Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Kan skadene reduseres?

Vassdragsregulering har betydelig påvirkning i mange laksevassdrag, men det er lav sannsynlighet for at skadeomfanget vil øke i årene framover. I tillegg er det mulig å gjennomføre flere tiltak for å redusere effekten.

kraftverk_aaroy.jpg

Kraftverksutløp
Revisjon gir mulighet for å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag der konsesjonen er åpen for revisjon (normalt etter 50 år). - Foto: Pål Mugaas

Et viktig virkemiddel for reduksjon av vannkraftreguleringenes påvirkning, er revisjon av eldre vassdragskonsesjoner. Revisjon gir en mulighet for å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag der konsesjonen er åpnet for revisjon (normalt etter 50 år). Norske Lakseelver jobber aktivt med revisjoner gjennom faglig og prosessuell støtte. Dette gjøres både lokalt til grunneierlag og sentralt i diskusjon og dialog med forvaltningsmyndighetene (NVE, Miljødirektoratet, Fylkesmann, kommune). I tillegg har Norske Lakseelver aktiv dialog med forskningsinstitusjoner for å innhente den nyeste kunnskapen og kompetansen og sørge for at denne blir tatt i bruk både lokalt og sentralt.

I dag vet vi svært mye om både reguleringseffekter og hvordan avbøte disse. Et eksempel på slike viktige reguleringseffekter, er raske vannstandsendringer som kan medføre stranding av fisk og bunndyr, og utarme det biologiske livet i elven. Mange norske lakseelver opplever dette, og det er en økende trend i dag og i fremtiden. Prisene i energimarkedet endrer seg både hyppigere og med større variasjon, og dermed følger regulantene etter og produserer energi mer ujevnt. Ved endringer og raske vannstandsendringer flere ganger i døgnet, får vi det som kalles effektkjøring. Dette får følger for vannføringen i elva og dermed også mulige negative påvirkninger på livet i elva. For eksempel i Lærdal og i Namsen har det siden i høst vært utfall med store tørrlegginger av elvebunn. Slike hendelser er dessverre ikke uvanlig. Flere vassdrag erfarer dette i perioder, men dessverre er det flere hendelser som ikke blir registrert da de ofte skjer tidlig på morgenen eller sent på kvelden og natta.

Kraftverk Nidelva Trondheim
Fra utbyggingen av kraftverk i Nidelva i Trondheim. Den gangen stod kraftbehovet i høysetet og fisk og miljø ble neglisjert. I dag har vi kunnskapen til å forbedre situasjonen betraktelig ved revisjon av konsesjonene. Foto: Trondheim Byarkiv.

Case Lærdal

Norske Lakseelver arbeider aktivt med både reguleringseffekter som raske vannstands­endringer og revisjonsprosesser. Eksempler på dette er arbeidet i Lærdal med oppfølging av hendelsen i september i 2017, hvor det var rask nedkjøring av vannføringen og tørrlegging av store deler av elven. Det ventes fortsatt på endelig rapport fra regulanten (Østfold Energi), men foreløpige elfiske-undersøkelser er gjennomført. I tillegg har regulanten krav på seg til å kartlegge tørrlagt areal og hvor stor del av elven som ble påvirket av hendelsen. Dette er viktige under­søkelser for å kunne si noe om helhetlig påvirkning på ungfisk i Lærdal ved en slik enkelthendelse. Tørrlagt areal bør da videre vektes opp mot kvalitet på disse områdene (f.eks substratskjul) slik at det blir bedre grunnlag for å si noe om mulig stranding av ungfisk.

Fisketrapp i Lærdal
Laksetrappene i Lærdal er åpnet igjen etter gyrosmitten. Det gir tilgang til gode oppvekstforhold i elva. - Foto: Pål Mugaas

Et interessant spørsmål ved slike hendelser er om dette har skjedd ved flere tilfeller tidligere. Surna hadde en liknende situasjon i 2008 med et kraftig utfall og stranding av ungfisk av laks. Dette medførte en rapport fra forskere (NINA, SINTEF, Trondheim) hvor det kom frem at regulanten (Statkraft) hadde et driftsmønster ved kraftstasjonen som medførte regelmessige og hyppige raske vannstandsendringer over lang tid. Dette førte til en kraftig bot til regulantene og skapte grunnlaget for revisjonsarbeidet. I 2018 forventes endelig innstilling på revisjonen fra NVE (Norges vassdrag- og energidirektorat), hvor temaet raske vannstandsendringer er sentralt. I Lærdal er det også laget en rapport fra NTNU som indikerer regelmessige raske vannstandsendringer over tid og ved lave vannføringer. Men i motsetning til Surna, mangler det datagrunnlag og kunnskap for en vurdering av effekten av raske vannstands­endringer på laks og sjøørret i elven. Dette håper vi kan gjøres noe med i nær fremtid.

 I Lærdal er det laget en rapport fra NTNU som indikerer regelmessige raske vannstandsendringer over tid og ved lave vannføringer.

Siste nytt i saken her er etablering av en arbeidsgruppe som skal se på hva slags kunnskap som finnes om laks og sjøørret i Lærdal. Dette blir et viktig arbeid både for lokal forvaltning av vassdraget og for videre vurdering av eventuell revisjon av Lærdal. Regulanten har på sin side nå satt i gang spennende undersøkelser av vassdraget med tema «Miljødesign». NINA, SINTEF og UniMiljø er involvert i arbeidet, og mange vil vente spent på resultater her. Viktig blir det nå at det kommuniseres åpent mellom parter som elveierlaget, regulant, kommune, fylkesmann og Miljødirektoratet. Etter friskmelding fra Gyro høsten 2017, er det nå en blomstrende optimisme i Lærdal og man ser mulighetene for et bedret fiske i et nasjonalt og viktig lakse- og sjøørretvassdrag.

