonssøknaden som kraftselskapet Sira-Kvina nå har til høring er ideen i ferd med å gå fra tegnebrettet til virkeligheten.
Utbyggingen Sira-Kvina har søkt om innebærer overføring av vann fra Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn i Kvina i Vest-Agder. Denne utvidelsen og opprustingen av eksisterende anlegg vil gi 87 GWh med ny fornybar energi. Sammen med den omsøkte byggingen av Rafoss kraftverk, som vil gi 34,5 GWh, tilsvarer dette energien fra en middels stor vindpark.

Fra massiv kritikk til vinn-vinn

I den opprinnelige planen om overføring av vann var det ikke beskrevet noen miljøtiltak, og den møtte massiv kritikk.
Kraftselskapet ønsket imidlertid å se nærmere på muligheten for å bedre miljøforholdene samtidig som de kunne øke kraftproduksjonen. De visste at dette var nødvendig dersom de skulle få bygd ut mer energi, og samtidig få gjennom de forestående revisjonene av de eksisterende konsesjonene.

Gjennom vårt partnerskap i CEDREN fikk vi anledning til å benytte kanskje den fremste fagkunnskapen i Norge til å kartlegge de viktigste flaskehalsene som begrenset produksjonen av laks.

– Vi hadde gjennom å delta i forskningsprosjekter som EnviDORR, og gjennom erfaring fra tiltak vi allerede hadde gjennomført på produksjonsstrekninger for laks, fått mye kunnskap som viste at det var mulig, forteller Per Øyvind Grimsby, senior miljørådgiver i Sira-Kvina kraftselskap.
– Gjennom vårt partnerskap i CEDREN fikk vi anledning til å benytte kanskje den fremste fagkunnskapen i Norge til å kartlegge de viktigste flaskehalsene som begrenset produksjonen av laks. Vi utfordret de også konkret på hvilke tiltak som var nødvendig for å nå en målsetning om å komme tilbake til en lakseproduksjon tilsvarende det vi hadde før regulering, fortsetter han.
Gjennom prosjektet «Miljødesign – Kvina» så forskere fra NINA, SINTEF Energi og Uni Research Miljø i fellesskap med Sira-Kvina på mulige løsninger for å øke produksjonen av laksesmolt samtidig som det blir hentet ut mer kraft fra elva.
De fant at det kan være mulig dersom man lager en helhetlig plan med smart bruk av vann, habitatforbedrende tiltak og gode vandringsløsninger for laks.

 

Arnestedet for miljødesign av vannkraft

– På mange måter kan vi si at Kvina har vært arnestedet for miljødesign i regulerte vassdrag, og mange av prinsippene i håndboka er basert på erfaringer fra Kvina, sier Forseth.
Håndboka han refererer til er CEDREN-produktet «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag», som tar for seg hvordan man utreder, utvikler og gjennomfører tiltak som bedrer forholdene for laks samtidig som man tar hensyn til kraftproduksjon.
Den planlagte utvidelsen og oppgraderingen i Kvina er et godt eksempel på hva slags vinn-vinn-løsninger man kan få ved full utnyttelse av miljødesignkonseptet.
– I Kvina har vi med hele miljødesignkonseptet, både habitatforbedrende tiltak som å legge ut gytegrus, smartere bruk av vann, laksetrapp og fiskepassasje, sier Forseth.
– Alt dette er tatt inn i konsesjonssøknadene, supplerer Grimsby.

Dobling av lakseproduksjonen

Før reguleringen av Kvinavassdraget var smoltproduksjonen trolig om lag 36 000 laksesmolt. I 2008 ble smoltproduksjonen anslått til å være betydelig lavere; om lag 15 800 laksesmolt, som følge av redusert vintervannsføring og smolttap i turbinene i Trælandsfoss.
– Med både utbygging av Rafossen og overføringen av vann fra Knabeåna og Solliåna, har vi sagt at vi kan doble lakseproduksjonen og få den tilbake til det den var før reguleringen av vassdraget, sier Forseth. Dermed håper kraftselskapet at Kvina igjen kan bli ei lakseelv med historisk sus. n

Saken ble også omtalt i Gemini 18.12.15