Forvaltning

Kvalitetsnormen for villaks

Anonym
torsdag 07.april 2016 / 00:00

8. februar i år kom Vitenskapelig råd for lakseforvaltning ut med sin temarapport hvor de klassifiserer 104 norske laksebestander etter kvalitetsnormen for villaks. Rapporten i seg selv er relativt trist lesning for en med hjerte for villaksen, og her kommer en liten oppsummering av denne rapporten med bakgrunn i Finnmark og Lakselva. Hele rapporten kan du finne ved å klikke her.

Klassifiseringsskjema for kvalitetsnormen (Vitenskapelig råd for lakseforvaltning)
Klassifiseringsskjema for kvalitetsnormen (Vitenskapelig råd for lakseforvaltning)

Hvordan fungerer kvalitetsnormen?
For at Lakselvabestanden og alle andre forøvrig skal nå kvalitetsmålet som settes i normen, må tre punkter for laksebestanden være oppfylt:
1. Ikke genetisk påvirket av oppdrettslaks
2. Gytebestandsmålet må nås
3. Bestanden må gi et høstbart overskudd

Disse tre punktene deles deretter inn i a) gytebestandsmål og høstingspotensial og b) genetisk integritet som igjen klassifisereres i fem kategorier fra svært bra til svært dårlig. Lakselva, i lag med de fleste andre elvene i Finnmark får karakter svært god på gytebestandsmål og høstingspotensial – det vil altså si at den lokale forvaltningen vi foretar i lag med dere fiskere er god. Lakselva i likhet med de fleste andre elvene i Finnmark scorer derimot kun moderat på genetisk integritet – genetisk integritet oppsummeres kort med innblanding av gener fra rømt oppdrettslaks.

Kvalitetsnormen for Finnmarkselvene
Kvalitetsnormen for Finnmarkselvene


Klassifiseringen av de bestandene i Finnmark som er med i rapporten. Den første fargelagte kolonnen viser gytebestandsmål og høstingspotensial, den neste viser genetisk integritet og den tredje og siste kolonnen viser klassifiseringen i henhold til kvalitetsnormen, som er basert på de to første kolonnene.

Kvalitetsnormen og Lakselva
Lakselva har i mange år fått skryt for sin moderne forvaltningsmodell og positive utvikling, og som dere ser scorer vi høyt på gytebestandsmål og høstingspotensial. Allikevel får vi altså kun moderat karakter, som en følge av at vi kun scorer moderat på genetisk integritet. Vi kan vel ikke kalle dette noe annet en et godt gammeldags skudd for baugen. Det er trist lesning at vår laksestamme, som i tusener av år har utviklet seg og tilpasset seg forholdene i Lakselva, nå er under sterk trussel fra oppdrettsindustriens rømningsproblemer.

Vi kjemper for, og oppfordrer også våre venner til å kjempe for at oppdrettsindustrien ilegges krav om lukkede og rømningssikre anlegg. Lukkede anlegg vil også gi oppdrettsindustrien kontroll med dens andre store problem – lakselusa – og minimere lakselusas bestandsreduserende effekt på utvandrende laksesmolt, sjøørret og sjørøye. Lukkede anlegg vil også føre til at man kan gjenbruke avfallet fra næringen, og at medikamenter og næringssalter ikke slipper ut i våre felles fjorder – for så enkelt er det, det er felles ressurser som forbrukes og ødelegges med de produksjonsmetodene som brukes nå.

Oppdrettsindustrien har kommet for å bli, og vi er ikke motstandere av at den skal fortsette å spille en viktig rolle for Norge. Det vi derimot ikke kan akseptere, er at den skal fortsette å forurense vår elver med rømt oppdrettsfisk, at lakselusa fortsetter å ta livet av vår utvandrende laksesmolt og at den pumper medikamenter og avfall ut i våre felles fjorder. Det må ta slutt, og den eneste løsningen vi ser på det er lukkede anlegg hvor man har kontroll på disse problemene.

Det er på tide med en endring!

PS! I morgen publiserer jeg en resolusjon som ble vedtatt av årsmøtet i Lakselv grunneierforening, 30. mars 2016, og som følger opp denne artikkelen.