Årsmøtet i Lakselv grunneierforening ble avholdt 30. mars på Lakselv hotell. I lys av den nylig utkomne klassifiseringen av laksebestander i henhold til kvalitetsnormen (Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, 2016), som viser at 4,9 prosent av laksebestanden vår (skjellprøver fra 2012 – utvalg:30) har opphav i gener fra oppdrettslaks, vedtok et samlet årsmøte følgende resolusjon:

Ny forskning viser at laksebestanden i Lakselva er så genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks at den ikke lenger oppfyller minstekravet i kvalitetsnormen for villaks. Vår unike storlaks er altså truet. Lakselv grunneierforening har arbeidet aktivt og målrettet i en årrekke, for å sørge for en bærekraftig høsting og utnyttelse av vår laksebestand. Dette til stor glede for lokale og tilreisende fiskere og det lokale næringslivet. Selv om det nå viser seg at uopprettelige skader allerede er påført laksen i Lakselva, vil ikke Lakselv grunneierforening akseptere en ytterligere forringelse av våre felles naturressurser, som følge av oppdrettsvirksomheten i fylket. Ikke en eneste oppdrettslaks til må gis anledning til å gyte i elva vår, og ingen utvandrende villsmolt må utsettes for unaturlig påkjenning fra lakselus. Vi krever umiddelbar merking av all oppdrettslaks i Finnmark, at all produksjonsøkning i fylket skjer i lukkede oppdrettsanlegg og at åpne merder fases ut også for eksisterende produksjon. Vi er spesielt engstelig, i og med at det nå utredes nye lokaliteter for oppdrettsaktivitet ytterst i Porsangerfjorden.

Merkingen må skje med metoder som muliggjør både rask identifikasjon av rømt oppdrettslaks i naturen, og umiddelbar varsling av ansvarlig oppdretter. Fettfinneklipping og snutemerking med Coded Wire Tags (CWT) er den eneste metoden som gjør dette mulig. Metoden er velutprøvd gjennom 50 år, kommersielt tilgjengelig og vil øke produksjonskostnaden for oppdrettslaks med mindre enn under 10 øre pr kg å ta i bruk. Utviklingen av lukkede oppdrettsanlegg har gått så fort at vi nå kan si at de er i en tidlig kommersiell fase. Våre krav om at all vekst må tas i slike anlegg, og at oppdretterne gis anledning til en utfasing av åpne merder for eksisterende produksjon, er derfor høyst oppnåelige.