Hvorfor vi ikke samarbeider

Oppdrettsindustrien lever neppe i en villfarelse om at det står bra til med vill laksefisk i Norge. Men de ønsker heller å bruke ressurser på å bekjempe og benekte den publiserte forskningen enn å gjøre noe seriøst med problemet.

Det er bred enighet i regjering og Storting om at hensynet til villaks skal styre hvor mye oppdrett vi kan tillate. Derfor har vi Stortingsmelding 16 om framtiden for norsk oppdrettsindustri. Den er vedtatt mot oppdrettsorganisasjonen Sjømat Norges vilje, selv om Sjømat Norges talspersoner ofte hevder at de er bekymret for den ville laksen. 

Disse udokumenterte påstandene går fullstendig på tvers av all forskningsbasert kunnskap. 

Men det koker ned til følgende: Sjømat Norge mener det er er feil å bruke lakselusnivåene på villfisk som en miljøindikator som skal styre oppdrettsveksten. I sitt høringssvar om stortingsmelding 16 skriver de følgende:

”... dette betyr at man ikke har påvist at det er sammenheng mellom lakselusforekomsten i oppdrettsanleggene og dødelighet på utvandrende smolt”

"At man ikke har dokumentert at lakselus fra oppdrettsanlegg betyr noe, antyder at utvandrende smolt pådrar seg lakselus som kommer fra ville bestander av sjøørret og laks."

Påstandene ble gjentatt i høringssvaret til implementeringen av meldingen.

Disse udokumenterte påstandene går fullstendig på tvers av all forskningsbasert kunnskap.  Den totale mangelen på erkjennelse av oppdrettsindustriens betydning for spredning av lakselus, var avgjørende for Marine Harvests beslutning om å melde seg ut av Sjømat Norge, og er også et særdeles dårlig utgangspunkt for samarbeid og dialog. Det er også hele grunnlaget for Sjømat Norge og NSLs stadige forsøk på å diskreditere forskere.

For oss er det helt utenkelig med et samarbeid om problemløsning når den ene parten benekter at problemet eksisterer. Anerkjenn eget ansvar og gjør noe med det - så kan vi prate om en felles framtid for både villaks og oppdrett.

Ragnhild Brennslett
Styreleder
Norske Lakseelver