Det er av sine egne man skal ha det – et gammelt og velbrukt ordtak. For oss som jobber med forvaltning i Kongsfjordelva har det blitt veldig aktuelt. For ved den nedre vakthytta, hvor vi både har gjestehytte og ikke minst base for oppgangsregistrering med video, har vi lenge hatt en veldig kjær venn og nabo. En rødrev som er tam. 

En nabo som engang var villmarkens sønn, vandret viddene på tvers, trålet fjærakanten på søk etter mat. Et slitsomt liv må vite, og at enkelte rever er smart er det lite tvil om. For vår venn her har for lengst funnet ut at et vanlig ”reveliv” er et slitsomt liv, derfor er den nå en stadig tilbakevendende gjest hos oss, det har den vært siden sesongstart. Tam er den så det holder, litt lurvet i pelsen og smart som rødrever flest, alltid klar for en gobit, og kommer ikke middagen kjapt så går den selv på jakt både i fiskesekk, under trapp og platter og i vedsjåen. Hvor den endevender både skuffer og skap og har i flere omganger forsøkt seg på å åpne kjøleskapet med en uendelighet av godsaker.

Synderegisteret til den rødlige karen har etter hvert blitt langt. Våre gjestefiskere har fått tømt både ryggsekk og fiskevesker, ikke lite er blitt fanget av den røde, ofte så mye at mat er gravd ned på sletta i påvente av magrere tider. Vakta har fått fluesnøret kappet av hissige revetenner, og selvsagt var den eiegode og fargerike ”Kongsfjordstanga” en overmåte gobit, for den ble også gnagd og delt. Det har altså vært revestreker gjennom hele sesongen, og finalen kom i dag. Plutselig gikk skjermene for videoovervåkingen i elva i svart. Stor ståhei. Vakta var ute i elva for å sjekke om det hadde skjedd noe med kamera, strøm ble sjekket både ute og inne, sjekk- listen for kamera og rekorder fingransket – ingen feil, jo pussig var det. Så hørte man tasling og tusling under hytta, og der i august skumringen satt reven med kjeften full av videokabel. 

- Får man ikke maten servert i skikkerlig tid så tar man det man får, tenkte nok den revefan som dermed utløste et djevelsk arbeid med å lappe sammen en spagetti- bunt med kabler i all verdens farger.  Vår reve- nabo har nok skjønt at dette var dråpen for mye i begeret, for den forsvant lynkjapt med viftende hale. Nå sitter den borti skogen og lurer på både om vi får bilde fra elva og laksen – og når, og om det kommer en godbit neste gang.