Hva var det som gjorde at du ble engasjert i villaksforvaltning og villakspolitikk?

Mitt engasjement startet da jeg giftet meg tidlig på 90-tallet og samtidig arvet engasjementet for elveforvaltninga fra min svigerfar, som i sin tid var med å starte elveeierlaget i nedre del av Ranaelva. Snakk om medgift!!

Kraftutbygging med flere kraftverk som påvirker både vannføring og temperatur i elva og gruvedrift som tilfører elva og fjorden store masseutslipp er utvilsomt negativt for villaksen og sjøørreten. Og som ikke dette var nok så ble det påvist smitte av gyro i 1975 og trappa i Reinforsen ble umiddelbart stengt for all oppgang av laks for å begrense smitten. Fra å ha 5,6 mil elv satt vi igjen med 1,2 mil og slik er det fremdeles.

Etter at det ble politisk bestemt at gyroen skulle utryddes ble det bevilget penger også til Ranaelva og behandling iverksatt i 2003/2004. Elva ble friskmeldt i 2010, men høsten 2014 ble det igjen konstatert gyrosmitte i elva. Ny behandling med rotenon høsten 2014 og fullskalabehandling høsten 2015.

Nå gjennomføres en femårig reetableringsperiode for igjen å få laksen og sjøørreten tilbake til Ranaelva. Og ved neste friskmelding vil forhåpentlig ny, restaurert laksetrapp i Reinforsen stå ferdig og da kan vi håpe at laks kan fiskes helt opp til Raufjellforsen som ligger ca. 5,6 mil fra sjøen.

I tillegg til disse helt lokale påvirkningene er det stor oppdrettsvirksomhet på Helgeland som påvirker villaksen negativt – her som ellers i landet.

Så dette er noen av grunnene til at jeg har engasjert med villaksforvaltningen og tildels i villakspolitikk.

Hvis ikke noen er frontkjempere og forteller de som har myndighet til å gjøre noe med problemstillingene om hvor viktig det er å ta rede på arvesølvet så taper vi i forhold til næringer som er mye sterkere enn oss som taler villaksens sak.

Hvilken betydning har NL hatt for villaksen og elveeierlagene?

NL arbeid for næringsmessig- og økologisk riktig forvaltning av elverettighetene er av største betydning.

Administrasjonen er «spot on» og i kontinuerlig kontakt med de riktige myndigheter og den offentlige forvaltning hvor det er svært viktig å få satt villaksen på dagsorden. De er vårt interesseorgan i laksepolitiske saker. Det jobbes iherdig for å tilkjennegi hvor viktig det er å ha bærekraftige laksestammer i de norske vassdragene.

NL bistår medlemmene med å tilrettelegge deres tilbud og aktiviteter og arbeider med tilrettelegging av fisket. Rekruttering er viktig – for uten nye, unge laksefiskere forgubbes elvene – og da nytter det ikke med vårt motto «For mer liv i elva! Derfor er Camp Villaks og Villaksens dag et superviktig tilbud til oss elveeierlag for å få flere ungdommer til å oppdage og oppleve gleden med å fiske laks.

Også i arbeidet med pliktig organisering og driftplanarbeid bistår NL elveeierlagene.

De nye nettsidene vil bli et viktig verktøy for elveierlagene/rettighetshaverne og når den er ferdigutviklet vil vi ha et unikt fortrinn i markedsføringen av elvene – og det vil bli lettere for fiskerne og orientere seg i markedet.

NL jobber for at elva skal bety mye i lokalsamfunnene og da må vi elveeierlagene benytte oss av tilbudene de gir for da blir «det mer liv i elva» og mer liv i det lokale næringslivet.

Hva tenker du om framtiden for villaksen?

Slik det ser ut nå er det mange mørke skyer i horisonten. Villaksen påvirkes negativt fra flere; oppdrett, vannkraft og mineralindustrien for å nevne noen.

Den største trusselen er uten tvil oppdrettsnæringen så det er betimelig at denne begynner å ta inn over seg de konsekvensene næringen har for miljøet og for villaksen. Lukka anlegg på land/sjø er eneste veien og et krav og på sikt må også all oppdrettsfisk merkes.

For å lykkes må vi velge politikere som tør å ta ansvar og gi klare pålegg til oppdrettsindustrien slik at miljøet og villaksen har en sjanse.

Om mine barnebarn får gleden av å nyte roen, stillheten og spenningen ved ei lakseelv kan jeg bare drømme om – men det er håp i hengende snøre!