Case Namsen

7. januar 2018 ble det dessverre registrert en rask vannstandsendring i Namsen. Kraftstasjonen Nedre Fiskumfoss erfarte et utfall på morgenen hvor vannføringen gikk fra ca 100 m3/s til full stopp på få minutter. Heldigvis tok regulanten raskt tak i hendelsen og vannføringen ble innhentet til ca 20 m3/s i ca to timer, før den igjen kom tilbake til normal drift opp mot 120 m3/s. Effektene av dette er uvisst, men raske vannstandsendringer på vinterstid, med kaldt vær og mulig rask frysing, utfordrer gyteområder og ungfisk. I Namsen er det nå revisjon hvor mang venter på høringsrunden. NVE har fått oversendt revisjonsdokument fra regulanten (NTE) og skal behandle dette. I mellomtiden forbereder Namsen elveierlag seg på høringen. Norske Lakseelver tar del i dette arbeidet og gir faglig og prosessuell støtte. En viktig del av arbeidet har vært å få dialog med Grong kommune, samt muligheten for å diskutere reguleringseffekter og hvilke muligheter som ligger i en revisjon.

Lokal kompetanse er en veldig viktig del av en revisjonsprosess. Kommunene som representerer allmenne interesser og som er revisjonsfremmer i denne saken, bør derfor få all informasjon om lokale forhold og lokal kompetanse. Elveierlagene spiller derfor en helt sentral rolle i slike revisjonsprosesser. Erfaringer fra Surna demonstrerer nettopp viktigheten av dette. Her ble det tidlig etablert en arbeidsgruppe med ulike representanter og med mål om å samkjøre revisjonsprosessen. Kommunen var en del av denne gruppen. I Namsen ble dessverre elveierlaget ikke tatt med fra starten av, og muligens også holdt litt på avstand. I dag er tonen heldigvis annerledes og mer positiv. Etter flere konstruktive møter med Grong kommune, er det god dialog og felles forståelse av reguleringseffekter og hva en revisjon kan og bør fokusere på. I dag har både kommunen og elveeierlaget fokus på kunnskap og faglig grunnlag for en god revisjon.

Grong kommune har krevd at regulanten foretar undersøkelser på anadrom strekning for å kartlegge reguleringseffekter på laks og sjøørret, og vurderinger av dagens regime. Dette har dessverre ikke regulanten vært interessert i på grunn av kostnadene som har blitt estimert fra forskernes side. Målet er nå at NVE i sin revisjonsprosess pålegger regulanten nødvendige undersøkelser for en endelig innstilling av revisjonen. Kunnskap om regulering og reguleringseffekter er stor, og samfunnet har investert mye penger i både kunnskapsutvikling og metoder for vurderinger. Da bør og må denne kunnskapsinvesteringen tas i bruk ved revisjonsprosesser. Namsen blir svært viktig i denne sammenheng. Både fordi de er et nasjonalt laksevassdrag og på grunn av den verdien dette vassdraget representerer i Norge og internasjonalt.


Industrianleggene

I Norge er det mange vannkraftanlegg som ikke har konsesjon eller konsesjonsbetingelser. Dette er ofte gamle anlegg med industritilknytning. Slike anlegg ble anlagt på en tid hvor fokuset på miljø var underordnet, og fokuset på industri og oppbygging av Norge kom først. I dag er det annerledes. Miljøvurderinger ved utbygginger har strenge krav til konsekvensutredninger hjemlet i Plan og Bygningsloven. I tillegg er kunnskapsgrunnlaget om miljøpåvirkninger på vann og vassdrag vært høyt. Ved anlegg uten konsesjon er det andre prosesser enn revisjon som vil være gjeldende. I Norge har vi en sentral lov som heter Vannressurs­loven. Hjemlet i §66 i denne, åpnes det opp for konsesjonsbehandling der miljøpåvirkningen er stor. Eksempler på slike anlegg er blant annet Nedre Fiskumfoss i Namsen og Hellefoss i Drammenselva. Norske Lakseelver arbeider også med slike saker.

I Hellefoss og Drammensvassdraget har NVE gjennomført en høringsrunde av søknaden til Hellefoss Kraft AS om videre produksjon av vannkraft. NVE stilte tidligere krav til regulanten om å søke konsesjon og krav til konsesjonsbehandling etter Vannressursloven §§66. Norske Lakseelver har bistått elveeierlagene med å utforme en høringsuttalelse. Dette har vært en nyttig prosess på flere måter. Blant annet gir det en mulighet for godt samspill mellom ulike elveeierlag i samme vassdrag med fokus på utfordringer for laks og sjøørret i vassdraget som helhet. Elveeierlagene får mulighet til å diskutere både utfordringer og løsninger utover sine egne ansvarsområder i elven. Samarbeidet har også skapt en god dialog med Fylkesmannen, og dermed et godt grunnlag for en god høring. NVE har nå mottatt høringsutspillet fra elveierlag og sportsfiskeforeninger i Drammensvassdraget, og man avventer endelig innstilling. Erfaringen med en slik prosess og konsesjonsbehandling av et konsesjonsfritt anlegg vil kunne være viktig for flere andre vassdrag i Norge.